Vi bygger dronehæren

Framtidens krig kom med propeller. Nå beveger maskinene seg også over havbunnen og langs bakken, mens fabrikkene forbereder neste leveranse.

I filmskaper George Lucas’ Star Wars-univers strømmer droidehærene ut av fabrikkene. Dagens dronekappløp gir forestillingen en gjenkjennelig form: Våpen produseres i stort antall, forbedres gjennom krigserfaring og får programvare som kan overta stadig flere oppgaver. Dronehæren vokser fram som et samspill mellom fabrikker, operatører og maskiner.

Høsten 2026 er Ukraina et sentrum for denne omstillingen. Langs fronten gjør små droner soldaters bevegelser synlige og forsyningsveier farlige. Bak fronten konkurrerer produsentene om å erstatte tapte våpen og forbedre dem før motstanderen finner effektive mottiltak. Utviklingen trekker russiske våpenfabrikker, kinesiske teknologiselskaper, israelske forsvarsprodusenter og europeisk bilindustri inn i et internasjonalt kappløp.

Forskjellen mellom fjernstyring og selvstendighet er avgjørende. En operatør kan styre dronen gjennom kameraet, mens mer avanserte systemer kan navigere og samordne bevegelser selv. Når programvaren også får oppgaver knyttet til identifisering og angrep på mål, blir spørsmålet skarpere: Hvem bestemmer når maskinen skal drepe?

Ukraina kobler fronten til fabrikken

Ved fronten styrer operatører små angrepsdroner gjennom direktesendte bilder fra kameraet om bord. De kalles FPV-droner, etter det engelske uttrykket first-person view, som beskriver operatørens utsyn gjennom kameraet. Teknologien gjør presisjonsangrep tilgjengelige for små avdelinger, mens rekognoseringsdroner finner mål og følger bevegelser.

Ukrainas forsvarsdepartement opplyste 22. september 2026 at det hadde godkjent 650 dronesystemer siden nyttår. Blant dem var 231 med fiberoptisk styring og 42 avskjæringssystemer. Tallene gjelder godkjente modeller og viser bredden i utviklingen. Fiberoptisk styring fører kontrollsignalene gjennom kabel og beskytter forbindelsen mot radioforstyrrelser, mens operatøren fortsatt styrer dronen.

Tre dager senere meldte departementet at militære avdelinger hadde bestilt over 590 000 droner gjennom den statlige markedsplassen Brave1 Market siden årets begynnelse. Avskjæringsdroner var den mest bestilte kategorien. Krigen skaper dermed et omfattende marked for våpen som skal ødelegge andre droner.

Markedsplassen gir produsentene tilbakemeldinger om hvordan utstyret fungerer. Erfaringer fra fronten kan påvirke neste leveranse, slik at utvikling og produksjon foregår parallelt. En bedre drone utløser behovet for bedre dronevern. Dronevernet driver fram neste drone.

Russland bygger kapasitet for vedvarende angrep

Russlands droneindustri har vokst gjennom samarbeid med Iran. Amerikanske eksportkontrollmyndigheter har beskrevet landenes arbeid med å etablere produksjon av den iranske angrepsdronen Shahed-136, kjent som Geran-2 i russisk tjeneste, i industriområdet Alabuga i Tatarstan. Samarbeidet har gitt Russland tilgang til teknologi og produksjonskompetanse.

Produksjonen omfatter nå også raskere, jetdrevne modeller. I et svar publisert av det ukrainske forsvarsmediet Militarnyi 12. august 2026 anslo Ukrainas militære etterretningstjeneste at Russland produserte omkring 3 000 Geran-4 og Geran-5 til sammen per måned, med serieproduksjon i Alabuga. Tallet er et etterretningsanslag fra en krigførende part og må vurderes med den usikkerheten.

For Geran-5 oppgir tjenesten en marsjfart på 450–600 kilometer i timen og et stridshode på 90 kilo. Høyere fart forkorter luftvernets reaksjonstid. Stor produksjon kan samtidig gjøre det mulig å opprettholde angrep som tærer på forsvarerens personell, materiell og ammunisjon.

