Discussion about this post

User's avatar
Arild's avatar

Hei!

Ifølge The Barents Observer er Daniil Doroshenko 26 år og ble norsk statsborger i 2023, etter tidligere å ha bodd i Norge med oppholdstillatelse.

Det mest interessante funnet i artikkelen er militærbakgrunnen. Avisen skriver:

«According to publicly available information, Doroshenko served in the Russian military between 2020 and 2021.»

Avisen sier samtidig at den ikke har klart å fastslå om dette var verneplikt eller kontraktstjeneste. Det skillet er vesentlig. Ordinær russisk verneplikt er noe helt annet enn frivillig kontraktstjeneste eller arbeid for russiske sikkerhetsorganer.

Journalistene fant også bilder på hans Instagram og farens profil på Odnoklassniki av en ung mann i russisk militæruniform som de mener ligner Doroshenko. Doroshenko sier at personen på bildene er broren hans. Etter intervjuet ble ett av bildene fjernet fra Instagram. Det er interessant journalistisk, men det beviser i seg selv verken hvem personen på bildet er eller hvilken type militærtjeneste Doroshenko eventuelt hadde.

Han deltar nå på Bike for Peace-reisen til Russland. Gruppen har hatt møter med blant andre russiske parlamentarikere og senator Sergej Kisljak, og russiske statlige/statstilknyttede medier bruker reisene positivt. Doroshenko ville imidlertid ikke svare Barents Observer på spørsmål om den aktuelle Russland-reisen.

Det betyr også at vi bør være forsiktige med å tillegge Doroshenko Tore Nærlands uttalelser om Putin, NATO, Ukraina osv. Artikkelen dokumenterer først og fremst disse synspunktene hos Nærland og andre i Bike for Peace, ikke hos Doroshenko personlig.

Norsk statsborgerskap er i hovedsak rettighetsbasert. Oppfyller en søker lovens vilkår, har vedkommende i utgangspunktet rett til statsborgerskap. Hovedregelen krever blant annet klarlagt identitet, tilstrekkelig lovlig oppholdstid, vilkårene for permanent opphold, norskferdigheter/statsborgerprøve og at eventuelle straffereaksjoner/karenstider er håndtert. En uttømmende politiattest inngår også i behandlingen.

Det finnes riktignok en viktig sikkerhetsventil: En søker har ikke rett til statsborgerskap dersom «grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn» taler mot. Slike saker behandles særskilt. Begrepet kan blant annet omfatte spionasje, sabotasje, undergravende virksomhet og terrorrelasjoner.

Det jeg synes det er mer relevant å undersøke, er hvilke opplysninger om militærtjenesten som forelå da statsborgerskapet ble behandlet i 2023.

Det kan vi ikke vite ut fra reportasjen. En statsborgerskapssak er ikke offentlig tilgjengelig slik at vi kan kontrollere søknaden hans.

Dersom han oppga militærbakgrunnen korrekt og myndighetene vurderte at den ikke representerte noen sikkerhetsrisiko, er det i utgangspunktet ikke noe merkelig juridisk ved at han fikk statsborgerskap.

Dersom en søker derimot bevisst skjuler opplysninger som var vesentlige for vedtaket, er situasjonen en annen. Statsborgerloven § 26 åpner for tilbakekall dersom søkeren «mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket».

Keep reading

View all