Russland kartla NATO-base fra privatfly

Latvias sikkerhetstjeneste VDD offentliggjorde 30. september at to latviske borgere er fengslet, mistenkt for å ha samlet militære opplysninger på oppdrag fra Russlands militære etterretningstjeneste GRU. VDD og Latvias militære etterretnings- og sikkerhetstjeneste MIDD pågrep paret 28. juni, dagen etter at straffesaken ble startet.

Ifølge VDD samlet de to inn opplysninger om Latvias forsvarssystem, NATO-styrkenes aktiviteter og støtten til Ukraina. Materialet omfattet en militær flybase, radarsystemer og transportflybevegelser. Én av de mistenkte skal på oppdrag fra GRU ha rekognosert Ādaži militærbase og fotografert den fra et lite privatfly.

VDD knytter også paret til aktiviteter som kunne støtte framtidige etterretnings- og sabotasjegrupper i Latvia. Ved ransaking av tre steder i Riga og Ādaži-området beslagla sikkerhetstjenestene store mengder datalagringsutstyr, dokumenter og notater. De to er varetektsfengslet mens etterforskningen pågår.

Kartla en sentral NATO-base

Ādaži ligger nordøst for Riga og spiller en sentral rolle på den østlige flanken til Den nordatlantiske traktatorganisasjonen NATO. Basen huser den canadiskledede multinasjonale NATO-brigaden i Latvia og er en del av kommandostrukturen til Multinational Division North.

Basen er viktig på mange områder, fra soldater og våpen til luftrom, samband og logistikk. I 2026 har NATO dessuten brukt Latvia til å utvikle og teste droneforsvar. I april øvde allierte styrker i Ādaži på å oppdage, følge, jamme og bekjempe droner med elektronisk krigføring og konvensjonelle våpen.

Opplysningene VDD mener GRU var ute etter, gjelder dermed deler av infrastrukturen NATO trenger for å overvåke området, ta imot styrker og gjennomføre militære operasjoner. Samlet kan informasjon om radarer, militære flybevegelser og baser avsløre kapasitet, beredskap og aktivitet.

Latvia har avdekket lignende etterretningsinnhenting tidligere. I januar oversendte VDD en annen sak til påtalemyndigheten, der en latvisk borger var mistenkt for å ha samlet inn opplysninger for GRU om privat luftfartsinfrastruktur, NATO-styrkenes tilstedeværelse og forsvarssektoren. Den nye saken føyer til luftfotografering av selve Ādaži-basen.

Sverige sender Gripen østover

Mens Latvia etterforsker russisk etterretningsinnhenting mot NATO-strukturen, flytter Sverige mer militær kapasitet inn i alliansens operative system.

Den svenske regjeringen kunngjorde 30. september at JAS 39 Gripen skal delta i NATOs luftoperasjoner over Polen fra oktober. Kampflyene skal inngå i alliansens integrerte luft- og missilforsvar og beskytte logistikknutepunktet i sørøstlige Polen, som brukes til militær og sivil støtte til Ukraina.

Flyene skal hovedsakelig operere fra Sverige, kombinert med en mindre fremskutt base i Polen. Det er andre gang svenske kampfly deltar i beskyttelsen av denne forsyningslinjen siden Sveriges inntreden i NATO.

Sveriges forsvarsminister Pål Jonson knytter oppdraget til sikkerhetssituasjonen på østflanken og til beskyttelsen av de militære logistikkstrømmene til Ukraina. Svensk luftmakt knyttes dermed direkte til både NATOs luftforsvar og Ukrainas viktigste vestlige forsyningslinje.

Finland kommanderer svensk krigsskip

I Finskebukta går integrasjonen enda lenger. Den svenske Visby-korvetten HMS Helsingborg deltar denne uken i overvåkingen og beskyttelsen av finsk territorium under ledelse av den finske marinen. Det finske forsvaret kunngjorde ordningen 28. september, og den svenske allmennkringkasteren SVT fulgte fartøyet under patruljen 1. oktober.