Oppbyggingen omfatter også kompetanse. Det statlige industrikonsernet Rostec opplyste 27. august 2026 at omkring 13 av konsernets industrigrupper arbeidet med ubemannede systemer og produserte over 20 typer til sivile, militære og kombinerte formål. Meldingen gjaldt en ny utdanning for utviklere av slike systemer. Bak dronehæren bygges dermed et apparat for både produksjon og rekruttering.

Kinesiske selskaper knyttes til komplette våpen

Kinas rolle omfatter både komponentforsyning og samarbeid om angrepsdroner. USAs finansdepartement innførte 17. oktober 2024 sanksjoner mot selskaper og personer knyttet til dronen Garpiya. Departementet beskrev utvikling ved hjelp av eksperter i Kina og produksjon ved kinesiske fabrikker i samarbeid med russiske forsvarsbedrifter, før overføring til Russland.

Den amerikanske redegjørelsen knytter motorprodusenten Xiamen Limbach Aircraft Engine og leverandøren Redlepus Vector Industry til det russiske mellomleddet TSK Vektor og våpenprodusenten Kupol. Dette er amerikanske myndigheters anklage om en organisert produksjonskjede for komplette våpensystemer.

Kinas utenriksdepartements talsperson Mao Ning avviste anklagene dagen etter og viste til landets eksportkontroll og motstand mot militær bruk av sivile droner. Selskapers medvirkning og kinesiske myndigheters ansvar krever derfor hver sin dokumentasjon.

Dronehæren har internasjonale komponenter

Forsyningskjedene strekker seg også inn i vestlig industri. I Geran-5 har ukrainsk etterretning identifisert motor fra kinesiske Telefly, kommunikasjonsmodul fra kinesiske Xingkay Tech, elektronikk fra amerikanske Texas Instruments og CTS Corporation, samt en transistor fra tyske Infineon Technologies. Ett russisk våpen samler dermed teknologi fra flere sentrale industriland.

Mønsteret har vært kjent lenge. Den britiske forsvars- og sikkerhetstenketanken Royal United Services Institute (RUSI) identifiserte i rapporten Silicon Lifeline fra 2022 450 forskjellige utenlandske komponenter i 27 russiske militære systemer. Minst 318 stammet fra amerikanske selskaper. Undersøkelsen omfattet flere våpentyper og viste en bred avhengighet av utenlandsk elektronikk.

Komponentfunnene reiser spørsmål om kontrollen med distribusjonskjedene. En rapport fra flertallsstaben i det amerikanske Senatets faste undersøkelsesunderkomité kritiserte i september 2024 eksportkontrollarbeidet hos halvlederprodusentene Intel, AMD, Analog Devices og Texas Instruments. Rapporten pekte blant annet på mangelfull oversikt over hvor produktene endte.

Texas Instruments opplyser at selskapet stanset salg til Russland og Belarus i februar 2022, og betegner senere leveranser til Russland som uautoriserte. Komponentfunn viser hvilke produkter våpnene inneholder, mens produsentenes kjennskap og ansvar må undersøkes gjennom salgsdokumenter, mellomledd og kontrollrutiner. Den samme bevisstandarden må gjelde amerikanske, europeiske og kinesiske selskaper.

Tilgangen på slike deler påvirker også Europas opprustning. En fabrikk kan være klar til å produsere, mens leveransene av nøkkelkomponenter avgjør hvor mange droner som faktisk kommer ut. Forsyningssikkerhet blir dermed en del av forsvarsevnen.

Kina lar maskinene samarbeide

Forestillingen om en maskinhær kommer nærmere når dronene får evne til å løse oppgaver sammen. Den kinesiske statskringkasteren China Central Television (CCTV) viste 25. mars 2026 en demonstrasjon av Atlas, utviklet av det statlige teknologikonsernet China Electronics Technology Group Corporation (CETC).

Ifølge kringkasteren kan ett utskytingskjøretøy bære 48 droner, mens én operatør kan håndtere opptil 96. Systemet beskrives som en kombinasjon av rekognosering, elektronisk krigføring og angrep. Dronene skal kunne dele informasjon og justere posisjonene sine, slik at de opptrer som en dronesverm.

Opptak fra et testområde viste det kringkasteren omtalte som automatisk identifisering og angrep på et kommandokjøretøy. Demonstrasjonen viser utviklingsretningen, mens påliteligheten under reelle kampforhold fortsatt krever dokumentasjon. Forstyrrelser, skader og sivile i nærheten stiller andre krav enn et kontrollert forsøk.

