Slik bestiller Russland terror i NATOs bakgård

Fire ganger mellom oktober 2025 og januar 2026 brant det i elektriske skap langs jernbanen i Riga. Skapene inneholdt blant annet utstyr som styrer togtrafikken.

Gjerningspersonene filmet flammene og sendte opptakene til oppdragsgiveren på Telegram. For hver brann fikk de mellom 250 og 450 dollar.

Etterforskerne har kartlagt kjeden bak. Øverst sto en mann som allerede satt i fengsel. Han tok imot oppdragene og skaffet en utfører, som igjen hentet inn medhjelpere. I august erkjente tre av fire tiltalte både brannstiftelse og bistand til en fremmed stat mot Latvia.

Latvia er ikke alene. Den 15. august 2026 ble forsvarsbedriften Milrem Robotics i Estland utsatt for et brannangrep. Bedriften utvikler ubemannede militære kjøretøy. Det estiske sikkerhetspolitiet KAPO mener angrepet var bestilt av russiske sikkerhetstjenester som ledd i et forsøk på å svekke den europeiske støtten til Ukraina. Tre latviske borgere er pågrepet.

Pakken som tok fyr ved flyet

Den farligste metoden gikk via vanlige pakketjenester. I juli 2024 ble fire pakker med selvantennende innretninger sendt fra Litauen med DHL og DPD. Én av dem tok fyr på Leipzig lufthavn, kort tid før den skulle lastes om bord i et fly. To andre brant i et britisk lager og i en lastebil i Polen. Den fjerde ble beslaglagt uskadd.

Etterforskerne fant også prøveforsendelser til USA og Canada. I mars 2026 opplyste EUs justissamarbeidsorgan Eurojust at 22 mistenkte var identifisert i Litauen og Polen. De mistenkes for å ha arbeidet for russisk militæretterretning. Oppgavene var fordelt på flere personer, rekrutteringen skjedde via en meldingstjeneste, og betalingen ble ofte gjort i kryptovaluta.

Metodene har endret seg etter at russiske etterretningsfolk ble utvist fra Europa i 2022. Litauiske myndigheter beskriver mer digital rekruttering og lengre kjeder av mellommenn. I årets trusselvurdering skriver de at militæretterretningen GRU leter etter mer erfarne kriminelle til farligere oppdrag. Målene er transport, støttespillere for Ukraina og hjelpeorganisasjoner.

En annen latvisk sak viser at samme brann kan brukes to ganger. Et lokomotiv og jernbaneutstyr ble satt i brann i august 2025. Ifølge sikkerhetstjenesten VDD handlet de to mistenkte i Russlands interesse. Opptakene ble senere presentert som branner i Ukraina, for å gi inntrykk av russisk militær fremgang.

Fire timer med åpne ventiler

Hackerne går etter kontrollsystemene.

I Bremanger fikk en prorussisk hackergruppe i 2025 fjerntilgang til styringssystemet ved et damanlegg. De endret innstillingene, og ventilene sto åpne i fire timer. Omkring 500 liter vann i sekundet ble sluppet ut, ifølge Nasjonal sikkerhetsmyndighets rapport Risiko 2026, som viser til PST. Konsekvensene var begrensede, men angriperne hadde fått digital kontroll over et fysisk anlegg.

Våren 2025 ble et varmeverk i Vest-Sverige utsatt for et liknende angrep. Denne gangen stanset en innebygd sikring forsøket. Sveriges sivilforsvarsminister Carl-Oskar Bohlin gjorde saken kjent 15. april 2026. Han opplyste at Säpo hadde identifisert en prorussisk gruppe med forbindelser til russisk etterretning og sikkerhetstjeneste.

I Danmark gikk det verre. Sent i 2024 mistet 450 husstander vannforsyningen etter et angrep på et mindre vannverk. Prorussiske hackere med tilknytning til den russiske staten manipulerte vanntrykket gjennom anleggets styringssystem.

Den 24. september hevet danske myndigheter trusselnivået for destruktive dataangrep til «høy». Sikkerhetspolitiet har også observert at russiske aktører konkret planlegger og forbereder sabotasje i Danmark. Samme dag vurderte Forsvarets Efterretningstjeneste at Russland vil trappe opp hybridkrigen mot NATO og Vesten de kommende månedene. Tjenesten beskriver også en lav, men økende risiko for begrensede militære angrep mot et NATO-land.

Også Island har blitt rammet. Under det europeiske toppmøtet i Reykjavik i mai 2023 ble nettsidene til Alltinget og regjeringen satt midlertidig ut av drift av overbelastningsangrep. Den prorussiske gruppen NoName057(16) tok på seg ansvaret. Det islandske cybersikkerhetsteamet CERT-IS registrerte også forsøk på å bryte seg inn i datasystemer etter angrepene.

Ankeret som slepte seg 330 kilometer

Under vann er sporene fysiske. Etter kabelbruddene mellom Litauen og Sverige og mellom Finland og Tyskland 17.–18. november 2024 rekonstruerte svenske havariundersøkere hvordan det kinesiske lasteskipet Yi Peng 3 hadde slept ankeret rundt 330 kilometer. De pekte også på svakheter ved sikringen av ankeret.

Etter kabelskadene i Finskebukta første juledag 2024 dokumenterte finsk politi et omtrent 100 kilometer langt slepespor etter Eagle S. Et anker på 11 tonn ble hentet opp fra havbunnen. Ved årsskiftet 2025–2026 fant finske etterforskere slepespor over flere titalls kilometer etter Fitburg. Sporene fulgte skipets rute frem til skaden på Elisas telekabel.

