Tre døgn etter mobilfeilen: Telenor har fortsatt ikke sagt hva som gikk galt

NORGE, 11. oktober: En teknisk feil hos Telenor, Norges største teleselskap og en av landets dominerende mobiloperatører, rammet torsdag telefonsamtaler i deler av mobilnettet.

Feilen gjorde det vanskeligere å nå nødetatene. Den førte også til at togtrafikken ble stanset av sikkerhetsgrunner.

Problemene startet klokken 15.15 torsdag 8. oktober. Ifølge Telenor var trafikken tilbake til normal drift klokken 17.25, etter to timer og ti minutter.

Søndag kveld, rundt 78 timer senere, har selskapet fortsatt ikke forklart hva som utløste feilen.

Det er heller ikke kjent hvor mange nødanrop som ikke kom fram, om noen fikk forsinket hjelp, eller hvorfor én feil i mobilnettet fikk konsekvenser for flere samfunnskritiske tjenester samtidig.

Nødanrop ble rammet

Telenor undersøker særlig programvaren som håndterer samtaler mellom forskjellige mobiloperatørers nett.

Det er denne delen av systemet som gjør det mulig for en kunde hos én operatør å ringe en kunde hos en annen.

Telenor har sagt at en teknisk svikt er den mest sannsynlige forklaringen. Selskapet undersøker fortsatt flere mulige årsaker.

Under feilen hadde enkelte innbyggere problemer med å nå politi, brannvesen og ambulansetjeneste.

Det separate Nødnett, radiosambandet som nødetatene bruker under oppdrag, fungerte. Politi, brann og helse kunne dermed kommunisere med hverandre, mens kontakten mellom publikum og nødetatene ble svekket.

Det er fortsatt ikke kjent hvor mange nødanrop som falt bort.

Politidirektoratet, som leder og samordner politiet nasjonalt, opplyste fredag at tallet fortsatt var uavklart. Politiet tok i bruk alternative telefonnumre mens feilen pågikk og har varslet en egen evaluering.

Det er heller ikke offentlig kjent om noen fikk forsinket hjelp eller ble skadet som følge av hendelsen.

Togtrafikken ble stanset

Feilen fikk også konsekvenser for jernbanen.

Bane NOR, det statlige selskapet som har ansvar for jernbaneinfrastrukturen og styringen av togtrafikken, valgte å stanse togene.

Toglederne hadde fortsatt kontakt med lokførerne. Problemet var at Bane NOR ikke kunne være sikker på at politi eller publikum kunne varsle om farer i sporet.

Det kunne for eksempel gjelde personer, kjøretøy eller andre hindringer på jernbanen.

Dermed ble en feil i et kommersielt mobilnett på kort tid et problem både for nødhjelp og nasjonal transport.

Fortsatt uklart hva som sviktet

Tre døgn etter hendelsen står flere grunnleggende spørsmål fortsatt åpne.

Det er ikke kjent hva som utløste feilen, hvorfor konsekvensene ble så omfattende eller hvilket konkret tiltak som fikk systemene tilbake i normal drift.

Telenors offentlige status ble sist oppdatert fredag 9. oktober klokken 13.35.

Gjennom helgen har det ikke kommet noen ny samlet forklaring på hva som skjedde eller hvilke tiltak som er gjennomført etter hendelsen.

Et skriftlig spørsmål i Stortinget fra Mirell Høyer-Berntsen fra Sosialistisk Venstreparti er fortsatt til behandling.

Hun ber justis- og beredskapsministeren forklare hvordan tekniske problemer hos én teleoperatør kunne ramme nødetater, helsevesen og togtrafikk samtidig, og hvilke tiltak som skal redusere sårbarheten ved en ny hendelse.

Varslet tilsynet etter at feilen hadde startet

Teleselskaper i Norge har plikt til å varsle myndighetene når alvorlige hendelser rammer elektronisk kommunikasjon.

Telenor meldte hendelsen til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), statens tilsyn med mobilnett, bredbånd og annen elektronisk kommunikasjon.

Nkom fikk varsel rett før klokken 16 torsdag. Feilen hadde da pågått siden klokken 15.15.

Regelverket krever at alvorlige hendelser varsles umiddelbart og senest en halvtime etter at operatøren selv er blitt kjent med hendelsen.

Når Telenor oppdaget feilen og forsto omfanget, er ikke offentlig oppgitt. Det er derfor ikke mulig å slå fast om selskapet varslet innen fristen.

Varslingsspørsmålet får ekstra tyngde fordi Telenor tidligere har vært kritisert for håndteringen av feil i nødkommunikasjonen.

I juli 2025 ila Nkom selskapet et gebyr på 50 millioner kroner etter flere feil på nødanrop året før.

Tilsynet pekte blant annet på mangelfulle risikovurderinger, utilstrekkelige reserveløsninger og forsinket varsling.

Nkom skal nå undersøke om torsdagens hendelse kan ha sammenheng med de tidligere problemene.

Myndighetene samlet seg samme kveld

Allerede torsdag kveld samlet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) berørte myndigheter til en nasjonal samordningskonferanse.

DSB har en sentral rolle i den sivile beredskapen når flere samfunnssektorer rammes samtidig.

Målet med møtet var å etablere et felles situasjonsbilde, koordinere tiltak og få oversikt over konsekvensene.

Det viser også forskjellen mellom to spørsmål som lett blandes sammen: den endelige tekniske årsaken kan ta tid å finne, mens myndighetene må forstå konsekvensene mens hendelsen pågår. Ingen vet hva som kom ut av denne konferansen.

En test av totalforsvaret

Saken berører derfor mer enn Telenors mobilnett.

Norge bygger sitt totalforsvar på samarbeid mellom Forsvaret, sivile myndigheter og private selskaper. Systemet skal holde kritiske samfunnsfunksjoner i gang under alvorlige kriser og krig.

Mobil- og bredbåndsnett er en sentral del av denne infrastrukturen.

Politi, helsevesen, transportsektoren, kommuner og Forsvaret er alle avhengige av kommersielle kommunikasjonsnett.

Torsdagens hendelse viste hvor raskt problemer i én sektor kan spre seg til andre.

En feil i mobilnettet gjorde det vanskeligere å nå nødetatene. Samtidig ble togene stanset fordi jernbanen ikke lenger kunne være sikker på at kritiske meldinger ville komme fram.

Ved et terrorangrep, sabotasje eller et koordinert cyberangrep mot telenettet kan det ta dager eller uker å fastslå den endelige årsaken og hvem som står bak.

Myndighetene kan likevel ikke vente like lenge med å forstå hva som er rammet.

De må raskt kunne svare på hvilke tjenester som virker, hvilke reserveordninger som kan brukes, hvilke samfunnsfunksjoner som står i fare, og hvilke tiltak som allerede er satt inn.

Norske regler krever at alvorlige hendelser i elektroniske kommunikasjonsnett varsles innen minutter. DSBs veiledning for krisekommunikasjon legger samtidig opp til at et første offentlig budskap ofte bør komme innen én time, selv når årsaken fortsatt er ukjent.

Tre døgn etter torsdagens mobilutfall mangler fortsatt en samlet offentlig forklaring på hva som sviktet, hvor store konsekvensene faktisk var, og hvilke tiltak som skal redusere risikoen for at det skjer igjen.

I en virkelig sikkerhetskrise vil dette være avgjørende.