Dersom teknologien blir robust og rimelig, kan færre operatører håndtere flere våpen. Det kan gi mindre avdelinger større slagkraft og forkorte tiden mellom observasjon og angrep. Overgangen fra å styre hver bevegelse til å gi maskinene oppdrag gjør samtidig testing, målidentifisering og menneskelig kontroll stadig viktigere.

Israel kobler krigserfaring til eksport

Den israelske droneindustrien viser hvordan militær bruk også blir et salgsargument. Forsvarsprodusenten Israel Aerospace Industries (IAI) utvikler blant annet Harop, en angrepsdrone som kan oppholde seg over et område mens den søker etter mål. Produsenten framhever menneskelig kontroll og muligheten til å avbryte angrepet.

Forsvarsselskapet Elbit Systems produserer de større dronene Hermes 450 og Hermes 900, som brukes til langvarig overvåking og innhenting av informasjon. Selskapet markedsfører Hermes 450 som kamputprøvd. Disse systemene viser bredden i droneindustrien, fra små engangsvåpen til fly som utfører oppdrag over lengre tid.

Israels forsvarsdepartement oppga 2. juni 2026 at nye forsvarseksportkontrakter i 2025 utgjorde 19,2 milliarder dollar. Kategorien droner og ubemannede fly sto for fire prosent, mens Europa mottok 36 prosent av den samlede kontraktsverdien. Tallene gjelder inngåtte avtaler på tvers av forsvarsindustrien.

Departementet knyttet eksportframgangen til våpensystemenes operative bruk. Forsvarsminister Israel Katz viste uttrykkelig til militære operasjoner i Gaza, Libanon, Iran og Jemen. Når krigserfaring brukes til å fremme våpensalg, blir sivile konsekvenser, eksportkontroll og kjøperlandenes ansvar en del av industrihistorien.

Israel utvikler også beskyttelse mot droner. Forsvarsdepartementet samlet i oktober 2024 etablerte produsenter og oppstartsbedrifter til forsøk med nye avskjæringssystemer, med mål om rask utvikling og produksjon. Etterspørselen vokser dermed på begge sider av kappløpet: Våpenindustrien skal levere både angrepet og beskyttelsen.

Bilfabrikkens metoder flyttes inn i krigen

Masseproduksjonen gir parallellen til Star Wars et håndfast innhold. Den franske bilprodusenten Renault samarbeider med forsvarsselskapet Turgis Gaillard om dronen Chorus. Renault opplyste 10. februar 2026 at fabrikken i Le Mansskulle montere dronene, med mulighet for å bygge kapasitet til 600 enheter i måneden på under ett år.

Sammen med forsvarsteknologiselskapet Thales har Renault også forenklet angrepsdronen Toutatis, slik at den krever færre komponenter og festepunkter. Selskapene sikter mot kapasitet til 1 000 droner i måneden, med planlagt produksjonsstart i 2027. Begge prosjektene beskriver kapasitetsmål, mens bestillinger og leveranser avgjør den militære virkningen.

Det industrielle gjennombruddet ligger også i produksjonsmetoden. En drone som kan bygges raskt og oppgraderes mellom leveransene, kan få stor militær verdi. For systemer som brukes flere ganger, blir enkelt vedlikehold og reparasjon også viktig. Fabrikken må kunne endre produktet samtidig som produksjonen fortsetter.

Europa kobler ukrainsk erfaring til egne fabrikker

EU-kommisjonen holdt 11. september 2026 det første møtet i dronealliansen mellom Den europeiske union (EU) og Ukraina, med 18 grunnleggende medlemmer. Forsvars- og romkommissær Andrius Kubilius etterlyste utviklingssykluser målt i uker. Målet er å koble ukrainsk kamperfaring tettere til europeisk industri.

Finansieringen inngår i en bredere opprustning. Låneordningen Security Action for Europe (SAFE) har en ramme på 150 milliarder euro til forsvarsanskaffelser, der droner og systemer for dronebekjempelse er blant formålene. Nasjonale prioriteringer og kontrakter avgjør hvor stor del som går til disse våpnene.

