Dette er typisk fordekt rasisme, og et veldig gjenkjennbart narrativ fra ytre høyre: problemene kommer fra de andre, de som ikke er som oss. Når Per Helge Pedersen omtaler innvandring som en udetonert bombe i Nordmørsposten, mener jeg teksten bidrar til å mistenkeliggjøre mennesker på grunn av bakgrunnen deres. Leserne fortjener å få vite hva statistikken faktisk viser om dem det snakkes om.
Og la meg si det rett ut: Jeg savner det samme engasjementet overfor nordmenn som snyter på skatten, utnytter systemet, stikker fra regninga og bare bryr seg om seg selv. Krav om å bidra til fellesskapet må gjelde alle sammen. Når enkeltmennesker bryter lover eller svikter fellesskapet, er det de som står bak handlingene som skal ha ansvaret. Ikke naboen.
Teige Nyheter / Teige News is a reader-supported publication. For å motta nye innlegg og støtte arbeidet mitt kan du vurdere å bli gratis eller betalende abonnent.
Min mor dekket også håret
Når Nordmørsposten illustrerer innvandring som en udetonert bombe med muslimske kvinner med hijab, og noen lengre bak med burka, får debatten plutselig et bestemt ansikt. Det er kvinner som både kler seg annerledes og tror annerledes. Slik jeg leser bildevalget, blir den synlige forskjellen deres koblet rett til forestillingen om en trussel. Vi kan godt diskutere bruk av burka, som er et problem om de ikke velger det selv, men en trussel for samfunnet er det ikke.
Min mor gikk ikke ut døra uten å dekke til håret. Det samme gjaldt mange kvinner i generasjonene før henne. Skautet var en del av hverdagen for norske kvinner, også langt inn på 1900-tallet. Så veldig skremmende er det vel ikke?
For meg blir bildebruken mer rasistisk enn nyttig for å forstå utfordringene ved innvandring. Kvinnene må representere en påstått samfunnstrussel på grunn av klær og religion. Hva vet egentlig avisen om arbeidet deres, utdanningen deres eller hva de bidrar med i fellesskapet?
Innvandrere kommer også fra Sverige og Danmark
Innvandrere fra Sverige, Danmark og Polen er også med i statistikken. Det samme er folk fra en lang rekke andre land, med ulike religioner, ulik utdanning og ulike grunner til å komme hit. Når alle slås sammen til én gruppe, forsvinner forskjellene som kan forklare både utfordringer og resultater.
Statistisk sentralbyrå (SSB) grupperer folk etter eget fødeland, foreldrenes fødeland og besteforeldrenes fødeland. De samlede prosentene vi bruker her, gjelder innvandringsbakgrunn. SSB har også egne tall etter landbakgrunn, mens religion, hudfarge og hijabbruk ligger utenfor denne inndelingen. Samletallene gir dermed veldig lite grunnlag for å peke på kvinnene avisen har valgt som illustrasjon.
Over en halv million i arbeid
Ifølge SSB var over 545 000 innvandrere mellom 20 og 66 år i arbeid i 2025. Sysselsettingsandelen var 67,5 prosent, mot 79,5 prosent i befolkningen utenom innvandrerne. Forskjellen er en grunn til å undersøke hvordan flere kan komme i jobb. Men tallene viser også at et stort flertall av innvandrerne i den aldersgruppen allerede er en del av arbeidslivet.
SSB viser dessuten at 93 000 innvandrere var overkvalifiserte for jobben sin. Blant sysselsatte innvandrere med høyere utdanning jobbet 40 prosent i yrker som krever mindre utdanning. Her finnes det folk som har tatt utdanning og skaffet seg arbeid, mens samfunnet fortsatt har mye å hente på å bruke kompetansen deres bedre.
Blant 19–24-åringer født i Norge med innvandrerforeldre var 48,2 prosent i høyere utdanning i 2025. I den øvrige befolkningen var andelen 39,2 prosent. Disse ungdommene hører også hjemme i fortellingen om integrering: De utdanner seg og gjør seg klare til å fylle viktige oppgaver i samfunnet vårt.
