Totalforsvaret får milliarder mer, men er det nok?

OSLO: Forsvarsutgiftene anslås til 3,4 prosent av BNP. Budsjettet viser samtidig at sikkerhetsløftet omfatter etterretning, politi, grensekontroll, cyberberedskap og kritisk infrastruktur.

Større utholdenhet i Forsvaret

Forsvaret skal få høyere beredskap og større utholdenhet. Det legges opp til rundt 750 flere fast ansatte, 900 reservister og 450 vernepliktige, og lagrene av materiell skal bygges opp. Store investeringer går blant annet til nye ubåter, F-35, stridsvogner og infrastruktur som gjør det mulig å ta imot og understøtte allierte styrker.

Etterretningstjenesten bygges videre ut og foreslås finansiert med rundt 5,37 milliarder kroner. Kapasiteten til å samle inn og forstå situasjonsbildet skal styrkes.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har bedt om raskere opprustning og peker fortsatt på kritiske mangler i blant annet ammunisjon, reservedeler og tilgjengelig materiell. Regjeringen foreslår 191,7 milliarder kroner til forsvarssektoren i 2027, og øker opptrappingen av langtidsplanen med 6,5 milliarder. Det gir flere folk, mer materiell og høyere aktivitet, men betyr ikke at gapene Kristoffersen har advart om er lukket. Foto: Odd Inge Teige

PST og NSM får større rammer

På sivil side får Politiets sikkerhetstjeneste (PST) et budsjett på rundt 2,27 milliarder kroner. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) foreslås finansiert med nær 786 millioner kroner. Satsingen skal særlig møte fremmed etterretning, påvirkning, sabotasje, terror og digitale trusler.

Skillet mellom militær og sivil sikkerhet blir dermed mindre tydelig i trusselbildet. Etterretningstjenesten følger trusler utenfra, mens PST og NSM skal avdekke og redusere sårbarheter og aktivitet som rammer Norge innenfra.

Grensen blir mer digital

Grensekontrollen får en tydeligere sikkerhetsrolle. Politiet får 272,7 millioner kroner gjennom EUs grense- og visumordninger. Samtidig fortsetter utbyggingen av de nye Schengen-systemene SIS, VIS, Eurodac, EES og ETIAS. Systemene skal registrere reisende bedre og gjøre informasjon tilgjengelig på tvers. De største prosjektene har kostnadsrammer på 2,77 milliarder og 911 millioner kroner.

På varegrensen fortsetter Tolletaten arbeidet med en mer etterretningsstyrt kontroll. Satsingen på 250 millioner kroner mot narkotikasmugling videreføres, og 30 millioner går til Treff-systemet, som bruker data og analyse til å velge ut de mest risikofylte kontrollobjektene.

Tolletaten skal også prioritere eksportkontroll og sanksjonene mot Russland og Belarus. Kontrollen omfatter russiske fiskefartøy og vareførselen til og fra Svalbard. Etaten samarbeider her med Etterretningstjenesten, PST og Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner.

Grensen blir dermed i økende grad en del av den nasjonale sikkerhetskjeden, ikke bare et sted for pass- og tollkontroll.

Ny digital grunnmur for politiet

Regjeringen setter i gang en omfattende modernisering av politiets datasystemer. Programmet har en samlet kostnadsramme på 5,675 milliarder kroner og skal styrke både kriminalitetsbekjempelsen og beredskapen.

Bakgrunnen er blant annet at organiserte kriminelle miljøer kan brukes av fremmede stater til sabotasje og andre operasjoner. Regjeringen vil derfor også få bedre oversikt over eierskap til selskaper og fast eiendom.

Totalforsvaret ligger i infrastrukturen

Mye av den sivile beredskapen finnes i systemer som sjelden forbindes med forsvar før de slutter å virke.

• Nytt nødnett: 324,5 millioner kroner

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom): over 451 millioner til telesikkerhet og beredskap

• Ny nasjonal tidstjeneste: 94 millioner kroner. Den skal gi Norge et satellittuavhengig system for presis tid, fordi kommunikasjon, datasystemer og annen kritisk infrastruktur er sårbare dersom GPS-signaler forstyrres eller faller bort.

• Veinettet: 100 millioner kroner til å beskytte digitale systemer som styrer strøm, belysning, pumper, bommer og trafikkovervåking langs riksveiene

• Redningshelikoptertjenesten: en samlet ramme på rundt 2,4 milliarder kroner

• Øvrig redningstjeneste: rundt 636 millioner kroner

Opprustning i flere lag

Budsjettet viser en opprustning i flere lag. Forsvaret og Etterretningstjenesten styrkes militært, mens PST, NSM, politiet og Tolletaten får større roller mot hybride trusler. Rundt dem bygges nødkommunikasjon, cyberforsvar, grensekontroll, redning og kritisk infrastruktur som skal holde samfunnet i gang når belastningen øker.

Spørsmålet er om dette er nok. Pengene tetter noen av hullene, men totalforsvaret er fortsatt langt fra ferdig. Våren 2026 hadde bare 38 prosent av kommunene tatt høyde for sikkerhetspolitisk krise og krig i den overordnede beredskapsplanen, og bare 42 prosent hadde øvd på det. Forsterket mobilkommunikasjon med minst 72 timers reservestrøm finnes foreløpig i 112 av landets 357 kommuner, mens Norge har tilfluktsrom til rundt 2,5 millioner mennesker og byggingen av nye rom har vært stanset siden 1998. Det er i dette gapet mellom militær opprustning og et sivilsamfunn som skal holde strøm, kommunikasjon, helse, transport og lokale tjenester i gang, at den neste store delen av totalforsvaret må bygges.