I Norden omfatter utviklingen både militær slagkraft og overvåking av store havområder, grenser og infrastruktur. Landene kombinerer egen teknologiutvikling med utenlandske anskaffelser og samarbeid med Ukraina. Her får den ubemannede teknologien også oppgaven med å beskytte forbindelsene som sivile samfunn er avhengige av.

German Heron TP under den første dansk-tyske testflygingen med en militær drone av denne størrelsen i dansk luftrom. Dronen har et vingespenn på 26 meter og ble fjernstyrt fra Tyskland under flygingen over Jylland. Foto: Forsvaret Danmark.

Norge utvikler droner for havbunnen

Norge har gjennom flere tiår utviklet undervannsdroner for sivile og militære oppgaver. Teknologiselskapet Kongsberg Discovery og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har samarbeidet om Hugin, en familie av autonome undervannsfarkoster. De følger planlagte oppdrag og samler detaljerte data til kartlegging, leting etter miner og inspeksjon av infrastruktur.

Kabler og rørledninger gjør havbunnen til en del av samfunnets sikkerhet. Ifølge produsenten kan Hugin følge infrastrukturen og kartlegge omgivelsene. Gjentatte undersøkelser gir et sammenligningsgrunnlag som kan gjøre skader og nye gjenstander lettere å oppdage. Funnene må deretter vurderes for å fastslå hva som har skjedd.

I mai 2025 meldte Sjøforsvaret at Kystvakten hadde fått en containerbasert løsning som gjør det mulig å sette ut, hente inn og vedlikeholde Hugin fra fartøy. Dette utvider bruken fra kystnære operasjoner til oppdrag i åpne havområder. Myndighetene får dermed bedre mulighet til å undersøke infrastrukturen som energi og kommunikasjon er avhengig av.

Forskningsmiljøene bygger videre på teknologien. Kongsberg Discovery kunngjorde 24. september 2026 at Norsk havteknologisenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) anskaffer en Hugin 6000, konstruert for operasjoner ned til 6 000 meters dyp. Universitetet knytter anskaffelsen til videreutvikling av autonome fartøy og beskyttelse av undersjøisk infrastruktur.

For beredskapen ligger verdien i å kombinere undervannsdata med kunnskap om skipstrafikk og tidligere undersøkelser. En registrert endring på havbunnen kan da gi grunnlag for målrettet inspeksjon og raskere avklaring.

Andøya blir base for overvåking i nord

Over havoverflaten planlegger Norge langtrekkende droner med base på Andøya for vedvarende overvåking av havområdene i nord. Forsvarsminister Tore O. Sandvik opplyste til Stortinget 6. januar 2026 at Luftforsvaret hadde ansatt personell til satsingen og planla opplæring i Storbritannia. Samarbeidet skal bygge kompetanse og erfaring før den norske kapasiteten etableres.

Forskning skal støtte den operative utviklingen. Stortingets utenriks- og forsvarskomité støtter en forskningsavdeling ved FFI i Tromsø og ønsker stillinger på Andøya knyttet til droner og rombaserte kapasiteter. Komiteen viser uttrykkelig til Ukrainas erfaringer med rask teknologisk omstilling.

Norske myndigheter kunngjorde dessuten i april 2026 avtaler om produksjon av ukrainske droner i Norge. Satsingene knytter sammen forskning, industri og militære brukere, mens produksjonsstart og leveranser avgjør hvor raskt samarbeidet gir ny kapasitet.

Sverige kobler overvåking til angrep

I Sverige knyttes rekognosering og angrep tettere sammen. Den svenske materiellmyndigheten Försvarets materielverk (FMV) kunngjorde 19. august 2026 kjøp av et dronesystem fra den danske produsenten Nordic Wing. Rekognoseringsdronen Astero skal finne mål og sende informasjon videre, mens angrepsdronen Raptor 2 kan bekjempe dem. Systemene bruker felles programvare, og levering er planlagt til andre kvartal 2027.

Anskaffelsen omfatter også simulatorer og verkstedutstyr, slik at opplæring og vedlikehold følger våpnene. Det nordiske samarbeidet gjelder dermed en sammenhengende løsning fra observasjon til militær virkning, med støtte til avdelingenes arbeid i felt.

