Kommentar av Odd Inge Teige
Ifølge NRK mottok Statkrafts konsernsjef Birgitte Ringstad Vartdal samlet lønn og godtgjørelse på 9 122 000 kroner i 2025. Posten Brings konsernsjef Petter-Børre Furberg mottok 7 086 000 kroner. Da lederlønningene ble diskutert i Debatten tirsdag kveld, viste selskapene til reiser, manglende anledning og ønsket om å svare skriftlig.
Richard Storevik, tillitsvalgt i Fellesforbundet, stilte i studio. Han sa at arbeidstakerne stadig møter krav om moderasjon, og etterlyste en forklaring på hvorfor topplederne får summer vanlige lønnsmottakere knapt kan forestille seg. Storevik understreket samtidig at han forstår at ledere skal ha godt betalt.
Jeg mener Storevik stiller det sentrale spørsmålet. Moderasjon må ha betydning også for dem som sitter øverst. Når selskapene tilhører fellesskapet, bør styrene kunne forklare hvorfor nettopp disse millionbeløpene er nødvendige, og møte arbeidstakerne i en offentlig diskusjon om forskjellene.
Styrene viser til konkurransen om ledere
Styret i Vy begrunnet konsernsjefens godtgjørelse med konkurransen om erfarne toppledere. Styreleder Ingvald Løyning skrev til NRK at lønnsnivået er nødvendig for å rekruttere og beholde gode ledere. Statkraft viste på sin side til sammenligninger med store selskaper og andre virksomheter i kraftbransjen.
Min innvending er at slike sammenligninger gjør lønnsnivået i andre selskaper til begrunnelse for millionlønningene staten selv godtar. Jeg mener styrene må vise hva vurderingene bygger på: Hvilke kvalifikasjoner krever disse beløpene, og hvilke rekrutteringsmuligheter har de undersøkt ved lavere godtgjørelse? Ordet moderasjon får verdi først når det påvirker utbetalingen.
Iver Bragelien, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole, sa i Debatten at ledere har tilpasset seg inntekten sin og trenger å fortsette med omtrent samme lønnsnivå. Han brukte dette som argument for de høye lederlønningene.
Jeg mener den betraktningen må gjelde gjennom hele virksomheten. Postbud, togførere og renholdere har også innrettet livene sine etter lønna. Deres behov for økonomisk trygghet fortjener samme tyngde som topplederens forventninger til fortsatt millioninntekt.
Regjeringen viser til styrene
Ragnhild Syrstad, statssekretær fra Arbeiderpartiet i Næringsdepartementet, sa at regjeringen har erkjent problemet og tatt grep for å bremse utviklingen. Hun mente tiltakene har gitt resultater, og viste flere ganger til at styrene fastsetter lønningene. Partifellen Trond Giske, tidligere næringsminister, argumenterte for å bytte ut styremedlemmer når styrene følger en annen kurs enn eieren ønsker.
Jeg mener Giske peker på noe viktig. Styrene tar lønnsbeslutningene, mens staten stiller eierkrav og velger hvem som skal forvalte dem. Arbeiderpartiet må bruke denne makten dersom partiets mål om mindre forskjeller skal få betydning i selskapene fellesskapet eier. Mitt standpunkt er at regjeringen bør kreve lavere samlet godtgjørelse og følge opp styrene som skal gjennomføre det.
Forskjellene har økt over tid
Inntektsforskjellene setter lederlønningene inn i en større sammenheng. Nasjonalbudsjettet 2027 viser at grensen for å tilhøre tidelen med høyest inntekt gikk ved 830 000 kroner i 2024, mens tidelen med lavest inntekt hadde under 297 000 kroner. Tallene gjelder inntekt etter skatt, justert for husholdningenes størrelse og sammensetning. Fra 2004 til 2024 vokste inntekten ved den øvre grensen med gjennomsnittlig 1,9 prosent årlig, mot 1,5 prosent ved den nedre, etter at prisstigningen er trukket fra. Det viser sterkere vekst i kjøpekraften høyere i inntektsfordelingen.
Formuesforskjellene har også vokst. Ifølge Nasjonalbudsjettet 2027 økte den samlede nettoformuen til den rikeste prosenten av husholdningene med 142 prosent fra 2012 til 2024, mot 88 prosent for resten, målt i løpende kroner. Statistisk sentralbyrå viser at denne rikeste prosenten hadde rundt 85 millioner kroner i gjennomsnittlig nettoformue i 2024 og eide 21,7 prosent av husholdningenes samlede nettoformue. Halvparten av husholdningene, de med minst formue, satt til sammen med 3,5 prosent. Jeg mener disse tallene skjerper regjeringens ansvar for forskjellene den selv kan påvirke. Arbeiderpartiets løfte om mindre forskjeller må også få følger for millionlønningene i selskapene staten eier.
Discussion about this post