Putin vil prøve å påvirke valget i USA

Valget som setter rammene for Trumps siste to år

Når amerikanerne går til valgurnene 3. november 2026, velger de hele Representantenes hus og 35 av Senatets 100 seter. Resultatet avgjør hvem som kontrollerer Kongressen, og dermed hvor stort politisk spillerom president Donald Trump får gjennom de to siste årene i Det hvite hus. Et republikansk flertall gir ham friere hender, mens et opposisjonsstyrt Kongress kan kontrollere pengene, blokkere lovforslag og stanse sentrale utnevnelser i Senatet. Det er denne maktfordelingen som gir valget betydning langt utenfor USAs grenser.

Hvorfor Russland har så mye å vinne

Russlands president Vladimir Putin har sterke interesser i hvordan kampen om Kongressen ender. Amerikansk militær støtte til Ukraina krever bevilgninger, og våpen, ammunisjon og støtteprogrammer avhenger derfor av flertall i begge kamre. Svekkes den amerikanske støtten, taper Ukraina slagkraft på slagmarken. Økt strid mellom USA og de europeiske allierte gir i tillegg en splittet vestlig front som Moskva kan utnytte. Dermed handler valget om mer enn amerikansk innenrikspolitikk, nemlig om styrkeforholdet i Europa.

Kongressen kan binde presidenten

Kongressen har allerede vist at den kan sette grenser for presidentens frihet i Europa. Forsvarsloven for 2026 knytter større kutt i de amerikanske styrkene til krav om vurderinger, rapportering og konsultasjoner med allierte. Kravene utløses hvis styrken faller under 76 000 soldater i mer enn 45 dager. Kontrollen over Kongressen avgjør dermed også framtiden til amerikanske tropper, baser og militær infrastruktur på kontinentet. For Norge, Finland og Baltikum er dette en del av selve forsvarsplanleggingen, siden amerikanske styrker, fly, etterretning og logistikk bærer store deler av NATOs (Den nordatlantiske traktatorganisasjonen) forsvar i nord.

Et dokumentert mønster av russisk påvirkning

Bekymringen for årets valg hviler på erfaring. Amerikansk lov beskriver hvordan den russiske føderasjonen, russisk militær etterretning og Kreml-nære miljøer har drevet informasjonsoperasjoner mot USA og allierte land. Målet har vært å forsterke konflikter, svekke tilliten til offentlige institusjoner og skape frykt og forvirring. I juli 2026 ba republikanske og demokratiske medlemmer av Kongressen myndighetene vurdere hvordan nyere russiske metoder kan brukes mot mellomvalget. De viste til europeiske valg preget av koordinert desinformasjon, kunstig intelligens, cyberangrep og manipulerte videoer. Slik er advarselen i Washington allerede formulert på tvers av partigrensene.

OSSEs valgobservatører er stengt ute

Dette gjør et annet forhold desto mer påfallende. OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) har observert amerikanske føderale valg siden 2002, tolv til sammen, hvorav seks mellomvalg. I år har USA utelatt organisasjonen fra invitasjonslisten. Ifølge OSSE selv reagerte de offentlig 23. september og viste til København-dokumentet fra 1990, der medlemslandene forpliktet seg til å invitere internasjonale valgobservatører. Det gjør 2026 til det første føderale valget på over tjue år som gjennomføres uten OSSE-observasjon.

Trump kan også hente hjelp fra andre

Flere andre utenlandske aktører kan også ha mye å vinne på at president Donald Trump beholder et republikansk flertall i Kongressen. Den israelske høyresiden rundt statsminister Benjamin Netanyahu møter langt sterkere motstand blant demokrater enn blant republikanere, mens ledelsen i Saudi-Arabia har viktige avtaler om våpen, energi og samarbeid som behandles i Washington. Også Ukraina-skeptiske og prorussiske politiske miljøer i Europa kan styrkes dersom Trump får større frihet til å utfordre dagens amerikanske linje overfor NATO, Ukraina og europeiske allierte.

I USA står samtidig store økonomiske interesser på spill. Olje- og gassindustrien, kryptoindustrien og selskaper med nære forbindelser til Trump-administrasjonen har tjent på skattelettelser, svakere regulering og en mer næringsvennlig politikk. Et demokratisk flertall kan gi strengere kontroll, nye granskinger og større press på interessekonflikter rundt presidentens egne forbindelser til næringslivet. For disse miljøene handler mellomvalget derfor også om å bevare en politisk maktstruktur som allerede har gitt dem betydelige fordeler.

Hva som følger fram mot valgdagen

Samtidig som amerikanske politikere selv peker på faren for russisk påvirkning, fjernes en uavhengig internasjonal observatør fra bildet. Utfallet kan prege støtten til Ukraina, den militære tilstedeværelsen i Europa og forholdet til NATO, og det setter rammene for Russlands handlingsrom på kontinentet. Et opposisjonsflertall gir Kongressen bedre muligheter til å beskytte militære bevilgninger og støtteordninger som betyr mye for Ukraina og Baltikum. Derfor fortjener ethvert tegn til russisk innblanding full oppmerksomhet fram mot 3. november.