Sverige utvikler samtidig større ubemannede undervannsfarkoster. Forsvarsprodusenten Saab inngikk i august 2025 en utviklingskontrakt med FMV om en farkost som skal bære sensorer og bidra til overvåking av infrastruktur på havbunnen. Prosjektet bygger på selskapets autonome styringssystem Autonomous Ocean Core og skal gi operatørene bedre informasjon om aktivitet under overflaten.

Danmark bygger industri og arktisk overvåking

Danmark er både leverandør av mindre militære droner og kjøper av store overvåkingssystemer. Danske myndigheter kunngjorde 22. juli 2025 en avtale om fire MQ-9B SeaGuardian fra den amerikanske produsenten General Atomics Aeronautical Systems. Dronene skal styrke overvåkingen i Arktis og Nord-Atlanteren, der store avstander gjør rekkevidde og utholdenhet særlig viktig.

Hjemme utvikles samarbeidet mellom forsvar, forskning og næringsliv rundt dronemiljøet i Odense. Testsenteret UAS Denmark, som arbeider med ubemannede luftfartssystemer, samarbeider med Syddansk Universitet og det danske forsvaret. Senteret tilbyr også arktisk testing i Kangerlussuaq på Grønland, slik at teknologi kan prøves under forhold som ligner dem den skal brukes i.

Små droner for militære avdelinger og store systemer for havovervåking stiller forskjellige krav. Begge trenger sikre kommunikasjonsforbindelser, opplærte operatører og pålitelige sensorer. Testmiljøene blir derfor en viktig forbindelse mellom utvikling og praktisk bruk.

Finland kobler droneproduksjon til grensevern

Finland utvider samarbeidet med Ukraina om teknologi og produksjon. Finlands president Alexander Stubb og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj undertegnet 23. september 2026 en avtale som skal legge til rette for teknologioverføring, forskning og felles droneproduksjon. Ifølge Finlands forsvarsdepartement skal avtalen også gjøre administrative prosesser enklere.

Avtalen følger opp industriens egne initiativer. Det finske forsvarsselskapet Patria inngikk 23. august en intensjonsavtale med den ukrainske droneprodusenten General Cherry, med sikte på produksjon i Finland. Ukrainske erfaringer fra fronten kan dermed bli en del av finsk produktutvikling og produksjonskompetanse.

Samtidig utvikles teknologi for å oppdage fremmede droner. Den finske grensevakten kunngjorde i mai 2026 et forsøk i Sørøst-Finland sammen med teleselskapet Elisa og teknologiselskapet Sensofusion. Forsøket kombinerer Sensofusions identifikasjonsteknologi med Elisas digitale infrastruktur og skal gi grensevakten bedre informasjon om droneaktivitet. Den kunngjorte forsøksperioden løper til 30. september 2026.

Grensevakten understreker behovet for flere teknologier som utfyller hverandre. Erfaringene kan også være relevante for flyplasser, havner og andre steder der myndighetene må kunne oppdage og vurdere droneaktivitet.

Island prøver langtrekkende overvåking til havs

På Island viser kystvaktens arbeid hvordan droner kan styrke sivile myndigheters oversikt til havs. Sommeren 2026 ble en langtrekkende Tekever AR5 brukt til maritim overvåking og andre kystvaktoppgaver fra flyplassen ved Höfn. Flysikringstjenesten Avians omtalte det avsluttede prosjektet 10. september.

Tjenesten ble levert gjennom Det europeiske sjøsikkerhetsbyrået (EMSA) under den islandske kystvaktens oppdragsledelse. Mannskap fra den portugisiske droneprodusenten Tekever opererte flyet via satellittforbindelse. Prosjektet viser hvordan et nordisk land kan bygge erfaring med droneovervåking gjennom internasjonalt samarbeid.

Fabrikken blir en del av kampkraften

Masseproduksjon kan gjøre presisjonsangrep tilgjengelige for flere aktører. Små stater og væpnede grupper kan få kapasiteter som tidligere krevde større budsjetter. Hvor langt dette går, avhenger av pris, komponenttilgang, opplæring og mottiltak.

Stormakter kan på sin side bruke industrien til å opprettholde angrep over lange perioder. For forsvareren blir økonomien avgjørende: Gjentatte angrepsbølger binder personell, sliter på materiell og forbruker ammunisjon. Beskyttelsen må være effektiv til en kostnad som tåler gjentakelse.

