Russland truer – Europa blir

EU og de europeiske ambassadene fortsetter arbeidet i Kyiv til tross for Moskvas advarsel. Samtidig trapper Russland opp angrepene mot broer og energi før vinteren.

Russland ba fredag utlendinger, inkludert ansatte ved utenlandske ambassader, om å forlate Ukraina eller unngå å reise dit. Det russiske utenriksdepartementet varslet samtidig at de omfattende angrepene mot Kyiv og andre ukrainske byer vil fortsette. Ansvaret for konsekvensene ligger hos dem som ignorerer advarselen, het det fra Moskva.

Lørdag kom svaret fra EUs ambassadør til Ukraina, Katarína Mathernová: EU-delegasjonen blir, det samme gjør EUs rådgivende oppdrag i Ukraina og alle de 25 EU-landenes ambassader i Kyiv.

Samme dag kom Tysklands forbundskansler Friedrich Merz til byen. Mens han var der, gikk flyalarmen da Russland igjen angrep Kyiv.

Gjentatte angrep mot broene

Siden 1. oktober har Russland flere ganger forsøkt å ramme broene over Dnipro, elven som deler hovedstaden i en østlig og en vestlig del. Institute for the Study of War (ISW) har registrert seks angrep mot Nord- og Sørbroen de første dagene av måneden. Lørdag ble Nordbroen truffet på nytt, og to personer ble skadet.

Russland har selv bekreftet at broen er et bevisst mål, og hevder den brukes til å frakte ukrainske soldater og militært materiell. Dette er ikke uavhengig bekreftet. Broen er samtidig en av byens viktigste transportårer, og kollektivtrafikk, varetransport, privatbiler og nødetater er avhengige av den. ISW mener angrepene inngår i en bredere kampanje mot transport, energi og annen infrastruktur som holder storbyene i gang.

Raskere droner

Russland har tatt i bruk en ny generasjon angrepsdroner. De jetdrevne variantene av Geran flyr langt raskere enn de propelldrevne Shahed- og Geran-dronene Ukraina har brukt flere år på å utvikle forsvar mot. Mange av Ukrainas billige avskjæringsdroner er for trege til å ta dem igjen.

Militære eksperter har også funnet nye stridshoder og styringsløsninger. Noen er bedre egnet til å skade stål, betong, kraftmaster og annen tung infrastruktur, mens andre kan korrigere kursen nærmere målet. Ukraina arbeider med raskere avskjærere, men produksjonen må opp i langt større volum.

Vinterkampanjen er i gang

ISW mente allerede ved utgangen av september at Russland hadde innledet en ny kampanje mot Ukrainas energisystem. Ifølge International Institute for Strategic Studies (IISS) har Russland prioritert missilproduksjon, mens Ukraina fortsatt mangler luftvernraketter nok til å beskytte alt samtidig. Kyiv må velge mellom å forsvare byer, kraftverk, industri, militære mål og styrkene ved fronten.

Jana Kobzová ved European Council on Foreign Relations peker på at dette rammer akkurat når Ukraina går inn i nok en vinter med press på energiforsyningen. Center for Strategic and International Studies (CSIS) har tidligere beskrevet strategien som tvang gjennom straff: Ødeleggelsene skal skape økonomiske kostnader og gjøre hverdagen vanskeligere for befolkningen.

En transformator, bro eller kraftstasjon trenger ikke å ødelegges helt for å gjøre skade. Et anlegg som repareres om dagen og angripes på nytt noen netter senere, binder reparasjonsmannskaper, reservedeler og luftvern. Når temperaturen faller og strømforbruket øker, blir konsekvensene større.

Lite framgang ved fronten

Kampanjen kommer samtidig som Russland mangler det strategiske gjennombruddet på bakken. ISW registrerte svært begrenset russisk framgang i september, mens ukrainske styrker tok tilbake områder i lokale motangrep. Russland presser fortsatt på flere avsnitt, men den raske avgjørelsen har uteblitt.

Den ukrainske analytikeren Kostiantyn Mashovets har pekt på høsten og vinteren som en periode der Russland kan forsøke å skape et strategisk vendepunkt. Da blir våpen som kan ramme Kyiv, energinettet og transportårene viktigere.

Krigen flyttes inn i Russland

Russland fører heller ikke lenger langtrekkende krig fra trygg avstand. Ukraina har trappet kraftig opp angrepene mot mål langt inne i Russland: oljeanlegg, militærbaser, droneanlegg, våpenproduksjon, missilsystemer og utskytingsområder for droner. Analytikerne Michael Kofman og Dara Massicot mener kampanjen har gjort russisk logistikk, energi og militær infrastruktur langt mer utsatt. Moskva omtaler de nye angrepene som «gjengjeldelse» for slike ukrainske aksjoner.

Samme grep i mai

Advarselen kom ikke ut av det blå. Den 25. mai ble utenlandske diplomater advart om risikoen ved å oppholde seg i Kyiv, og Russland sendte diplomatiske noter og orienterte diplomatkorpset igjen 27. mai. ISW beskrev allerede da advarslene som en del av russisk kognitiv krigføring: En trussel kan få politisk virkning før våpenet brukes. Hvis vestlige land trekker ut ambassadørene, har Moskva skapt et bilde av at utenlandske regjeringer ikke lenger anser det som forsvarlig å være i Ukrainas hovedstad.

