Totalforsvaret krever mer av kommunene – de svakeste vil ikke klare det

«Du kan fortsatt ha dårlig råd selv om du får litt bedre råd». Dette uttalte finansminister Jens Stoltenberg ved framleggingen av forslaget til statsbudsjett i dag 7. oktober. Han pekte her på enkeltpersoner, men det samme gjelder også kommunene.

Regjeringen øker oppfølgingen av langtidsplanen for Forsvaret med 6,5 milliarder kroner i 2027. Samtidig skal kommunene ta en større del av totalforsvaret. Når utgifter knyttet til befolkningsendringer er trukket fra, får de rundt 400 millioner kroner i nytt handlingsrom. 80 millioner er allerede knyttet til psykisk helse.

Det skjer etter at 120 kommuner gikk med underskudd i 2025, 32 både hadde underskudd og manglet økonomiske buffere, og 35 sto på ROBEK-listen. De samme kommunene skal levere lovpålagte tjenester og holde kritiske samfunnsfunksjoner i gang dersom Norge rammes av krise eller krig.

Problemet er størst i små og usentrale kommuner. Alle har i hovedsak det samme brede ansvaret, mens regjeringen selv peker på at noen mangler både kapasitet og kompetanse til oppgavene de allerede har.

35 kommuner er allerede under statlig kontroll

Samlet hadde kommunesektoren et netto driftsresultat på 2,6 prosent av inntektene i 2025, over nivået Teknisk beregningsutvalg anbefaler over tid. Gjennomsnittet skjuler store forskjeller.

120 kommuner – omtrent én av tre – hadde negativt netto driftsresultat. Omtrent halvparten lå under anbefalt nivå, og 32 hadde både negativt resultat og ingen eller negative disposisjonsfond. De hadde dermed liten eller ingen buffer mot nye utgifter.

I august sto 35 kommuner på ROBEK-listen, der staten kontrollerer økonomiske vedtak i kommuner som er i økonomisk ubalanse. De omfattet 4,8 prosent av befolkningen. Etter at Tromsø kom inn, var andelen den høyeste siden 2017.

De 32 kommunene med underskudd og tomme fond kan ikke legges oppå de 35 på ROBEK, fordi gruppene kan overlappe. Tallene viser likevel at langt flere enn ROBEK-kommunene har svært lite å gå på.

De lovpålagte oppgavene kommer først

Før kommunene kan styrke beredskap og bygge nye fagmiljøer, skal de levere tjenestene innbyggerne allerede har krav på. Nye totalforsvarsoppgaver kommer derfor på toppen av eksisterende drift.

Regjeringen peker selv på at mangel på kapasitet og kompetanse kan ramme lovfestede helse- og omsorgstjenester og andre forpliktelser. Samtidig skal kommunene sikre at kritiske samfunnsfunksjoner fortsetter dersom Norge rammes av krise eller krig.

En kommune som mangler folk og penger til å holde tjenestene i gang i fredstid, får ikke automatisk større kapasitet når krisen kommer. Regjeringen knytter selv livskraftige lokalsamfunn til sikkerhet og beredskap.

500 millioner igjen til nye prioriteringer

Statsbudsjettet gir kommunesektoren 3,2 milliarder kroner i realvekst i frie inntekter i 2027. 2,7 milliarder går med til kostnader som følger av befolkningsendringer.

Dermed står kommuner og fylkeskommuner igjen med 500 millioner kroner utover demografien. Kommunene får rundt 400 millioner, fylkeskommunene 100 millioner. Av handlingsrommet er 80 millioner knyttet til opptrappingsplanen for psykisk helse.

Resten skal dekke andre prioriteringer, vedlikehold, omstilling og mangel på arbeidskraft. I 2025 falt aktivitetsnivået i kommuneforvaltningen for første gang på ti år, mens gjelden tilsvarte 54,6 prosent av inntektene.

Alle kommuner skal øve på krig

I Totalforsvarsåret 2026 skal alle landets 357 kommuner øve på sin rolle dersom Norge kommer i krig. De skal kunne holde blant annet helse og omsorg, drikkevann, brann og redning og andre kritiske tjenester i gang, samtidig som de håndterer kriseledelse, informasjon, evakuering og samarbeid med Heimevernet, nødetatene og andre lokale aktører.

Kommunene har allerede lovpålagte beredskapskrav. De skal ha en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og en beredskapsplan med blant annet kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon. Beredskapsplanen skal revideres minst én gang i året og øves jevnlig.

Kartleggingen viser samtidig betydelige hull. 62 prosent av kommunene hadde tatt høyde for sikkerhetspolitisk krise og krig i sin overordnede ROS-analyse, 38 prosent i beredskapsplanen og 42 prosent hadde øvd på krig. Bare 17 prosent hadde oversikt over hvor mange ansatte som kan bli tatt ut til Forsvaret eller Sivilforsvaret. Målet er også at alle kommuner skal ha eller være tilknyttet et kommunalt beredskapsråd innen utgangen av 2026; i mars hadde 86 prosent dette.

Oppgaven er dermed konkret: Kommunene skal tette dokumenterte hull i krigsberedskapen samtidig som de holder ordinære tjenester i gang. Kravene gjelder også kommunene med underskudd, tomme fond og mangel på fagfolk – de som har minst kapasitet til å bygge den beredskapen staten nå krever.