Washington presser Kyiv – Europa vil presse Putin

BRUSSEL/KYIV: En åpen konflikt om strategien for Ukraina vokste fram mellom Washington og europeiske hovedsteder søndag kveld.

USAs president Donald Trump ber Ukraina skifte president, krever stopp i angrepene mot russiske oljeraffinerier og hevder at Russland og Ukraina allerede har inngått en våpenhvile for energisektoren.

Europa går motsatt vei.

Tysklands utenriksminister Johann Wadephul sa søndag at veien til fred krever mer press på Vladimir Putin, ikke mindre. Tyskland vil fortsette støtten til Volodymyr Zelenskyj og holde fast ved sanksjonene mot Russland.

USA kan holde tilbake våpen

Konflikten ble skarpere da Financial Times rapporterte at amerikanske representanter har advart både Kyiv og europeiske regjeringer om at våpenanskaffelser og etterretningsstøtte kan bli rammet dersom Ukraina fortsetter angrepene mot russiske raffinerier.

Ifølge opplysningene kan også PURL-ordningen, der europeiske NATO-land betaler for amerikanske våpen til Ukraina, bli stanset.

Reuters har ikke bekreftet opplysningene uavhengig. Det hvite hus hadde søndag kveld heller ikke kommentert dem.

Hvis trusselen blir gjennomført, vil Washington bruke Europas avhengighet av amerikanske våpen som pressmiddel mot Kyiv. Det vil samtidig ramme en strategi europeiske land har brukt gjennom hele krigen: å svekke Russlands evne til å finansiere videre angrep.

Europa vil ramme russiske inntekter

Europeiske regjeringer har de siste månedene arbeidet for sterkere sanksjoner mot russisk energi, skyggeflåten og finanssektoren. Norge, Sverige, Danmark og Island har også holdt fast ved at russiske energiinntekter må reduseres.

Det står i direkte kontrast til Trumps nye kurs.

USA har åpnet for russiske dieselleveranser samtidig som Trump presser Ukraina til å stanse angrepene mot russiske raffinerier. Raffineriene er blant målene Kyiv har brukt for å ramme russisk energiproduksjon og krigsøkonomi.

Norden er tydelige

I Norge har utenriksminister Espen Barth Eide gått tydelig ut mot den amerikanske dieselavtalen. Han sier Norge arbeider for å øke det økonomiske presset på Russland slik at landet blir «mindre interessert i å krige, og mer interessert i å forhandle». USAs beslutning går «i motsatt retning», sier Eide. Statsminister Jonas Gahr Støre er blitt bedt om å kommentere Trumps angrep på Zelenskyj, men Statsministerens kontor ønsket lørdag kveld ikke å kommentere saken.

I Sverige sier statsminister Ulf Kristersson at regjeringen beklager avtalen mellom USA og Russland fordi energiinntektene er sentrale for den russiske krigskassen. Han sier presset på Russland nå må økes og støtten til Ukraina styrkes. Jeg finner søndag kveld ingen tilsvarende offentlig uttalelse fra utenriksminister Maria Malmer Stenergard om Trumps siste utspill mot Zelenskyj.

I Danmark advarer utenriksminister Lars Løkke Rasmussen mot at avtalen kan gi Russland nye inntekter til krigen. «I EU har vi lagt et stort arbeid i harde sanksjoner og i å redusere avhengigheten av russisk energi, og det arbeidet må ikke undergraves», sier han. Danmark vil fortsatt presse russisk økonomi og støtte Ukraina. Jeg finner foreløpig ingen ny offentlig kommentar fra statsminister Mette Frederiksen til Trumps krav om ny ukrainsk president.

I Finland kaller statsminister Petteri Orpo dieselavtalen en «forferdelig skuffelse». Han sier den bryter opp sanksjonspresset og tilfører penger til Putins krigskasse. President Alexander Stubb snakket både lørdag og søndag med Zelenskyj om de nye russiske energiinntektene og den varslede energivåpenhvilen. Jeg finner søndag kveld ingen ny offentlig uttalelse fra utenriksminister Elina Valtonen om Trumps krav om å erstatte Zelenskyj.

På Island har utenriksminister Þorgerður Katrín Gunnarsdóttir gått lengst i å kommentere hele utviklingen. Hun uttrykker skuffelse både over Trumps avtale med Putin og over uttalelsen om at Ukraina trenger en ny president. Hennes budskap er at sanksjonene mot Russland heller burde skjerpes. Jeg finner ingen offentlig uttalelse søndag kveld fra statsminister Kristrún Frostadóttir om denne konkrete konflikten.

Zelenskyj svarer Washington

Trump gikk søndag enda lenger og sa at Ukraina trenger en ny president som kan inngå en avtale med Russland.

Zelenskyj svarte at ukrainere selv skal velge landets leder. Han sa samtidig at Ukraina kan gjennomføre valg dersom Putin først godtar 60 dagers full våpenhvile.

Samtidig var det fortsatt uklart om Trumps kunngjorte energivåpenhvile eksisterte. Zelenskyj sa at han ventet på detaljer fra USA. Russland hadde heller ikke bekreftet avtalen, og russiske angrep mot ukrainsk energiinfrastruktur fortsatte søndag.

Dermed har spørsmålet om hvordan krigen skal avsluttes utviklet seg til en stadig tydeligere transatlantisk konflikt: Europa vil øke kostnaden for Putin. Washington øker presset på Zelenskyj.