Ukrainas store etterspørsel etter avskjæringsdroner illustrerer dette behovet. Når angrepsvåpnene endrer fart, styring og framgangsmåte, må også forsvaret forbedres og produseres raskt. Kappløpet omfatter dermed både evnen til å ramme og evnen til å holde samfunnet og styrkene i gang.

Samtidig understreker RUSI at dronenes virkning avhenger av samspillet med artilleri, luftvern, elektronisk krigføring og øvrige styrker. Dronehæren trenger mennesker som planlegger oppdrag, vedlikeholder utstyret og vurderer informasjonen. Fabrikkens kapasitet må følges av militær kompetanse.

Menneskene lever under maskinene

I Star Wars følger publikum enkeltmennesker gjennom kriger der hærer produseres og erstattes. I Ukraina gir dokumentasjonen av sivile tap denne kontrasten et konkret alvor.

FNs menneskerettighetsovervåking i Ukraina dokumenterte minst 395 drepte og 2 635 skadde sivile etter angrep med kortrekkende droner fra februar 2022 til april 2025. Av de registrerte drepte og skadde var 89 prosent rammet av russiske angrep i ukrainskkontrollert territorium.

Rapporten beskriver angrep mot mennesker på busser og sykler, hjelpearbeidere og tydelig merkede ambulanser. Frykten begrenser bevegelsesfriheten og tilgangen til helsehjelp, samtidig som kommunale ansatte får vanskeligere arbeidsforhold. Dronene påvirker dermed hele lokalsamfunn.

Presisjon gir operatørene større mulighet til å velge mål, mens beskyttelsen av sivile avhenger av hvordan våpnene brukes. Mer automatisering gjør dette spørsmålet enda viktigere: Feilidentifisering kan få raske konsekvenser når programvaren overtar flere oppgaver mellom oppdagelse og angrep. Dronen kan erstattes på samlebåndet. Menneskene som rammes, bærer konsekvensene videre.

Hybride aksjoner kan ramme hverdagen

Utenfor krigssonen kan droner brukes til overvåking, forstyrrelser og skadeverk. Slike handlinger kan inngå i hybride aksjoner, der flere virkemidler kombineres for å presse myndigheter og befolkning. En begrenset hendelse kan få store følger dersom en flyplass stenges eller en viktig transportforbindelse brytes.

EU-kommisjonens handlingsplan for dronesikkerhet fra 11. februar 2026 legger derfor vekt på sivil beredskap, bedre oppdagelse og koordinert håndtering. Dronevern blir en oppgave også for virksomheter som driver transport og annen kritisk infrastruktur.

Usikkerhet om hvem som står bak, kan forsinke politiske reaksjoner og gi rom for rykter. En analyse publisert hos RUSI peker på at små droner kan brukes av stedfortredere og gjøre ansvaret vanskeligere å fastslå. Bevisinnsamling blir derfor en del av samfunnets beskyttelse.

En droneobservasjon må undersøkes før myndighetene kan avgjøre om den skyldes lovlig aktivitet, uforsvarlig bruk, kriminalitet eller en fiendtlig operasjon. God beredskap krever både rask reaksjon og et presist bilde av hendelsen.

Overvåking må føre til ansvarlige beslutninger

Havner, strømforsyning og transportårer betjener både befolkningen og militære styrker. Beskyttelsen må derfor omfatte evnen til å opprettholde tjenestene mens en hendelse undersøkes. Informasjon fra luftrommet og havbunnen får praktisk verdi når den kan deles, vurderes og følges opp.

En flyplass trenger avklart ansvar når en drone oppdages. En havn trenger innøvde rutiner som beskytter mennesker og opprettholder trafikken. Politiet, grensemyndighetene, kystvaktene, Forsvaret og sivile virksomheter trenger et felles situasjonsbilde, slik at ny teknologi gir grunnlag for raske og godt begrunnede beslutninger.

For den militære operatøren blir ansvaret enda mer direkte. Når et system foreslår et mål eller forbereder et angrep, må det være avklart hvem som vurderer opplysningene, hvem som godkjenner handlingen, og hvem som kan stanse den. Mens industrien bygger dronehæren, må mennesker beholde ansvaret for makten den får.