Det er første gang et svensk marinefartøy opererer under finsk ledelse. Oppdraget omfatter overvåking av sjø- og luftrommet, og de svenske og finske maritime operasjonssentrene deler situasjonsinformasjon i det daglige arbeidet.

Kommandoforholdet omfatter også militære fullmakter. Ifølge den finske marinen har det svenske fartøyet under normale fredstidsforhold de samme fullmaktene som finske fartøy, inkludert adgang til å bruke militær makt. Operasjonen ledes av en finsk yrkesoffiser med finske nasjonale fullmakter.

Da SVT spurte hvordan korvetten ville håndtere en fremmed drone, forklarte den finske marinens operasjonssjef, kommandør Johan Tillander, at fartøysjefen har myndighet til selvforsvar. Alle videre beslutninger følger den finske kommandokjeden.

Den svenske deltakelsen frigjør dessuten finske marinefartøy til andre oppgaver. Samarbeidet har dermed utviklet seg fra samtrening og informasjonsdeling til en operativ ordning, der et svensk krigsskip overvåker finsk territorium under finsk ledelse.

Samme beltevogn for krigføring i nord

Den militære integrasjonen utvides samtidig til land. Den svenske forsvarsmateriellmyndigheten FMV inngikk 30. september kontrakt med finske Patria om fem pansrede beltekjøretøy av typen TRACKX. Den første svenske leveransen kommer i 2027, før kjøretøyene går inn i prøving og evaluering.

Finland kjøper en førserie av samme kjøretøy. De første finske kjøretøyene skal leveres høsten 2027, før Kainuu-brigaden starter et års feltprøving. Den finske kontrakten har en verdi på 13 millioner euro eksklusive merverdiavgift. Deler av prøveprogrammet skal gjennomføres i samarbeid med Sverige.

TRACKX er utviklet med utgangspunkt i operasjoner i nord. Kravene omfatter god framkommelighet i skog, myr og dyp snø, lang rekkevidde og beskyttelse mot miner, splinter og håndvåpen. Kjøretøyet har plass til et mannskap på to og en infanterigruppe på ti soldater.

Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen knytter anskaffelsen til styrkenes mobilitet i nord, operasjonsevnen i Arktis og forsyningssikkerheten. Han beskriver samarbeidet med Sverige som et praktisk uttrykk for den stadig tettere integrasjonen mellom landenes forsvar.

Gripen over Polen, en svensk korvett under finsk kommando og felles testing av TRACKX viser dermed samme utvikling: Sverige og Finland bygger operative forbindelser på tvers av luft, sjø og land.

Russland knyttes til sabotasje mot forsvarsindustrien

Forsvarsindustrien har også blitt en del av sikkerhetsbildet. Estlands regjering offentliggjorde 29. september sin vurdering av brannen i en bygning som Milrem Robotics brukte i Tallinn 15. august. Med utgangspunkt i informasjon fra Estlands interne sikkerhetstjeneste Kapo beskriver regjeringen hendelsen som et planlagt sabotasjeangrep bestilt av russiske sikkerhetstjenester.

Tre latviske borgere ble pågrepet i Latvia i august og senere overlevert til Estland. Estlands statsminister Kristen Michal beskriver hendelsen som en del av en bredere russisk kampanje i Europa. Kremls talsmann Dmitrij Peskov har avvist den estiske tilskrivningen. Den strafferettslige etterforskningen pågår.

Kapo-sjef Margo Palloson sier at russiske sikkerhetstjenester søker etter folk i Europa som kan utføre sabotasjeoppdrag, og peker på forsvarsbedrifter og organisasjoner som støtter Ukraina, som utsatte mål. Han oppfordrer virksomhetene til å styrke både den fysiske sikringen og cyberforsvaret.

