Von der Leyen vil kutte all russisk gass innen nyttår

STRASBOURG: EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen varslet tirsdag 6. oktober en kraftig framskynding av EUs energibrudd med Russland.

– I dag har importen av russisk gass falt fra 45 til 12 prosent. Vi skal redusere den til null innen utgangen av året, sa hun i Europaparlamentet.

Hvis dette gjennomføres, flyttes det endelige bruddet fram med rundt ni måneder. Den vedtatte EU-planen innebærer at all russisk LNG skal være ute fra 1. januar 2027, mens langsiktige kontrakter for rørgass kan løpe til 30. september 2027, eller til 1. november dersom målene for gasslagrene ikke er nådd.

Den siste russiske gassen går østover

EU kjøper langt mindre russisk gass enn før invasjonen av Ukraina. I 2021 sto Russland for rundt 45 prosent av unionens gassimport. Andelen ligger nå rundt 12 prosent.

Den gjenværende rørgassen går i stor grad til Sentral- og Øst-Europa.

Ungarn, Slovakia og Hellas har fortsatt langsiktige kontrakter knyttet til russisk rørgass. For Ungarn og Slovakiahandler spørsmålet også om geografi. Begge landene ligger langt fra Europas store LNG-terminaler og har gjennom flere tiår bygget energisystemene rundt rørledninger fra øst.

Det er derfor disse landene som vil merke en framskynding sterkest.

EU-landene mottok rundt 36 milliarder kubikkmeter russisk gass i 2025. Litt over 15 milliarder kubikkmeter russisk rørgass gikk til Sentral- og Øst-Europa.

I et europeisk gassmarked på flere hundre milliarder kubikkmeter er volumet mulig å erstatte.

Utfordringen ligger i å få riktig gass til riktig sted.

Nye rør og LNG-terminaler gjør det mulig

Europa har brukt årene etter 2022 til å bygge om energisystemet.

LNG-terminaler i Polen, Kroatia og Hellas er utvidet. Nye forbindelser mellom Polen og Slovakia, Ungarn og Slovakia og videre mot Romania har gjort det lettere å sende gass på tvers av regionen.

LNG-kapasiteten i Sentral- og Øst-Europa nærmet seg 35 milliarder kubikkmeter i året ved utgangen av 2025.

Det betyr at infrastrukturen nå kan håndtere langt større mengder gass fra andre leverandører enn Russland.

USA har samtidig blitt en av Europas største gassleverandører. Norge leverte 89,3 milliarder kubikkmeter til EU i 2025, mens USA leverte 75,6 milliarder.

Norge står dermed sentralt dersom von der Leyen gjennomfører framskyndingen.

Norge leverer

Norge dekker rundt 30 prosent av gassforbruket i EU og Storbritannia og har overtatt rollen Russland tidligere hadde som Europas viktigste rørgassleverandør.

Gassco meldte 1. oktober at det norske transportsystemet er klart for høye leveranser gjennom vinteren.

Samtidig ligger norsk produksjon allerede på et høyt nivå. Et fullstendig russisk bortfall kan derfor vanskelig erstattes med norsk gass alene.

Europa må hente volumene fra flere steder: amerikansk LNG, Algerie, Aserbajdsjan og andre LNG-produsenter. Gasslagrene blir samtidig viktige gjennom vinteren.

Det gjør tidspunktet von der Leyen har valgt spesielt krevende.

Gasslagrene går inn i vinteren på 73 prosent

EUs gasslagre ligger nå rundt 73 prosent fulle.

Tyskland ligger rundt 59 prosent. Slovakia ligger rundt 56 prosent.

Samtidig har europeiske gasspriser steget kraftig gjennom året. Uroen rundt Hormuz har rammet LNG-forsyninger fra Qatar og De forente arabiske emirater og skapt ny usikkerhet i markedet.

EU vil dermed forsøke å avslutte den siste russiske rørgassen samtidig som verdensmarkedet for gass er under press.

Det gir von der Leyens energiutspill en sikkerhetspolitisk dimensjon.

«Hvert elektron» skal redusere avhengigheten

Von der Leyen brukte store deler av talen til å forklare hvordan hun vil gjøre Europa mindre sårbart.

– Hvert elektron med ren energi som vi produserer og bruker her i EU, er energi vi slipper å importere fra ustabile globale markeder, sa hun.

Hun viste til at europeiske gasspriser har steget rundt 140 prosent siden slutten av februar, mens dieselprisene er doblet.

Regningen for importert fossil energi har samtidig økt med rundt 100 milliarder euro.

Kommisjonens svar er mer strømproduksjon i Europa, raskere nettutbygging og sterkere samordning av energikjøp.

EU installerte mer enn 80 gigawatt ny fornybar kapasitet i fjor. Rundt seks ganger så mye kapasitet venter på nettilknytning.

Von der Leyen vil derfor presse fram raskere utbygging av strømnettet og omtrent doble elektrisitetens andel av Europas sluttforbruk fram mot 2040.

Kommisjonen beregner at dette kan kutte Europas fossilimport med rundt 260 milliarder euro hvert år.

Orbán kan bli stemt ned

Den største politiske motstanden kommer fra Ungarn og Slovakia.

Begge land stemte mot EUs vedtak om utfasing av russisk gass. Bulgaria avsto. De øvrige 24 medlemslandene stemte for.

Vedtaket ble fattet med kvalifisert flertall.

Det betyr at Ungarns statsminister Viktor Orbán og den slovakiske regjeringen kan bli stemt ned dersom Kommisjonen legger fram et forslag om å flytte sluttdatoen fra høsten 2027 til årsskiftet 2026–27.

Von der Leyen trenger dermed bred støtte blant medlemslandene og Europaparlamentet, mens Ungarn og Slovakiamangler et individuelt veto i denne prosessen.

Europa har allerede bygget mye av infrastrukturen som gjør bruddet mulig.

Nå velger von der Leyen tidspunktet: midt foran vinteren, med pressede gassmarkeder og den siste russiske energiforbindelsen til EU fortsatt åpen