Putin gir Xi ryggen fri og ro i nord

Da Russland holdt valg til Statsdumaen 20. september, beholdt Forente Russland sin dominerende posisjon. For Vladimir Putin betyr det politisk kontinuitet, og det er nettopp det Beijing har ønsket seg hos sin største nabo.

Kina-forsker Elizabeth Wishnick mener dette forklarer en viktig del av forholdet mellom Xi Jinping og Putin. For Kina betyr dagens Russland forutsigbarhet langs en grense på over 4000 kilometer. Et framtidig maktskifte i Moskvakan derimot åpne for politisk uro. Putin gir Xi noe langt mer verdifullt: ro i nord.

Fra fiende til flanke

Gjennom store deler av den kalde krigen måtte Kina regne Sovjetunionen som en mulig militær fiende. I 1969 kom sovjetiske og kinesiske styrker i direkte kamp, og frykten for en konflikt i nord bandt kinesisk oppmerksomhet til kontinentet.

Nå er forholdet snudd. Kinesiske myndigheter beskriver samarbeidet med Russland som «strategisk koordinering rygg mot rygg». Med en trygg nordgrense kan Xi rette mer av den strategiske oppmerksomheten mot Stillehavet, der Taiwan står sentralt i Kinas militære planlegging og i rivaliseringen med USA.

For Washington virker det motsatt. USA må prioritere Kina i Stillehavet, mens Russland samtidig binder militær kapasitet og politisk oppmerksomhet i Europa.

Ukraina-krigen gir Kina erfaring

Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har gjort Moskva stadig mer avhengig av Beijing. Kina er blitt et avgjørende marked for russisk energi og en viktig kilde til teknologi og industrivarer.

Men Kina har fått noe tilbake. Wishnick peker på den russiske hærens erfaringer fra en krig der droner har endret slagmarken. I fire år har Russland sett hvordan billige droner kan finne mål, styre artilleri og angripe langt bak fronten. Kinesiske militære planleggere studerer denne typen krigføring tett, og Ukraina gir dem innsikt de ellers ikke ville hatt.

Utviklingen går dermed i to retninger: Moskva trenger Beijing mer enn før, mens Beijing har fått større strategisk nytte av Moskva.

Iran-krigen løftet russisk energi

Det gjelder også energi. Krigen rundt Iran i 2026 viste hvor sårbar Kinas energiforsyning gjennom Midtøsten kan være. Kina er verdens største importør av råolje, og mye av det landet kjøper må fraktes gjennom trange maritime flaskehalser. Konflikten rammet denne trafikken og løftet verdien av russiske leveranser. I sommer økte det statlige oljeselskapet Sinopec kjøpene av russisk olje mens forsyningene fra Midtøsten falt.

Russland tilbyr det Persiabukta aldri kan gi: en stor energileverandør direkte på det asiatiske kontinentet. Olje og gass kan nå Kina gjennom forbindelser som går østover fra Russland, og det gir Beijing en alternativ energikorridor når sjøtransporten trues. I Kinas stormaktsbygging fungerer Russland som en strategisk reserve.

Kina gir Putin utholdenhet

Støtten går også den andre veien. I statsbudsjettet for 2026 skriver norske myndigheter at kinesiske leveranser av flerbruksteknologi og viktige innsatsfaktorer øker tempoet i Russlands militære gjenoppbygging. Regjeringen trekker en direkte linje fra dette til norsk sikkerhet.

Kina hjelper Russland med å tåle belastningen fra krigen og de vestlige sanksjonene. Dermed kan Russland bruke mer tid og ressurser på å gjenreise militær kapasitet som også er rettet mot NATO.

Kola og Arktis

For Norge ligger denne kapasiteten rett over grensen. Kolahalvøya er hjemmehavn for den russiske Nordflåten og en sentral del av Russlands strategiske atomstyrker. Området har fått enda større betydning etter at Finland og Sverigeble NATO-medlemmer. Alliansens nordlige område går nå sammenhengende fra den finsk-russiske grensen gjennom Norge og ut i Nord-Atlanteren.

Samtidig åpner Russland døren for Kina i Arktis. Etterretningstjenesten vurderer at Russland er avgjørende for Kinas tilgang til regionen, mens Kina bygger evne til å operere stadig mer selvstendig i polarområdene. Russland har geografien og den arktiske erfaringen, Kina bidrar med økonomisk tyngde.

Felles interesser, ikke felles plan

Wishnick understreker at Xi og Putin deler ønsket om å svekke USAs makt der den truer deres egne interesser: Kina først og fremst i Asia, Russland i Europa. Syn på framtidens verdensorden skiller dem likevel på flere punkter. Samarbeidet drives derfor av overlappende interesser, ikke av én felles plan. Resultatet kan likevel bli betydelig.

NATO har begynt å ta høyde for koblingen. Da alliansen opprettet Arctic Sentry i februar 2026, pekte den på økt russisk militær aktivitet og Kinas voksende rolle i Arktis. NATO beskriver nå det russisk-kinesiske samarbeidet som en utvikling med strategiske og operative konsekvenser for forsvaret av nordområdene.

Et problem med samtidighet

For NATO i nord ligger betydningen i den gjensidige avlastningen. Et stabilt Russland fjerner en gammel kontinental trussel mot Kina og lar Beijing konsentrere mer makt mot Stillehavet. Kinesisk handel, teknologi og industri gjør samtidig Russland bedre i stand til å bære kostnadene ved Ukraina-krigen og bygge militær kapasitet mot Europa.

Det skaper et samtidighetsproblem: USA må avskrekke Kina i Asia, mens alliansen fortsatt skal kunne møte Russland i Europa. Nordområdene blir ekstra viktige fordi Kola både huser en sentral del av Russlands atomstyrke og ligger ved sjøveiene mellom Nord-Amerika og Europa.

Et tettere russisk-kinesisk partnerskap kan påvirke NATO i nord uten at landene opptrer som en formell militærallianse. Det holder at Kina øker Russlands utholdenhet, mens Russland binder amerikanske ressurser i Europa. Da blir forholdet mellom Beijing og Moskva en del av selve regnestykket for NATOs avskrekking i nord.