Flyktninger og arbeidsinnvandrere har ulike utgangspunkt
Forskjellene blir tydelige i sosialhjelpsstatistikken også. I 2024 mottok 31 prosent av flyktningene mellom 18 og 66 år sosialhjelp. Blant arbeidsinnvandrere var andelen 2 prosent, omtrent som i den øvrige befolkningen. Å omtale alle som én gruppe skjuler forskjellen mellom å komme for å jobbe og å komme fordi man trenger beskyttelse.
Utgiftene til sosialhjelp er reelle og fortjener grundig journalistikk. Da må avisen finne ut hvem som trenger hjelp, hvor lenge behovet varer, og hvilke tiltak som faktisk fører til jobb og selvforsørgelse. Det at noen mottar en lovlig ytelse, sier svært lite om moralen deres eller viljen til å bidra.
Kriminalitet krever presisjon og individuelt ansvar
Kriminalstatistikken viser overrepresentasjon, og det skal vi ikke legge skjul på. Blant menn mellom 15 og 24 år var den gjennomsnittlige årlige andelen registrert siktede i 2021–2023 5,9 prosent blant innvandrere, 6,4 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre og 3,5 prosent i den øvrige befolkningen. Dette er forskjeller som krever målrettet forebygging og oppfølging. Men prosentene gjelder unge menn på tvers av landbakgrunn, mens avisen bruker muslimske kvinner til å illustrere innvandringens påståtte fare.
Rundt 94 av 100 unge menn i de to gruppene med innvandrerbakgrunn hadde ingen registrert siktelse i et gjennomsnittsår. Statistikken gjelder oppklarte lovbrudd, og en siktelse er noe annet enn en dom. Den sier noe om registrerte handlinger og personer, mens årsakene krever egne undersøkelser. Ansvaret for kriminalitet ligger hos den enkelte gjerningspersonen.
Hvite norske menn sto bak 22. juli og moskéangrepet
Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker 22. juli 2011. Han angrep regjeringskvartalet og ungdommene på Arbeidernes ungdomsfylkings (AUF) sommerleir på Utøya. Den 10. august 2019 drepte Philip Manshausstesøsteren sin og angrep deretter Al-Noor-moskeen i Bærum for å drepe muslimer. Begge gjerningsmennene var hvite, norske, høyreekstreme menn.
Kristen tro og identitet var også en del av hvordan de selv beskrev verdensbildet sitt. Manshaus fortalte i retten om den kristne troen sin og hvordan han forsøkte å forene den med nazismen. Breivik beskrev seg som kulturkristen og brukte forestillingen om et kristent Europa i ideologien sin. Senere erklærte han seg som odinist.
Det de gjorde, er deres eget ansvar. Den samme retten til å bli vurdert som enkeltmenneske må gjelde muslimske kvinner med hijab. Klærne deres gir avisen svært lite grunnlag for å gjøre dem til ansiktet på en samfunnstrussel.
Høyreekstremt hat rammer også homofile
Høyreekstreme miljøer retter også hat og voldsoppfordringer mot homofile og andre skeive. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) beskriver hvordan skeive inngår i høyreekstremistenes fiendebilde, og hvordan høyreekstrem propaganda oppfordrer til angrep. Miljøene sprer forestillinger som rettferdiggjør vold mot mennesker på grunn av hvem de er og hvem de elsker. Dette hatet og disse voldsoppfordringene må omtales like tydelig som andre trusler.
Homofile og andre skeive opplever hets, trusler og fysisk vold. Norge opplevde også islamistisk terror mot det skeive miljøet 25. juni 2022, da Zaniar Matapour drepte to mennesker. Ansvaret, enten det gjelder høyreekstremistene eller islamistene, skal plasseres hos dem som sprer hatet, oppfordrer til vold og utfører angrepene.
Litt folkeskikk, er det for mye forlangt?
Pedersen etterlyser krav, men introduksjonsprogrammet har allerede regler om deltakelse og trekk i stønad ved ugyldig fravær. Han bør fortelle leserne om disse reglene og dokumentere hvor han mener de svikter. Det er klart man skal stille spørsmål ved innvandring, men da må man samtidig vise et lite snev av folkeskikk og sette seg inn i sakene før man setter seg ned bak tastaturet. Og vi har ingen statistikk som viser at det er disse kvinnene med hijab som er problemet.
Thanks for reading Teige Nyheter / Teige News! Dette innlegget er offentlig, så del det gjerne.
NPs artikkel: https://www.np.no/meninger/innvandring-en-udetonert-bombe/225050
Discussion about this post