USA stenger OSSE ute før mellomvalget. Bare Russland og Belarus har gjort det samme.

WASHINGTON: Når amerikanerne går til mellomvalg 3. november, mangler en aktør som har vært til stede ved hvert eneste føderale valg i USA siden 2002. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) er ikke invitert. Samtidig forbereder Justisdepartementet den største føderale tilstedeværelsen ved amerikanske valgsteder på mange år.

USA har invitert OSSE til tolv føderale valg, også presidentvalget Donald Trump vant i 2024. Nå sier organisasjonen at Washington bryter med forpliktelsen deltakerstatene tok på seg gjennom København-dokumentet fra 1990, der internasjonal valgobservasjon ble en del av det demokratiske sikkerhetssamarbeidet etter den kalde krigen.

Kontrasten blir særlig tydelig fordi USA selv har brukt denne normen mot andre. Da russiske begrensninger gjorde OSSE-observasjon av Dumavalget umulig i 2021, kritiserte Washington Moskva. Russland og Belarus har siden holdt OSSE ute fra nasjonale valg. Fem år senere står USA selv uten organisasjonen ved et føderalt valg.

OSSE ut – egne ansatte inn

Mens de internasjonale observatørene forsvinner, øker Justisdepartementet sin egen tilstedeværelse. Rundt 289 ansatte ble sendt ut under valget i 2022 og 714 under presidentvalget i 2024. I november planlegges rundt 1.000.

Føderale ansatte ved valgsteder er i seg selv ingen ny ordning. Justisdepartementet har lenge brukt dem for å håndheve stemmerett og borgerrettigheter. Det som skaper strid denne gangen, er omfanget, hvem som sendes ut og hvor langt den føderale regjeringen skal inn i valg som tradisjonelt styres av delstatene og lokale myndigheter.

Konflikten har allerede kommet til valglokalene. I Hennepin County i Minnesota nektet lokale valgmyndigheter representanter fra Justisdepartementet adgang, og departementet godtok avgjørelsen. NAACP har gått til retten for å få vite hvem Washington vil sende ut, hvilke fullmakter de får og hvordan operasjonen skal organiseres.

Dermed dreier striden seg om mer enn antallet mennesker med adgangskort ved et valgsted. Den handler om hvem som skal kontrollere dem som kontrollerer valget.

ICE flytter konflikten nærmere velgerne

Det spørsmålet blir enda skarpere når føderale sikkerhetsmyndigheter trekkes inn. Trump-administrasjonen sier at innvandringsmyndigheten ICE skal holde seg unna generell patruljering ved valgsteder, samtidig som den åpner for at agenter kan møte opp ved sikkerhetshendelser og andre operative oppdrag.

Trumps tidligere rådgiver Steve Bannon gjorde grensen mindre tydelig da han i februar sa at ICE skulle «omringe valglokalene» i november. Under primærvalget i New York i juni gikk føderale agenter inn på et valgsted i Syracusefor å oppsøke en valgmedarbeider i en annen sak. Avstemningen fortsatte, men hendelsen ga borgerrettsorganisasjonene et konkret bilde på det de hadde advart mot: væpnede immigrasjonsmyndigheter i rommet der folk skal avgi stemmen sin.

Demokratiske organisasjoner og ledere forsøker nå gjennom domstolene å begrense bruken av ICE, FBI og andre væpnede føderale styrker rundt valgsteder, stemmebokser og opptelling. Føderal lov setter allerede grenser for bruk av tropper og væpnede menn ved valg.

Presidenten selv har samtidig gått lenger enn diskusjonen om hvem som får stå utenfor døren. I februar sa Trump i Dan Bonginos program at republikanerne burde «nationalize the voting» og «take over» valgene på minst 15 steder.

Det går rett inn i den grunnleggende konflikten. Amerikanske valg administreres først og fremst av delstatene og lokale myndigheter. Nå snakker presidenten om å flytte makt over valg inn mot Washington.

2020-valget slipper ikke taket

Bak denne konflikten ligger fortsatt presidentvalget Trump tapte i 2020.

Den 28. januar gikk FBI inn i valgsentralen i Fulton County i Georgia og tok med seg rundt 650 esker med stemmesedler og annet materiale fra valget. Etterretningsdirektør Tulsi Gabbard var til stede. Ifølge Reutersarrangerte hun også en telefonsamtale der Trump takket agentene.

Georgia hadde da brukt flere år på å granske påstander om valgfusk. Likevel er valgmaterialet fra 2020 igjen blitt en føderal sak, seks år etter at stemmene ble talt.