Philip Bednarczyk ved German Marshall Fund pekte i mai på at Russland verken hadde knekt ukrainsk motstand gjennom vinterangrepene eller oppnådd gjennombrudd på bakken, og derfor trengte både nye virkemidler og en ny fortelling om krigen.

Koordinert europeisk svar

Denne gangen møtte Russland en samlet europeisk reaksjon. Mathernová avviste også Moskvas formulering om at utlendinger selv bærer ansvaret hvis de blir. Ambassader og diplomatisk personell er beskyttet av Wien-konvensjonen, og en russisk forhåndsadvarsel opphever ikke ansvaret.

Flere diplomatiske representasjoner i Kyiv har i en felles reaksjon vist til både Wien-konvensjonen og internasjonal humanitærrett. Montenegro sluttet seg offentlig til budskapet, og Polen, Tsjekkia, Estland og Latvia har bekreftet at virksomheten fortsetter. Ukrainske myndigheter opplyser at ingen utenlandske representasjoner har varslet at de flytter ut av hovedstaden.

Flere vestlige ambassader har beredskapsplaner som kan flytte virksomheten til Lviv eller Polen om sikkerhetssituasjonen krever det. At slike planer finnes, betyr ikke at evakuering er besluttet.

Merz reiste inn

Merz kom til Kyiv dagen etter den russiske advarselen. Han kunngjorde én milliard euro i ny tysk militær støtte og ytterligere 350 millioner euro til reparasjon av energiinfrastrukturen. Tyskland arbeider også med nye avtaler om luftvern og avskjæringsdroner. Støtten treffer to av svakhetene Russland nå utnytter: mangelen på luftvern og behovet for å holde energisystemet i gang gjennom vinteren.

Norden: Blir, men sier lite

De nordiske regjeringene har vært mindre synlige i reaksjonen. Norge har fortsatt ambassade i Kyiv, og etter den tilsvarende advarselen i mai slo norske myndigheter fast at personellet ikke skulle trekkes ut. Utenriksminister Espen Barth Eide har fordømt de siste russiske angrepene, blant annet mot det ukrainske vitenskapsakademiet, men det foreligger ingen egen norsk uttalelse om diplomatadvarselen.

Sverige, Danmark og Finland omfattes av Mathernovás bekreftelse. Finlands utenriksminister Elina Valtonen reagerte 3. oktober på angrepsbølgen mot blant annet skoler, sykehus, boliger, energianlegg og vitenskapsakademiet, og kalte krigen full-skala og barbarisk. Verken Petteri Orpo, Ulf Kristersson, Maria Malmer Stenergard, Mette Frederiksen eller Lars Løkke Rasmussen har imidlertid kommentert selve advarselen.

Island har ikke ordinær ambassade i Kyiv. Ambassaden i Warszawa er akkreditert til Ukraina, og landet har honorærkonsul i byen. Statsminister Kristrún Frostadóttir og utenriksminister Þorgerður Katrín Gunnarsdóttir har heller ikke kommentert advarselen særskilt.

EU-ledelsen og NATO

EU-kommisjonens talsperson Christian Wigand sa at Russland ikke vil klare å skremme Europa til å redusere støtten til Ukraina, og beskrev Kreml som et regime som både «losing the war» og «losing self-control». Kaja Kallas, Ursula von der Leyen og António Costa har foreløpig ikke uttalt seg om advarselen. Von der Leyen reagerte tidligere på angrepet mot vitenskapsakademiet, men det var før advarselen.

NATO har heller ikke kommentert. Generalsekretær Mark Rutte har de siste dagene tatt opp andre russiske trusler, blant annet atomretorikken rundt Kaliningrad. NATOs representasjon til Ukraina, ledet av Patrick Turner, arbeider fortsatt fra Kyiv. Både NATO og Norge er dermed til stede i byen, selv om de ikke inngår i oversikten over de 25 EU-ambassadene.

En advarsel til Europa

Alina Frolova ved IISS peker på at Moskva i økende grad forsøker å gjøre støtten til Ukraina til et risikospørsmål for europeerne selv. Russland trenger ikke angripe et NATO-land for å oppnå det; det kan være nok å skape tvil om hvor mye risiko europeiske regjeringer, diplomater og befolkninger tar ved å stå tett sammen med Ukraina. Diplomatadvarselen passer i dette mønsteret.

Minna Ålander advarer samtidig mot å tolke enhver ny russisk trussel som tegn på forberedelser til direkte konfrontasjon med NATO. Usikkerheten kan i seg selv være et virkemiddel hvis den får vestlige regjeringer til å endre atferd. Det finnes ingen dokumentasjon på at Russland har besluttet å angripe vestlige ambassader eller diplomater med vilje.

Det som er dokumentert, er at Russland varsler flere omfattende angrep, ber utlendinger holde seg unna og gjentatte ganger rammer transport- og energiinfrastruktur i Kyiv idet vinteren nærmer seg.

Og i Kyiv arbeider ambassadene fortsatt.