Ytre høyre bruker Trumps oppskrift mot det svenske valget

STOCKHOLM: «Stoppa valfusket», står det på nettsiden omval2026.se. Svenskene oppfordres til å skrive under for et nytt valg «utan fusk och klanröster». Med «klanröster» menes stemmer som skal være avgitt under press fra familie- eller slektsnettverk.

Bakgrunnen er mistanken om stemmekjøp i Borlänge, en by i det sentrale Sverige. Den lokale saken har nå fått en politisk kampanje rundt seg. Kampanjen dreier seg om tilliten til hele det svenske valget.

Arrangørene sier selv at lovbrudd ikke er bevist. Samtidig advarer de om at valgresultater kan slutte å gjenspeile velgernes vilje hvis slike metoder får passere. Dermed brukes en lokal mistanke til å stille spørsmål ved hele valgordningen.

Kampanjen drives av Oikos, en konservativ tankesmie med forbindelser til Sverigedemokraterna (SD). SD er et parti på ytre høyre og et av Sveriges største. Mattias Karlsson, partiets tidligere gruppeleder og sentrale ideolog, sitter i rådet som leder Oikos’ ideologiske arbeid og opinionsvirksomhet. Oikos opplyser at organisasjonen selv eier, driver og finansierer kampanjen.

Partileder Jimmie Åkesson har også bedt Oikos om å analysere hvorfor SD gikk tilbake i valget. Han kunngjorde bestillingen på en pressekonferanse 18. september. Tankesmien skal altså både forklare partiets tilbakegang og drive en egen kampanje om valgfusk.

Oppskriften fra USA

Fremgangsmåten er kjent fra Donald Trump. Før valget i 2020 sådde han tvil om stemmegivningen. Han viste til påståtte hendelser med stemmesedler og sa at han var usikker på om valget kunne bli ærlig. Mens stemmene ble talt i november, hevdet han at ulovlige stemmer kunne stjele seieren fra ham. Enkelthendelser ble brukt som bevis mot hele systemet.

Kongresskomiteen som gransket angrepet på Kongressen 6. januar 2021, konkluderte senere med at Trump bevisst hadde spredt falske påstander om valgfusk. Etter komiteens vurdering ville han omgjøre valgresultatet og samle inn penger. Han fortsatte selv om hans egne rådgivere hadde tilbakevist påstandene.

Anklagene ga nederlaget en politisk funksjon. Tilhengerne fikk en kamp å fortsette. Motstandernes seier kunne presenteres som et tegn på at valgsystemet hadde sviktet.

I Sverige ser vi flere av de samme grepene. Det ble advart mot fusk før valget. Etter valget ble motstandernes velgere mistenkeliggjort. Og en kampanje holder spørsmålet om valgets troverdighet åpent.

Mistanken kom før stemmene

Allerede i august advarte SD-lokallagene i Mönsterås og Nyköping mot utbredt valgfusk. Velgerne ble oppfordret til å filme valgmedarbeidere hvis stemmesedler manglet. Hvis medarbeiderne ikke ville svare foran kamera, skulle velgerne true med politianmeldelse.

Innleggene inneholdt imidlertid feil. Det gjaldt reglene for stemmesedler og for hvem som kan hjelpe en velger bak stemmeskjermen. Det viste en gjennomgang fra Källkritikbyrån, en svensk faktasjekk-tjeneste. Mönsterås slettet innlegget og beklaget. Nyköping rettet teksten.

Oppfordringene ga likevel velgerne en bestemt forklaring på problemer i valglokalet: Noen kunne være i ferd med å fuske. Forskeren Andreas Jahrehorn Önnerfors sa til den svenske allmennkringkasteren SVT at praktiske feil på denne måten blir tolket som bevisst manipulering.

Når venstrestemmer blir mistenkelige

Etter valget ble også velgernes partivalg brukt som grunnlag for mistanke.

Tobias Andersson, SD-politiker og medlem av Riksdagen, viste til et valgdistrikt i Rosengård i Malmö, et område med mange innbyggere med innvandrerbakgrunn. Der fikk Socialdemokraterna og Vänsterpartiet til sammen over 90 prosent av stemmene.

I et intervju med avisen Svenska Dagbladet, gjengitt av nettstedet Omni, sa Andersson at det var «magstarkt att tro att det råder helt fria val». Det kan oversettes med «det er drøyt å tro at det hersker helt frie valg».

Stor oppslutning om bestemte partier er i seg selv ikke bevis på tvang eller stemmekjøp. Likevel brukte Andersson resultatet til å stille spørsmål ved om velgerne hadde stemt fritt. Venstresidens sterke støtte ble dermed et argument mot troverdigheten til stemmene den hadde fått.

Dette er et sentralt grep i fortellingen om et tvilsomt valg. Mistanken trenger ikke lenger bygge på noe som er observert i et valglokale. Den kan bygge på at velgerne har stemt annerledes enn høyresiden mener er troverdig.

Det kom fra Borlänge

Samtidig finnes det konkrete forhold som politiet undersøker. Sveriges Radio melder om 17 pågående etterforskninger av mulig valgfusk hos Riksenheten mot korruption, den nasjonale påtaleenheten for korrupsjonssaker. Borlänge er én av dem.

Politiets samlede oversikt viser 110 anmeldelser fram til 8. oktober. Mer enn to tredeler kom etter at mediene omtalte saken i Bergslagen, politiregionen der Borlänge ligger. Flere anmeldelser viser til medieoppslag, og flere kan gjelde samme hendelse, opplyser politiet. Antallet anmeldelser forteller derfor ikke hvor mange tilfeller av fusk som faktisk har skjedd.

Tallene kan likevel få en egen virkning. En omtalt mistanke utløser nye anmeldelser. Når antallet vokser, kan mistanken se større ut enn den er.

Önnerfors leder prosjektet Valkollen ved medieinstituttet Fojo. Han beskriver hvordan fortellingen om valgfusk har vokst etter valget. Ifølge hans analyse har den gått fra å mistenkeliggjøre minoritetsvelgere til å bruke lokale mistanker som grunnlag for å trekke hele valgets integritet i tvil. Oikos-kampanjen er et av eksemplene han viser til.

Den politiske virkningen er at motstandernes seier blir hengende under mistanke mens etterforskningene pågår. Her blir Trump-parallellen tydelig. Uavklarte enkeltsaker kan holde liv i en langt større anklage mot valget.

Underskriftene gir Oikos kontaktopplysninger

Alle som skriver under på omval2026.se, må oppgi navn og e-postadresse. Dermed samler Oikos inn en liste med kontaktopplysninger.

Ifølge kampanjens personvernerklæring kan opplysningene brukes til markedsføring av Oikos’ egne aktiviteter, kampanjer og digitale plattformer. Markedsføringen kan skje på e-post, telefon og SMS, og den forutsetter at den som har skrevet under, samtykker.

Underskriftene kan dermed få en annen bruk enn protesten mot det som angivelig skjedde i Borlänge. Oikos kan senere ta kontakt med de samme menneskene om andre saker.

Oppskrift på å endre utfallet av valg

En fremmed makt kan forsterke slike kampanjer for å hjelpe partier den ønsker ved makten. Falske kontoer kan spre svenske politikeres anklager om valgfusk og få utenlandsk påvirkning til å fremstå som svensk opinion. Påstander om at innvandrere jukser venstresiden til seier, kan mobilisere ytre høyres velgere og svekke motstandernes troverdighet. Samtidig kan mistilliten få andre til å bli hjemme på valgdagen. Målet er å påvirke både hvilke partier folk stemmer på, og hvem som møter ved urnene.