Vi må våge å kalle Trump en fare for demokratiet

Den 18. september 2026 bestemte Donald Trump at mediene CNN, MS NOW og Politico skulle utestenges fra Det hvite hus i Washington. Dagen etter ble journalister nektet adgang. Begrunnelsen var «fake news». Presidenten straffer redaksjoner fordi han misliker det de publiserer.

I februar 2025 ble Associated Press utestengt fra blant annet Det ovale kontor fordi byrået fortsatt brukte navnet Mexicogolfen. Presidenten forsøkte å bestemme redaksjonens språkbruk.

Dette strider mot grunnlovens pressefrihetsvern. Domstolene må avgjøre lovligheten av den nye utestengingen. Vi trenger likevel ingen dom for å kritisere maktbruken.

Norden må forsvare pressefriheten

National Press Clubs president Mark Schoeff fordømte utestengingen 18. september 2026. Internasjonalt dokumenterer Reportere uten grenser tilbakegangen. I pressefrihetsindeksen for 2026 ligger USA på 64. plass, Norge først, Danmark fjerde, Sverige femte og Finland sjette.

I Norge gir offentleglova, som trådte i kraft 1. januar 2009, som hovedregel alle innsyn i forvaltningens saksdokumenter. Journalister kan undersøke beslutninger.

I Ungarn undertegnet president Katalin Novák suverenitetsloven 20. desember 2023. Kontrollorganet loven opprettet, ble brukt til svertekampanjer mot journalister under Viktor Orbáns styre. Norske myndigheter må tørre å kritisere angrepene på pressefriheten overfor både Budapest og Washington.

Putins regime har knust den frie pressen

Under Vladimir Putins regime trådte russiske lover mot angivelig falsk informasjon om militæret i kraft 4. mars 2022, med fengselsstraffer på opptil 15 år. Den 30. november 2023 stemplet russisk høyesterett i Moskva den såkalte internasjonale LHBT-bevegelsen som ekstremistisk.

Min kritikk retter seg mot Putins regime, ikke det russiske folket. Russiske journalister, demokratiaktivister og krigsmotstandere som krever frihet og fred, fortjener vår støtte. Vi må ikke gjøre dem ansvarlige for regimets undertrykking.

Når vi kritiserer Putins inngrep i pressefriheten, må vi også kritisere Trumps. Omfanget er forskjellig. Prinsippet må være det samme.

Forskningsmidler som pressmiddel

Den 29. januar 2025 undertegnet Trump i Washington en ordre om å fjerne føderal støtte til skoleundervisning administrasjonen definerte som skadelig ideologi. Samtidig fremmet han patriotisk undervisning. Jeg vil ikke at presidentens overbevisning skal styre undervisningen.

Den 7. mars 2025 kansellerte administrasjonen rundt 400 millioner dollar til Columbia University i New York, begrunnet med håndteringen av antisemittisme.

Den 11. april krevde administrasjonen endringer i ledelse, ansettelser og studentopptak ved Harvard i Cambridge, Massachusetts. Universitetspresident Alan Garber avviste kravene 14. april. Samme dag varslet administrasjonen frysing av 2,2 milliarder dollar i forskningsmidler.

Dommer Allison Burroughs i Boston kjente finansieringsinngrepene ulovlige 3. september 2025.

Historien gir konkrete advarsler

Hitlers regime begynte å avvikle pressefriheten i Tyskland i 1933. Mussolinis regjering innførte undertrykkende pressetiltak i Italia i 1924–1925. Francos regime vedtok Spanias presselov 22. april 1938.

Vi må reagere før diktaturet er etablert. Vi må ta de tydelige tegnene fra historien på alvor. Hvis demokratiet faller er det sjelden noen enkel vei tilbake.

Kongressen i Washington ble stormet 6. januar 2021. Granskningskomiteen dokumenterte i desember 2022 Trumpsforsøk på å omgjøre valgresultatet og manglende inngripen under angrepet. Hans omfattende benådninger 20. januar 2025 forsterker bekymringen.

Kvinner, menneskerettigheter og vårt ansvar

Den 14. november 2025 kalte Trump journalisten Catherine Lucey fra Bloomberg «piggy» om bord på Air Force One etter spørsmål om Epstein-dokumentene. Kvinnelige journalister skal kunne stille spørsmål uten å bli ydmyket.

Den 4. februar 2025 beordret Trump i Washington avsluttet deltakelse i FNs menneskerettighetsråd og forbud mot UNRWA-finansiering. Jeg ser en president som svekker institusjoner USA tidligere har støttet. Kontrasten til landets uttalte forsvar for menneskerettigheter, likestilling og pressefrihet er smertefull.

Norge og USA undertegnet Atlanterhavspakten i Washington 4. april 1949, med demokrati, frihet og rettsstat som grunnlag. USA er vår viktigste sikkerhetspolitiske allierte.

Trump er en risikofaktor for demokratiet. Vi må alle stå opp for friheten og lære av historien. Pressefriheten og fri tilgang til kunnskap er første skanse.