Staten tjener på dyr strøm og skrur opp Norgespris

Regjeringen vil at husholdningene skal betale fem øre mer for å skjermes mot strømprisen. Mye av pengene som gjør skjermingen nødvendig, ender hos stat og kommuner.

OSLO: Lekkasjen fra statsbudsjettet kom tirsdag. Fra nyttår vil Jonas Gahr Støres regjering øke Norgespris fra 40 til 45 øre kilowattimen før moms. Med moms blir prisen 56,25 øre.

Regjeringen setter samtidig av 16,4 milliarder kroner til Norgespris og annen strømstøtte neste år. Forklaringen fra energiminister Terje Aasland er at markedsprisen på strøm har blitt høyere enn regjeringen regnet med.

Bak de fem ørene ligger en større historie om hva norsk strøm koster å produsere, hvem som tjener på den, og hvordan politikere gjennom 35 år har bygget markedet som bestemmer prisen.

Femten øre inn, nesten to kroner ut

Norsk vannkraft er billig. For eksisterende kraftverk ligger kostnaden grovt rundt 10 til 20 øre kilowattimen, når drift, vedlikehold, investeringer og avskrivninger er regnet inn.

Onsdag 7. oktober koster den samme strømmen rundt 1,83 kroner i Sørvest-Norge. I Øst-Norge er prisen 1,67 kroner, og i Vest-Norge 1,38 kroner.

Turbinene er de samme, dammene er de samme og kostnadene er de samme som dagen før. Det som har endret seg, er verdien markedet setter på kraften. En kilowattime som koster rundt 15 øre å produsere, kan selges for mer enn ti ganger så mye.

Det er der pengene oppstår. I 2024 hadde norske vannkraftforetak 103,2 milliarder kroner i driftsinntekter. Da driften var betalt, sto 53,2 milliarder igjen som driftsresultat. Etter skatt satt selskapene igjen med 24,3 milliarder.

Staten på begge sider av regningen

Kraftbransjen skiller seg fra de fleste andre næringer på ett punkt: Nesten all vannkraft eies av det offentlige. Staten eier rundt 41 prosent, kommunene 44 prosent, og fylkeskommuner og andre offentlige eiere ytterligere fem prosent.

Derfor går mye av gevinsten fra høye priser tilbake til fellesskapet. Først tjener kraftselskapene mer når prisen stiger. Så tar staten en stor del av overskuddet gjennom selskapsskatt og grunnrenteskatt. Til slutt kommer utbyttene fra de offentlig eide selskapene.

Den høye strømprisen kommer inn gjennom én dør som en utgift for husholdningen, og gjennom en annen som inntekt for det offentlige.

Så kommer Norgespris.

En rundtur for pengene

Ordningen endrer ikke hva kraften omsettes for. Når markedet priser strømmen til 1,83 kroner og husholdningen har Norgespris på 45 øre, selges kraften fortsatt til 1,83 kroner. Staten tar forskjellen.

Pengene går dermed en rundtur. Husholdningen betaler strømregningen. Kraftprodusenten får markedsprisen. Staten og kommunene får skatt og eierinntekter. Staten bruker deretter milliarder på å skjerme husholdningen mot den samme markedsprisen.

Fra nyttår skal husholdningen betale fem øre mer av regningen selv.

Gode tider i toppen

De store pengene har også gitt bransjen godt betalte ledere. Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal fikk rundt 8,9 millioner kroner i lønn og andre ytelser i 2025. Konsernledelsen kostet samlet over 56 millioner. Styreleder Alexandra Bech Gjørv mottok rundt 808.000 kroner.

I kommunalt eide Hafslund tjente konsernsjef Finn Bjørn Ruyter nær 5,6 millioner kroner i 2024. I Eviny fikk konsernsjef Ragnhild Janbu Fresvik rundt 3,8 millioner, inkludert pensjon og andre ytelser. Til sammenligning lå en vanlig norsk årslønn rundt 670.000 kroner.

Direktørlønningene er en liten del av de samlede milliardene. De viser likevel hvor langt sektoren har beveget seg fra lokale elektrisitetsverk som leverte strøm til innbyggerne, til store konsern som omsetter en av landets viktigste naturressurser i et internasjonalt marked.

Finland: 17 øre

Hvor mye kablene betyr, ser man ved å se utover landegrensen. Onsdag koster strømmen rundt 17 øre kilowattimen i Finland. I Sørvest-Norge koster den 1,83 kroner. I Tyskland ligger prisen rundt 2,07 kroner, og i Danmark rundt 2,09.

Finland er med i det samme nordiske og europeiske kraftmarkedet som Norge. Forskjellen ligger i hvor kraften kommer fra og hvem landet er koblet til. Finland har mye vindkraft og kjernekraft og kan hente store mengder billig strøm fra Nord-Sverige, der vann- og vindkraft ofte gir stort overskudd.

Sør-Norge har store kabler mot Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Når strømmen er dyr der, blir norsk kraft mer verdifull, fordi den kan selges dit. En kabel fungerer slik også som en prisforbindelse: Kraften flyter mot området som betaler mest, og prisene på hver side påvirker hverandre så lenge det er ledig kapasitet.

Et valg gjort av politikere

Måten norsk kraft prises på, kom gjennom politiske vedtak. Vendepunktet var energiloven fra 1990. Arbeidet startet under Arbeiderpartiet, og loven ble vedtatt etter at Jan P. Syses borgerlige regjering hadde overtatt. Fra 1991 skulle tilbud og etterspørsel bestemme verdien på kraften, og produksjon og salg ble konkurranseutsatt.

Så vokste markedet. Norge ble koblet tettere til Sverige og resten av Norden, og senere til Nederland, Tyskland og Storbritannia. Begrunnelsen var enkel: Norge kunne selge kraft når det var mye vann og kjøpe når magasinene var lave. Kraften kunne flyttes dit den var mest verdt, og norske produsenter kunne tjene mer på overskuddet.

Prisen var at verdien av norsk vannkraft i stadig større grad ble styrt av prisene utenfor Norge. Kablene til Tyskland og Storbritannia forsterket utviklingen. De ble utviklet under Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering og fikk konsesjon under Erna Solbergs Høyre–FrP-regjering i 2014.

Ansvaret går dermed på tvers av blokkene. Skiftende regjeringer har gjennom flere tiår valgt samme hovedretning: Norsk kraft skulle selges i et stadig større marked.

Da prisen steg

Så lenge prisene i Norge og Europa lå nær hverandre, skapte systemet lite politisk konflikt. Da de europeiske energiprisene steg kraftig, endret regnestykket seg.

Et norsk kraftverk kunne fortsatt produsere strøm for noen få titalls øre, mens markedet verdsatte den samme strømmen til en krone, halvannen eller to. For kraftselskapet ga det større inntekter, for staten mer skatt, og for kommunene større verdier og mulighet for høyere utbytte. For husholdningene ga det en dyrere strømregning.

Svaret ble å la markedet fortsette og skjerme husholdningene over statsbudsjettet. Først kom strømstøtten, så Norgespris. Nå, med en markedspris høyere enn regjeringen ventet, kommer neste steg.

Fra nyttår skal norske husholdninger betale 45 øre før moms for å bli skjermet mot et marked der den samme vannkraften enkelte dager selges for tre, fire eller ti ganger så mye.