I Nordmørsposten 18. oktober 2026 beskrev Per Helge Pedersen innvandring som «en udetonert bombe». Han knyttet offentlige utgifter og press på kommunebudsjettene til problemer med integrering. Kommentaren ble illustrert med et leserfoto fra London sommeren 2026, og rettet oppmerksomheten mot innvandreres forhold til det norske fellesskapet.
Når etnisitet og hvordan du kler deg blir framstilt som «udetonerte bomber» for velferdsstaten, må blikket heller rettes mot mennesker som bevisst velter egne forpliktelser over på andre. Den som skjuler skattepliktige verdier eller misbruker en betrodd stilling, bryter med gjensidigheten velferdssamfunnet bygger på.
NRKs Exit har gitt denne holdningen et gjenkjennelig uttrykk. Serien bygger på fortellinger fra finansmiljøet og skildrer menn som bruker penger og forbindelser til egen vinning. De behersker samfunnets koder, samtidig som andre mennesker behandles som redskaper. Dermed blir tilhørighet også et spørsmål om hva mennesker gjør med makten de har fått.
Hvordan en slik posisjon kan misbrukes, var sentralt i dommen mot Stein Lier-Hansen i Oslo tingrett 21. mai 2026. Den tidligere direktøren i Norsk Industri ble dømt til fem års fengsel for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap. Retten fant at han hadde påført organisasjonen urettmessige kostnader på drøyt 10 millioner kroner, og beskrev hvordan høy tillit var blitt utnyttet til å få arbeidsgiveren til å betale private fritidsaktiviteter. Lier-Hansen anket dommen.
Det er jo slike råtne epler Pedersen burde gå etter om målet er å detonere bomber om hvem som er en trussel mot velferdsstaten.
Saken viser hvorfor anerkjennelse og sosial posisjon må følges av etterprøvbarhet. Den som har myndighet til å disponere andres penger, har også mulighet til å forklare pengebruken. Omgivelsenes tillit kan gi forklaringen stor gjennomslagskraft. Da blir uavhengig kontroll avgjørende.
På systemnivå beskriver Økokrim hvordan betrodde fagpersoner kan gjøre økonomisk kriminalitet mulig. I den nasjonale risikovurderingen fra 24. juni 2026 omtales profesjonelle tilretteleggere som en sentral infrastruktur for den kriminelle økonomien. Gjennom transaksjoner og selskapsstrukturer kan de skjule pengenes opprinnelse og binde sammen lovlig virksomhet med kriminelt utbytte.
Dette rammer mennesker langt utenfor selskapene der handlingene skjer. Riksrevisjonen peker på at avgiftsjuks svekker seriøse bedrifters konkurranseevne og skyver en større del av fellesutgiftene over på dem som betaler riktig. Skaden ligger dermed både i pengene som går tapt og i forskjellsbehandlingen av dem som oppfyller pliktene sine.
Et konkret eksempel finnes i Riksrevisjonens undersøkelse av momskontrollen, offentliggjort 11. november 2025. Granskerne undersøkte 25 saker der tilleggsskatt var valgt bort. I 20 av dem mente de at reaksjonen skulle vært ilagt. Staten kan ifølge revisjonen ha gått glipp av opptil 7,2 millioner kroner i tilleggsskatt. Skatteetaten sluttet seg til vurderingen av at tilleggsskatt skulle vært ilagt i disse sakene.
Jeg mener det er her journalistikken bør rette søkelyset. Det er her den udetonerte bomben ligger begravd. Så tar jeg gjerne debatten om innvandring. Men da på et helt annet saklig nivå.
Discussion about this post