Det samme mønsteret finnes i kampen om velgerregistrene. Justisdepartementet har saksøkt rundt 30 delstater og District of Columbia for å få utlevert uredigerte velgerlister. Samtidig har administrasjonen utvidet bruken av SAVE, den føderale databasen som brukes til å kontrollere statsborgerskap. Høyesterett ga 25. september regjeringen midlertidig adgang til å fortsette mens striden behandles.

Administrasjonen begrunner tiltakene med faren for at personer uten amerikansk statsborgerskap stemmer. Reuters har gjennom tidligere undersøkelser funnet svært få føderale straffesaker om slik stemmegivning over flere tiår.

Parallelt fører Republican National Committee (RNC) sin egen juridiske offensiv. Partiet oppga i september rundt 179 aktive valgsaker i 37 delstater. En bredere nasjonal oversikt hadde registrert mer enn 1.200 valgrelaterte rettssaker i begynnelsen av oktober.

Valget møtes dermed av et apparat av føderale ansatte, databaser, søksmål og myndigheter før den første stemmen 3. november er talt.

Når USA endrer seg, angår det Norden

For Norge og resten av Norden foregår dette hos landet vi har bygget store deler av vår sikkerhet rundt.

Den norske regjeringen beskriver USA som Norges viktigste allierte og den viktigste bidragsyteren til NATO. Amerikanske styrker, etterretning, overvåking og andre kapasiteter spiller fortsatt en rolle Europa bare delvis kan erstatte. Det sikkerhetspolitiske båndet er utviklet gjennom mer enn 75 år og hviler både på militære interesser og på forestillingen om et felles demokratisk verdigrunnlag. (regjeringen.no)

Derfor blir amerikanske valg, pressefrihet og maktfordeling også relevante i Norden. Vi samarbeider tett med USAfordi landet har militær styrke, men forholdet har historisk også vært bygget rundt rettsstat, frie valg og frie medier. Når slike institusjoner utsettes for press, berører det grunnlaget for et samarbeid som strekker seg langt utover NATO-planverk og militære baser.

Utviklingen kan måles. Freedom House klassifiserer fortsatt USA som et fritt land, men reduserte landets score fra 84 til 81 av 100 i årets vurdering og peker blant annet på press mot føderale kontrollmekanismer og medier. Reportere uten grenser plasserer USA som nummer 64 av 180 land i pressefrihetsindeksen for 2026, ned fra 57 året før. (freedomhouse.org)

Enda sterkere er vurderingen fra V-Dem-instituttet ved Göteborgs universitet. I demokratirapporten for 2026beskriver forskerne USA som inne i en autokratiseringsprosess, drevet av sterkere presidentmakt, svekkede begrensninger på den utøvende makten og press mot medier og kritikere. Samtidig understreker instituttet at indikatorene for selve valgprosessen fortsatt bygger på 2024-valget og var stabile da. (v-dem.net)

USA står dermed fortsatt i en annen demokratisk situasjon enn Russland og Belarus. Men utviklingstrekk som nordiske land lenge har fulgt i andre stater – press på medier, konflikt om valgadministrasjon og sterkere maktkonsentrasjon rundt den utøvende makten – finnes nå også i debatten om vår nærmeste allierte.

Det gjør mellomvalget til mer enn en amerikansk politisk hendelse.

Valgdagen kan bli begynnelsen

Den tidligere konservative føderale dommeren J. Michael Luttig ser allerede forbi 3. november.

Han har advart om en mulig konflikt når den nye Kongressen skal samles 3. januar. Før Representantenes hus velger sin Speaker, åpner Clerk of the House møtet og fører listen over representantene som skal ta plass. Luttig peker på at republikansk ledelse kan forsøke å bytte ut Clerk og holde enkelte demokratiske kandidater utenfor listen dersom valgresultatene i deres kretser bestrides.

Det er et scenario, ikke en kjent beslutning. Men amerikanerne har allerede sett hvor mye selve innsettelsen kan bety. Demokraten Adelita Grijalva fra Arizona måtte vente 50 dager på å bli tatt i ed etter at hun vant et suppleringsvalg.

Speaker Mike Johnson har samtidig gjort kampen om flertallet til et spørsmål om mer enn vanlig valgretorikk:

«We cannot, and we will not, allow them to take the majority in Congress.»

Dermed kan den viktigste datoen etter mellomvalget bli den dagen de valgte representantene faktisk skal få ta plass. Og i Norden må vi følge hva som skjer hos en alliert vi fortsatt er avhengige av – militært, politisk og historisk.