Russland rekrutterer engangsagenter via Telegram og jobbannonser

Russiske etterretningstjenester rekrutterer personer via jobbannonser, sosiale medier og Telegram til oppdrag som kan ende i sabotasje i Europa. Det sier sikkerhetstjenester i flere land.

Metoden er enkel. Den som rekrutteres får et tilbud om raske penger, og oppdraget kan være å ta bilder av et lager, et kjøretøy eller en bygning. Samtalen flyttes så over i en privat Telegram-chat.

Høy trussel i Danmark

Den danske sikkerhetstjenesten PET sier at dette nå er en del av den russiske arbeidsmetoden. Rekrutteringen skjer på sosiale medier, spillplattformer og meldingstjenester. De første oppgavene kan være å fotografere en bedrift, et lager, kjøretøy eller adgangsforhold.

I september opplyste PET at tjenesten ser konkret russisk planlegging og forberedelse av sabotasje mot Danmark. Trusselen er vurdert som høy.

I Norge har PST beskrevet de samme metodene. Russiske tjenester bruker vage jobbannonser og fiktive profiler i digitale kanaler. I trusselvurderingen for 2026 venter PST flere digitale rekrutteringsforsøk. PST peker også på at proxyaktører brukes til sabotasje og forstyrrende virksomhet.

«Engangsagenter»

Den svenske sikkerhetspolitiet Säpo bruker begrepet «disposable agents», engangsagenter. De rekrutteres ofte digitalt, utfører ett enkelt oppdrag og har ingen langvarig tilknytning til etterretningstjenesten. Penger er en vanlig motivasjon.

Litauisk etterretning (VSD) sier at russiske tjenester bruker Telegram-grupper med prorussisk propaganda, jobbannonser og miljøer for narkotika og andre ulovlige varer for å finne folk som trenger penger. Et første oppdrag kan være informasjonsinnhenting. Senere kan den samme personen brukes til sabotasje eller annen kriminalitet.

I Litauens trusselvurdering for 2026 beskrives en utvikling mot lengre kjeder av mellommenn og rekruttering av personer med kriminell erfaring. Målet er mer profesjonelle operasjoner uten synlig forbindelse tilbake til russisk militær etterretning.

Fra kartlegging til brann i Baltikum

Den latviske sikkerhetstjenesten VDD sier at Telegram er brukt til etterretningsinnhenting, rekognosering og koordinering av fysiske angrep. En gruppe som senere ble pågrepet, skal ha fått oppdrag via Telegram om å kartlegge og sette fyr på konkrete objekter og deretter rapportere til kontaktpersoner i Russland.

I en annen sak, offentliggjort i juli, fant VDD at informasjon om latviske militære styrker og støtte til Ukraina ble sendt via Telegram til den prorussiske organisasjonen Baltic Anti-Fascists og videre mot russiske sikkerhetstjenester.

Estlands sikkerhetstjeneste KAPO har knyttet brannen hos forsvarsbedriften Milrem i august direkte til russiske sikkerhetstjenester. KAPO sier at mer enn 20 personer er identifisert og pågrepet i forbindelse med russiskstyrte fysiske angrep siden fullskalakrigen startet.

Vanskelig å spore

Kjedene gjør operasjonene billige og vanskelige å tilskrive Russland. Personen som fotograferer et lager, trenger ikke kjenne den som senere tenner på det. Den som utfører brannen, vet ikke nødvendigvis hvilken tjeneste som bestilte den. Mellom dem kan det ligge flere Telegram-kontoer og mellommenn som bare kjenner sin lille del av oppdraget. En etterretningsoffiser kan dermed sitte hundrevis eller tusenvis av kilometer unna når handlingen utføres.

Mine egne søk

Jeg har søkt i åpne, russiskspråklige Telegram-kanaler rettet mot folk som søker arbeid i Europa. Der ligger tusenvis av ordinære annonser. En aktiv kanal markedsfører jobber i Europa og Skandinavia, blant annet lagerarbeid i Norge, og henviser interesserte videre til private Telegram-, WhatsApp- eller Viber-kontakter.

Jeg har ikke funnet en offentlig Telegram-post som kan dokumenteres som et konkret sabotasjeoppdrag mot Norge eller et annet nordisk-baltisk land.

Men kanalen illustrerer problemet: En skjult rekrutterer trenger ikke bygge et hemmelig agentnettverk. Han kan operere i et stort digitalt arbeidsmarked der folk allerede leter etter raske oppdrag og forventer å bli kontaktet privat.