Russland taper tusen soldater om dagen, men bygger ut atomstyrken i nord, advarer Norges forsvarsminister

WARSZAWA – Russlands krig i Ukraina koster landet rundt tusen soldater hver dag. Likevel fortsetter Vladimir Putin å investere i nye fregatter, ubåter og atomvåpensystemer i nord. Det sa Tore O. Sandvik, Norgesforsvarsminister, under Warsaw Security Forum, der Norge var partnernasjon.

En økonomi i to hastigheter

Sandvik beskrev en russisk økonomi i to hastigheter. Den sivile økonomien er kriserammet og i resesjon, mens krigsøkonomien fortsatt fungerer godt. Tapstallet på rundt tusen soldater daglig var høyere i september, sa han, uten å skille mellom drepte og sårede.

Nordflåten styrkes likevel, ifølge ministeren. Han pekte særlig på atomstyrkene på Kolahalvøya, med våpen rettet mot storbyer i Europa og Nord-Amerika.

Jakten på de stille ubåtene

«Vi følger the sound of silence for Europas og Nord-Amerikas kollektive sikkerhet,» sa han, med henvisning til jakten på Russlands stadig stillere ubåter. De må følges allerede i Barentshavet, der gjennomsnittsdybden er rundt 200 meter, før de forsvinner ut i Norskehavet og dypere farvann.

Norge overvåker også russiske våpentester sammen med allierte, særlig Storbritannia og USA. Sandvik nevnte Burevestnik, et atomdrevet kryssermissil, og Poseidon, et undervannsvåpen med atomladning. Det siste beskrev han som konstruert for å utløse en radioaktiv tsunami ved en kystby.

Nordområdenes betydning vokser, mente han, samtidig som Russland møter begrensninger andre steder. Tyrkiakontrollerer Bosporos, og svensk og finsk NATO-medlemskap styrker alliansen i Østersjøen. Issmelting og økt kinesisk aktivitet skjerper konkurransen i Arktis.

Uenighet om hva som haster

Sandvik var en del av et panel med forsvarsministrene fra Nederland og Ungarn og EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius. Diskusjonen om hvordan Europa kan ta større ansvar for eget forsvar viste både vilje til samarbeid og uenighet om hvilke trusler som haster mest.

Splittelsen kom tydeligst til syne i synet på Ukraina. Ungarns forsvarsminister kalte en rask våpenhvile nødvendig for å stanse dødsfallene. Han viste også til sikkerheten på Vest-Balkan og ungarske bidrag til luftovervåking i Baltikum, og understreket at Europas geografi gir landene ulike trusselbilder.

Sandvik knyttet derimot en våpenhvile til ukrainske vilkår. Fortsatt våpenstøtte og sanksjoner skal endre Putinsregnestykke over krigens kostnader, sa han. For Ukraina handler motstanden om landets framtid som suveren stat.

Nederlands forsvarsminister Dilan Yeşilgöz-Zegerius omtalte støtten til Kyiv som en investering i Nederlands egen sikkerhet. Landet bruker ukrainske kampdata i militær trening og samarbeider om droneproduksjon. Hun fortalte at ordet «fienden» om Putin hadde utløst debatt hjemme i Nederland. Det mente hun illustrerte avstanden mellom trusselforståelsen i Vest-Europa og Øst-Europa, og hun sa at regjeringene må bli flinkere til å forklare sammenhengen for å bevare støtten til opprustning og Ukraina.

Felles våpen, større produksjon

Kubilius pekte på USAs dreining mot Kina som en varig grunn til at Europa må ta mer ansvar. Han argumenterte for et mer samlet forsvarsmarked og tettere samarbeid med ukrainsk industri, og framhevet landets evne til å utvikle og produsere våpen raskt.

Sandvik viste til Norges fregattsamarbeid med Storbritannia og ubåtsamarbeid med Tyskland som modeller. Felles fartøy gir felles reservedeler, vedlikehold, utdanning og videreutvikling. En langvarig krig krever industri og forsyningslinjer som holder styrkene operative.

Presset på missilforsvaret gjør dette særlig presserende. Sandvik mener produksjonen av PAC-3-missiler til Patriot-systemene vil bruke lang tid på å dekke etterspørselen fra Europa, USA, Midtøsten og Stillehavsregionen. Elleveeuropeiske land samarbeider derfor med Ukraina om forsvar mot ballistiske missiler.

Lærdom fra slagmarken

Ukrainsk erfaring brukes også i opplæringen. Ved Camp Jomsborg i Polen regner Sandvik med at rundt 3 000ukrainske soldater vil være utdannet innen årets slutt. Norske instruktører lærer samtidig av ukrainernes dronebrukog kampmetoder, og tar erfaringene med hjem.

USA blir – Europa må ta mer ansvar

For Sandvik er jakten på russiske ubåter i nord også et argument for at USA blir i NATO. Russlands atomstyrker truer amerikanske byer, og alliansens arbeid i nord er dermed en del av forsvaret av USAs eget territorium. Samtidig må Europa og Canada bære mer av byrden. «Hvis du er redd for at USA skal forlate NATO, eller ønsker at de skal bli, er svaret det samme,» sa han. «Vi må bruke mer i Europa og Canada.»

Kubilius begrunnet kravet med USAs strategiske prioriteringer: Kinas framvekst vil trekke flere amerikanske ressurser mot Stillehavet. Europa må derfor ta hovedansvaret for sitt konvensjonelle forsvar og bygge kapasitet der landene i dag er avhengige av amerikansk støtte.

Yeşilgöz-Zegerius sa at Europa må kunne forsvare seg uansett hvem som sitter i Det hvite hus. Hun beskrev flere tiår med nederlandsk nedbygging av forsvaret og tillit til amerikansk beskyttelse. Nå må europeerne styrke egne styrker og egen industri, mente hun, samtidig som samarbeidet med Ukraina gir kunnskap fra slagmarken.

Ungarns forsvarsminister la mer vekt på hvor stor den amerikanske militære overvekten fortsatt er, og pekte på USAs langvarige investeringer som forklaring på kapasiteten Europa er avhengig av. Sterkere europeiske styrker kan etter hans syn avlaste amerikanerne, slik at USA kan håndtere oppgaver i andre deler av verden.