Elevene krevde lærere og anstendige skoler
Ved yrkesskolen Frédéric-Bartholdi i Saint-Denis, nord for Paris, fortalte eleven Mathias Nicolle om kakerlakker i klasserommene og korridorene, og om rotter. Elevene krevde lærere, vedlikehold og anstendige forhold å lære under. Protestbevegelsen hadde vokst siden 21. september, da elever, foreldre og lærere samlet seg ved Saint-Exupéry videregående skole i Créteil utenfor den franske hovedstaden.
Lørdag 17. oktober deltok 550 000 mennesker i demonstrasjonene, ifølge myndighetene. Arrangørene oppga 800 000. Fagforeninger, studenter, arbeidstakere og pensjonister hadde sluttet seg til mobiliseringen. Samtidig ble butikker plyndret og offentlige bygninger angrepet. Rådhuset i Limoges brant. Søndag kveld oppga innenriksdepartementet2 397 pågripelser og 997 skadede politifolk og gendarmer, hvorav syv alvorlig.
Rettferdig fordeling er en del av totalforsvaret
Dette knytter jeg til totalforsvaret. Det må starte med å fordele rettferdig, passe på at alle er med på det samme laget, slik at ingen ordner sine egne løsninger og lar folk flest i stikken.
Bak mobiliseringen ligger også en økonomisk hverdag som har blitt vanskeligere. Det franske statistikkbyrået Inseeoppga at energiprisene i september var 21,3 prosent høyere enn året før. Dieselprisen hadde steget 44,1 prosent. Fagbevegelsen samlet krav om bedre skoler, høyere lønn og pensjoner og sterkere offentlige tjenester. Samtidig foreslår regjeringen å fryse departementenes bevilgninger i løpende priser i 2027, med forsvar som unntak.
Det er jo ikke skoleelevene som er årsaken til dette kaoset, men politikerne som ikke har bygd gode lokalsamfunn. Da ungdommene hadde fått nok, benyttet pøbelen, kriminelle grupper og kanskje også påvirkere utenfra anledningen til å skape kaos.
Politiets håndtering må undersøkes
Myndighetenes håndtering er nå selv blitt en del av krisen. Etter at en 15-åring mistet en hånd i Lens 5. oktober, suspenderte innenriksminister Laurent Nuñez bruken av sjokkgranater under elevprotestene. Den 16. oktober åpnet han for at våpnene kunne brukes ved svært alvorlig vold under lørdagens mobilisering. Dagen etter mistet en 17-åring en hånd i Saint-Étienne. Granattypen og hendelsesforløpet er under etterforskning.
President Emmanuel Macron har lovet åpenhet om politiets håndtering og bedt om svar om etterretning og beredskap. Ordføreren i Limoges, Guillaume Guérin, hevder politiet manglet ammunisjon og tilstrekkelige styrker. Dermed må også regjeringens forberedelser og beslutninger undersøkes, sammen med handlingene til dem som angrep mennesker og bygninger.
Vance peker på en svak part
Fra USA kom en annen forklaring. Visepresident J. D. Vance knyttet opptøyene til innvandring og anklaget vestlige liberale politikere for å ha importert problemene. Vladimir Putins utsending Kirill Dmitriev videreformidlet budskapet og koblet uroen til Europas brudd med russisk energi. Slik ble bilder fra en fransk skole- og levekostnadskonflikt tatt i bruk i andre lands politiske fortellinger.
J. D. Vance er en rasist og peker alltid på en svak part han kan skylde på for å få rett i sitt eget narrativ om at de andre alltid er problemet. For å forebygge sosial uro nytter det lite å bygge mer splittelse. Da må vi sørge for gode sosiale ordninger, gode skoler, god eldreomsorg og en fordelingspolitikk som hindrer at noen kan stikke av med de store pengene og lage sine egne lukrative ordninger.
I USA er dette ti ganger verre, så J. D. Vance kan holde kjeft og skape bedre samfunn for alle i sin egen bakgård.
Dette kan også skje i Norden
Kan dette skje i Norden? Ja, selvfølgelig, om politikerne fortsetter å bygge ned velferden og tryggheten og gjøre de rikere rikere. Da vil det på et tidspunkt smelle, og krefter vi ikke liker, vil komme på banen.
I Frankrike har utdanningsdepartementet varslet at over 3 000 lærervikarer skal settes inn raskt, sammen med flere hundre ekstra ansettelser og økte ressurser til korttidsvikariater. En nasjonal elevhøring er åpen frem til 23. oktober. Løftene kan måles i undervisningstimer, lærere på plass og forbedringer i skolehverdagen. Det er der ungdommene vil se hva regjeringens ord er verdt.
Det er bare én løsning på dette: å love bedre politikk i dialog med ungdommene, og så må man holde det man lover.
Totalforsvaret handler om sosial beredskap som igjen gir folket noe å tro på og kjempe for.
Å kutte i alle budsjetter for å kjøpe mer våpen er kanskje nødvendig slik situasjonen er i Europa nå, men da må man kutte hos de som har de store pengene, ikke i velferdsstaten og folk som lever på minimum.
Discussion about this post