PST advarer om sabotasje fra sivile skip

I publikasjonen «Trusler langs kysten», lagt frem 1. oktober 2026, beskriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hvordan sivile fartøy kan brukes til etterretning og sabotasje langs norskekysten. Tjenesten mener at skip også kan iscenesette hendelser for å undersøke hvordan norske myndigheter reagerer. Slik kunnskap kan gjøre det lettere å planlegge senere operasjoner.

PST peker på russisk mannskap om bord på skip registrert i tredjeland som en mulig vei rundt restriksjonene mot russiske fartøy. Investeringer i havner og eiendom kan dessuten gi fremmede stater tilgang til informasjon og nærhet til strategiske anlegg. Advarselen beskriver arbeidsmetoder og sårbarheter som kan utnyttes.

Avdelingsdirektør for statlige trusselaktører, Inger Haugland, oppfordrer derfor folk langs kysten til å melde fra om aktivitet som skiller seg fra det vanlige. Observasjoner av utstyr og mannskap kan være verdifulle, særlig når fartøy oppholder seg nær norsk eller alliert militær virksomhet.

Danmark melder om sabotasjeforberedelser

Den maritime advarselen er en del av et bredere nordisk trusselbilde. I Danmark opplyste Politiets Efterretningstjeneste (PET) 24. september at tjenesten ser konkret russisk planlegging og forberedelse av sabotasje. Aktiviteten er primært rettet mot forsvarsindustrien og virksomheter som støtter Ukraina militært.

PET vurderer at en russisk opptrapping kan utvide målutvalget til å omfatte kritisk infrastruktur. I redegjørelsen 5. september, som fulgte etter et intervju med avisen Berlingske, var sted og tidspunkt for et mulig angrep fortsatt uklart.

Tjenesten beskriver hvordan små oppdrag kan inngå i forberedelsene. Personer rekrutteres digitalt til å fotografere virksomheter og undersøke adkomst. Oppdragstakerne kjenner kanskje bare sin egen oppgave, mens oppdragsgiveren har oversikt over hvordan opplysningene skal brukes.

Finland og Sverige skiller mellom trussel og bevis

I Finland uttalte kontraetterretningssjef Teemu Liikkanen i et intervju med allmennkringkasteren Yle, publisert 28. september, at faren for russisk sabotasje i Europa hadde økt i løpet av sommeren. Han representerer sikkerhets- og etterretningstjenesten Suojelupoliisi, kjent som Supo. Uttalelsen gjaldt den generelle sabotasjerisikoen, der forsvarsindustrien og støtten til Ukraina er særlig utsatte områder.

Også den svenske sikkerhetstjenesten Säkerhetspolisen beskrev økt russisk risikovilje da den la frem sitt situasjonsbilde 18. mars. Samtidig krevde en eventuell kobling til en fremmed makt ytterligere dokumentasjon i flere av hendelsene tjenesten hadde undersøkt som mulig sabotasje.

Dette skillet er særlig viktig i Østersjøen. I sikkerhetsoversikten som ble presentert 10. mars, opplyste Supo at skipsankere har skadet undersjøiske kabler gjennom flere tiår. Ifølge tjenesten ligger antallet skader de senere årene innenfor det som er statistisk vanlig for området. Hensikt og mulig statlig ansvar må avklares gjennom etterforskning av hver enkelt hendelse.

På Island beskriver analyseavdelingen hos rikspolitisjefen beslektede sårbarheter i sikkerhetsrapporten for 2026, datert februar. Kartlegging av havner og annen samfunnskritisk infrastruktur omtales som metoder fremmede stater kan bruke i forberedelsene til en mulig krig i Europa. Rapporten etterlyser også bedre kontroll med utenlandske investeringer i slike virksomheter.

Sjøforsvarene styrker overvåkingen

Til sjøs følges trusselbildet opp med tettere samarbeid og nye overvåkingssystemer. Den finske marinen kunngjorde 1. oktober at amerikanske marineinfanterister skal operere sammen med finske styrker i oktober og november. Fra Sørvest-Finland og skjærgården mot Åland skal de bruke ubemannede fartøy og luftfartøy.

