Sverige vil ikke fungere i en krise

Sveriges riksrevisjon, statens revisjonsorgan, offentliggjorde 29. september to granskinger av Försvarsmakten, det svenske forsvaret. Granskingene viser svakheter i ressursstyring, logistikk og militær helsetjeneste, som svekker evnen til å holde avdelingene operative og utholdende i militære operasjoner. Årsakene er knapphet på personell og materiell, lange leveringstider og ineffektive arbeidsmåter. Infrastrukturen er en flaskehals, og øvelsene i forsyning og behandling av sårede har for lite omfang og realisme. Riksrevisjonen konkluderer derfor at svakhetene må løses for at forsvarsevnen skal utvikles som planlagt.

Riksrevisor Christina Gellerbrant Hagberg advarer om at vanskelige prioriteringer som skyves nedover i organisasjonen gir forsinkelser og lavere effektivitet. Hun etterlyser bedre sammenheng mellom oppdrag, kostnader og resultater. Regjeringen bør avklare hvilke geografiske områder og samfunnsfunksjoner som prioriteres ved et væpnet angrep, og Försvarsmakten trenger klarere ansvar for støtten til allierte styrker som kommer til landet.

Generalløytnant Carl-Johan Edström, sjef for Försvarsstaben (forsvarets stab), svarte samme dag på Försvarsmaktens nettside at kritikken tas på alvor. Han peker på at organisasjonens vekst krever tydelige beslutninger om hva som skal gjøres først når oppgavene overstiger ressursene. Beredskap står også øverst på dagsordenen i Norge, men her gjelder det digitale tjenester.

Norge: Regjeringen kartlegger digital avhengighet

Norges regjering varslet 29. september en stortingsmelding om avhengigheten av store utenlandske teknologiselskaper. Meldingen skal vise hvordan denne avhengigheten påvirker sikkerhet, beredskap og nasjonal handlefrihet. Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen understreker behovet i pressemeldingen: «Vi må kunne stole på at viktige digitale tjenester fungerer, også i kriser.»

Arbeidet omfatter datasentre, som leverer lagringsplass og regnekraft til viktige samfunnsfunksjoner. Regjeringen vurderer nyetableringer opp mot kraftforbruk, nettkapasitet og samfunnsnytte, og inviterer kommuner, næringsliv og forskningsmiljøer til å bidra. Sikkerhet preger også utviklingen i Finland.

Finland: Storbritannia presiserer atomavskrekking

Den britiske ambassaden i Helsinki presiserte 29. september overfor Yle, Finlands allmennkringkaster, at uttalelser om britisk atomavskrekking og det britiskledede forsvarssamarbeidet Joint Expeditionary Force (JEF) viser til medlemslandenes eksisterende beskyttelse gjennom Nato, Den nordatlantiske traktatorganisasjonen. Bakgrunnen var et intervju i avisen Iltalehti dagen før med Storbritannias marinesjef, general Gwyn Jenkins. Presiseringen plasserer uttalelsene innenfor Natos samlede avskrekking.

Finland: Teknologi styrker samarbeidet med Litauen

Finlands utenriksdepartement varslet onsdag 30. september at Litauens utenriksminister Kęstutis Budrys møter Finlands utenriksminister Elina Valtonen i Helsinki 2. oktober. Samtalene gjelder sikkerhetspolitikk og forholdet mellom landene. Valtonen fremhever at samarbeidet allerede har gitt konkrete resultater i forsvarsindustrien, særlig innen kunstig intelligens og droneteknologi. Etter møtet deltar ministrene på åpningen av sikkerhetskonferansen Helsinki Security Forum.