Trump får to nye militærbaser på Grønland
Her skriver jeg om avtalen USA, Grønland og Danmark undertegnet i New York tirsdag.
USA vender tilbake til steder de forlot etter den kalde krigen. Tirsdag ble avtalen som endrer det militære kartet over Grønland undertegnet i New York.
Tirsdag 22. september møttes USAs president Donald Trump, Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen under FNs generalforsamling i New York. Der undertegnet de tre landenes nye avtale om sikkerheten i Arktis og Nord-Atlanteren.
USA har allerede Pituffik Space Base nordvest på Grønland. Nå skal den amerikanske militære tilstedeværelsen utvides til ytterligere to steder.
Trump beskrev dem tirsdag som to svært store militærbaser.
Amerikanerne vender tilbake til Narsarsuaq
Den ene skal ligge ved Narsarsuaq sør på Grønland.
For amerikanerne er dette gammelt territorium. USA bygde flybasen Bluie West One der under andre verdenskrig. Den ble en viktig mellomstasjon for fly og forsyninger mellom Nord-Amerika og Europa, før amerikanerne forlot anlegget på 1950-tallet.
Nå skal USA tilbake.
Reuters fikk allerede mandag 21. september bekreftet fra tre personer med kjennskap til forhandlingene at Narsarsuaq er ett av de to stedene som inngår i avtalen.
Plasseringen er interessant også sett fra Norge. Narsarsuaq ligger langt sør på Grønland, mot havområdene mellom Grønland, Island og Storbritannia. Amerikansk militær kapasitet her gir USA et nytt utgangspunkt sør for dagens base på Pituffik.
Ny amerikansk tilstedeværelse på østkysten
Det andre stedet er Mestersvig på Grønlands østkyst.
Mestersvig er allerede en dansk militær utpost og brukes av Slædepatruljen Sirius, den danske spesialavdelingen som patruljerer de enorme ubebodde områdene nord og øst på Grønland.
USA skal nå etablere militær tilstedeværelse også der.
Det betyr at amerikanerne får fotfeste på tre svært forskjellige deler av Grønland: Pituffik i nordvest, Narsarsuaq i sør og Mestersvig i øst.
Det gir en helt annen geografisk spredning enn dagens amerikanske tilstedeværelse.
Trump sier USA får kontroll – Danmark sier suvereniteten består
Her begynner også den politisk vanskelige delen av avtalen.
Trump hevdet allerede fredag 18. september at avtalen gir USA permanent mulighet til å gjøre det amerikanerne mener er nødvendig for å sikre Grønland og USA. Han sa samtidig at land USA betrakter som motstandere ikke skal kunne etablere militære baser eller gjennomføre sensitive investeringer på Grønland uten amerikansk godkjenning.
Danmark og Grønland beskriver avtalen annerledes.
Statsminister Mette Frederiksen sa 18. september at avtalen styrker sikkerheten i Arktis og Nord-Atlanteren, men samtidig anerkjenner Kongeriket Danmarks suverenitet og territorielle integritet og det grønlandske folkets rett til selvbestemmelse.
Jens-Frederik Nielsen understreket samtidig at avtalen anerkjenner Grønlands interesser og Grønlands plass i det internasjonale samarbeidet.
Avtalen gir dermed USA større militært handlingsrom på Grønland, mens Danmark og Grønland fastholder at den politiske suvereniteten består.
Den største amerikanske utvidelsen siden den kalde krigen
Under den kalde krigen hadde USA 17 militære installasjoner og mer enn 10.000 personell på Grønland. I dag er Pituffik den eneste gjenværende amerikanske hovedbasen, med rundt 150 amerikanske militære.
Med Narsarsuaq og Mestersvig får USA igjen militær tilstedeværelse langt utover Pituffik.
For Norge og resten av Norden betyr det at amerikansk militær aktivitet kommer nærmere områdene mellom Grønland, Island, Færøyene og Norge. Narsarsuaq styrker tilstedeværelsen i sør, mens Mestersvig gir USA et nytt militært punkt på Grønlands side av Grønlandshavet.
Avtalen gir samtidig NATO større geografisk dybde i Arktis. Russland har omfattende militære styrker på Kolahalvøya, mens Kina de siste årene har søkt større økonomisk og strategisk innpass i Arktis. Avtalen skal blant annet hindre land utenfor NATO i å etablere militære baser eller sikkerhetstruende investeringer på Grønland.
Selve avtalen må gjennom nødvendige nasjonale parlamentariske prosedyrer før den trer i kraft.
Hvor store anleggene i Narsarsuaq og Mestersvig faktisk blir, hvor mange amerikanske soldater som skal være der og når byggingen starter, er foreløpig ikke offentliggjort.


Discussion about this post