Funnene dokumenterer hvordan skadene oppsto. Om det lå hensikt bak, og om noen stat styrte det, må avgjøres i de enkelte sakene.

Litauisk etterretning har dessuten registrert at mannskaper på utenlandske fartøyer i Klaipėda fotograferte havneanlegg og sensitiv last. Myndighetene mener slik kartlegging kan brukes til å planlegge sabotasje og hindre militær mobilitet.

«Fiskerne» langs norskekysten

Også Norge er en del av bildet. Den 1. oktober beskrev PST hvordan russiske tjenester bruker sivile fartøy som dekke for etterretning langs kysten. Forskningsfartøy kan kartlegge kritisk infrastruktur på havbunnen. Fiskebåter kan frakte etterretningspersonell som utgir seg for å være fiskere.

PST mener sivile fartøy også kan brukes til å forberede sabotasje, eller til å iscenesette situasjoner som tester norsk beredskap. Russisk mannskap på skip registrert i tredjeland kan få tilgang som ellers stanses av norske havnerestriksjoner.

Inger Haugland, avdelingsdirektør for statlige trusselaktører i PST, oppfordrer folk til å tipse. Hun er særlig opptatt av uvanlige seilingsmønstre, merkelig utstyr og fartøy som oppholder seg nær norsk eller alliert militær aktivitet.

Navigasjonen som forsvinner

Fra Kaliningrad bruker Russland elektronisk krigføring som forstyrrer satellittnavigasjonen over Østersjøen, ifølge Litauens trusselvurdering. Jamming blokkerer signalene, mens spoofing kan gi mottakeren en falsk posisjon. Fly og skip rammes når russiske systemer beskytter egne anlegg mot droner.

Finlands transport- og kommunikasjonsmyndighet Traficom har fått 1 755 rapporter om GPS-forstyrrelser i luftfarten frem til utgangen av juli. Tallet omfatter også hendelser utenfor Finland som rammet finske flyselskaper. Ved utgangen av september hadde 405 fartøy opplevd forstyrrelser i Finskebukta.

I Sør-Finland har forstyrrelsene vært daglige i luftfarten siden januar 2024. Piloter og flygeledere får mer å gjøre når de må bruke alternative navigasjonssystemer. Til sjøs er området rundt Kotka og Hamina, nær den russiske grensen, særlig utsatt.

Over 7000 meldinger om droner

Ikke alt som skaper frykt kan bevises. Den 22. september 2025 ble lufttrafikken stanset ved København lufthavn etter meldinger om droner. Det skjedde kort tid før et europeisk toppmøte med 69 statsledere. Dansk politi mottok deretter over 7000 meldinger om mulige droner. Mange av observasjonene viste seg å være rutefly, vindmøllevinger eller andre gjenstander.

Da etterforskningene ble avsluttet i juni, var det fortsatt uklart om det som ble observert ved København og i Nordjylland, faktisk var droner. Hendelsene førte likevel til innkjøp av termiske kikkerter, sporingsutstyr og utstyr for å ta ned droner, og politifolk fikk mer opplæring.

Grensen som våpen

Fra Belarus har smuglerballonger og droner som krenker luftrommet, forstyrret hundrevis av flyginger og rammet tusenvis av reisende i Litauen. Det skrev EU i desember 2025. EU knytter aktiviteten til en belarusisk kampanje for å destabilisere nabolandene, sammen med organisert migrasjonspress. Latvias grensevakt avverget 154 forsøk på ulovlig grensekryssing fra Belarus 4.–5. oktober.

Finland har holdt grenseovergangene mot Russland stengt siden 15. desember 2023, og regjeringen forlenget stengingen i juni. Begrunnelsen er at Russland har brukt migrasjon som pressmiddel. Innenriksminister Mari Rantanen la i september frem forslag om å forlenge den særskilte grensesikkerhetsloven til utgangen av 2028. Loven gjør det mulig, etter en egen beslutning, å begrense mottaket av asylsøknader i avgrensede grenseområder ved alvorlig, organisert migrasjonspress.

Motivene varierer fra metode til metode. Noen angrep skal ramme leveransene til Ukraina, andre kartlegge fremtidige mål, skape frykt eller belaste beredskapen. Det danske sikkerhetspolitiet mener sabotasjen også skal gjøre befolkningen redd for opptrapping, og dermed svekke viljen til å støtte Ukraina.

Samarbeid om forsvaret av Natos nye bakgård

NATOs svar i Østersjøen har tre deler: et hovedkvarter, en overvåkingsoperasjon og en teknologisatsing. Hovedkvarteret, Commander Task Force Baltic, ble opprettet i Rostock i oktober 2024 og ledes av Tyskland. Operasjonen Baltic Sentry ble startet 14. januar 2025 og bruker blant annet fregatter, maritime patruljefly og droner til å beskytte undersjøisk infrastruktur.

Teknologisatsingen Task Force X-Baltic bidro fra mars til oktober 2025 til utplassering og testing av 70 luft- og sjødroner. Den 12. februar i år ble åtte allierte, blant dem alle de nordiske og baltiske Østersjølandene, enige om raskere anskaffelse av teknologi som kan oppdage mistenkelig aktivitet og beskytte infrastrukturen.

På Island varslet CERT-IS i januar at det opprettes en nasjonal vaktstasjon for cybersikkerhet med døgnkontinuerlig overvåking. Island, Norge, Danmark, Finland, Estland, Latvia og Litauen deltar også i Nordic Baltic Cyber Consortium, et samarbeid med en ramme på 14 millioner euro. Landene skal dele informasjon og bygge felles analyseverktøy for å oppdage nettangrep på tvers av grensene.