Innsatsen er en del av Baltic Sentry, Natos overvåkingsoppdrag for å beskytte kritisk undervannsinfrastruktur i Østersjøen. Den finske marinens operasjonssjef, Johan Tillander, sier at de amerikanske systemene og erfaringene skal utfylle situasjonsbildet. Oppdraget viderefører innsatsen som startet i januar 2025.

Samarbeidet omfatter også ordinære marinefartøy. Den finske marinen opplyste 28. september at den svenske korvetten Helsingborg denne uken deltar under finsk kommando i overvåkingen og beskyttelsen av finsk territorium. Deltakelsen frigjør finske fartøy til andre oppgaver, og landenes maritime operasjonssentre utveksler informasjon daglig.

Norges sjøforsvarssjef, kontreadmiral Oliver Berdal, møtte sine nordiske kolleger i Suomenlinna ved Helsingfors 16. september. Koordinerte operasjoner og et felles bilde av aktiviteten til sjøs sto sentralt. Finlands marinesjef, kontreadmiral Tuomas Tiilikainen, beskrev samarbeidet som grunnlaget for gjensidig støtte i overvåkingen og vernet av territoriet.

I Danmark knyttet sjefen for Søværnet, kontreadmiral Søren Kjeldsen, sommerens flåteøvelse Danex 2026 til beskyttelse av infrastruktur og forsyningsveier. I omtalen 21. august forklarte han at styrkene hadde trent på hendelser både i luften og til sjøs. Aktiviteten var en øvelse på mulige scenarioer.

Den islandske kystvakten rapporterte 9. september om praktiske erfaringer med droneovervåking fra Höfn í Hornafirði. I løpet av sommerens 300 flytimer hadde det ubemannede flyet blant annet kontrollert skipsposisjoner. Systemet støttet samtidig redningsberedskapen og overvåkingen av forurensning.

Norske havner etterlyser finansiering

På land handler beredskapen også om hvem som skal betale for sikringen. Direktør Kjell-Olav Gammelsæter i bransjeorganisasjonen Norske Havner etterlyser statlig medfinansiering i en kronikk publisert hos Samfunnsbedriftene 29. september. Han mener at nasjonale beredskapskrav legger en for stor økonomisk byrde på havnene og deres kommunale eiere.

Reservekraft skal holde havnene i drift ved strømbrudd, mens bedre datasikkerhet skal beskytte driften mot digitale angrep. Gammelsæter peker dessuten på behovet for kaier og lagringsarealer som kan håndtere både sivile forsyninger og militær transport. Forbindelsene videre til vei og jernbane avgjør hvor effektivt godset kommer frem, også til nabolandene.

Kystverket har samtidig avdekket konkrete svakheter i sikringsarbeidet. I en redegjørelse 24. juni opplyste etaten at flere havner hadde utløpte sikringsrisikoanalyser, og oppfølgingen ble derfor skjerpet. Analysene skal oppdateres ved behov og minst hvert femte år. Kystverket understreket samtidig at de fleste havnene arbeider godt med sikring.

Hirtshals ber om operativ hjelp

I Danmark fremhever direktør Per Anholm Nørgaard i Hirtshals Havn behovet for kompetanse. I brosjyren «Havne som kritisk infrastruktur» fra bransjeorganisasjonen Danske Havne etterlyser han kvalifisert hjelp fra personer med operativ erfaring. Slik bistand skal gjøre havnene bedre i stand til å planlegge og øve beredskap.

Danske Havne ber havnene avklare hvor lenge nødvendige funksjoner kan opprettholdes dersom strømforsyningen eller datasystemene svikter. Organisasjonen etterlyser også konkrete planer for omdirigering av gods. Planene skal avklare hvilken havn som overtar trafikken ved driftsstans, og hvordan skip og virksomheter får beskjed.