Milrem er basert i Tallinn og utvikler THeMIS, et ubemannet beltekjøretøy som blant annet brukes til transport, rekognosering, evakuering, minerydding og kampstøtte. Forsvarskonsernet EDGE Group fra De forente arabiske emirater har hatt majoritetskontroll i selskapet siden 2023.

Erfaringene fra Ukraina flyttes til Sverige

Også i Sverige fortsetter den teknologiske utviklingen. SVT besøkte 1. oktober Milrems virksomhet i Örnsköldsvik, der utviklingssjef Joakim Hjellström fortalte at selskapet arbeider videre med kunstig intelligens og autonom styring.

Ifølge SVT befinner rundt 150 THeMIS-kjøretøy seg i Ukraina. Systemet har vært brukt der siden 2022, og erfaringene inngår i den videre utviklingen. Blant annet er målet at én operatør skal kunne styre flere kjøretøy på avstand.

Milrem har drevet teknologivirksomhet i Örnsköldsvik siden før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Krigserfaringene gir nå arbeidet ny retning, mot mer autonome systemer og tettere samspill mellom mennesker, sensorer og ubemannede kjøretøy.

Utviklingen knytter også Sverige tettere til den baltiske forsvarsindustrien. Teknologi prøves i Ukraina, videreutvikles i Sverige og produseres i stadig større skala i Europa.

USA oppretter kommando for autonom krigføring

Den samme utviklingen løftes nå til øverste militære nivå i USA. Forsvarsminister Pete Hegseth kunngjorde 30. september planene om Autonomous Warfare Command, en ny firestjerners kommando for autonome og robotiserte militære systemer.

Kommandoen skal drive fram utviklingen av droner, kunstig intelligens, robotikk og kommando- og kontrollsystemer på tvers av forsvarsgrenene. Planen er at den skal etableres innen 1. oktober 2027, og den nye organisasjonen får egne fullmakter knyttet til personell, budsjetter, anskaffelser og militære karriereveier.

Hegseth knytter omleggingen til utviklingen av moderne krigføring. Erfaringene fra Ukraina har vist hvor raskt droner, elektronisk krigføring, programvare og autonome systemer kan endre forholdet mellom kostnad, ildkraft og personell.

Pentagon starter dessuten Project Meridian, en gjennomgang av framtidens slagmark som skal vare i 120 dager. SpaceX-grunnlegger Elon Musk, Anduril-grunnlegger Palmer Luckey og Newt Gingrich, tidligere president i Representantenes hus, skal lede arbeidet sammen med andre teknologiske og militære eksperter. Oppgaven er å identifisere teknologier og kapasiteter som skal utvikles, testes og tas i bruk i framtidens militære styrker.

Utviklingen i Norden og Baltikum får dermed en større ramme. Milrem videreutvikler autonome kjøretøy i Sverige, Sverige og Finland bygger felles operative strukturer, og USA organiserer en egen militær kommando rundt den samme teknologiske revolusjonen.

NATOs nordøstlige flanke bindes sammen

Latvias GRU-etterforskning og Estlands tilskrivning av sabotasjeangrepet mot Milrem gjelder separate straffesaker. Begge retter oppmerksomheten mot baser, radarer, militære bevegelser, logistikk og forsvarsindustri på NATOs nordøstlige flanke.

I det samme geografiske området utvikles samtidig forsvarsstrukturen. Svenske Gripen-fly skal beskytte NATO-operasjoner over Polen, HMS Helsingborg opererer under finsk kommando i Finskebukta, og Sverige og Finland skal prøve den samme beltevognen for styrker i nord. Milrem utvikler mer autonome militære kjøretøy i Sverige.

USA løfter samtidig autonome våpensystemer inn i en egen kommandostruktur. Det som vokser fram langs NATOs nordøstlige flanke, handler derfor om mer enn flere soldater og våpen. Kommando, sensorer, logistikk, industri og autonome systemer bindes sammen på tvers av landegrensene.