Partiet med nynazistiske røtter gikk tilbake i Sverige

Sverigedemokraterna sto foran valget med utsikt til å gå fra støtteparti til regjeringsparti. I stedet kom partiets første tilbakegang i et riksdagsvalg siden 2010. Partiet, som Reuters omtaler som ytre høyre og som har dokumenterte røtter i nynazistiske og andre høyreekstreme miljøer, havnet i skyggen da Ulf Kristerssons regjeringsgrunnlag falt. Tre mandater skiller de to sidene i Riksdagen. Nå står Magdalena Andersson nærmest statsministerkontoret.

Valget 13. september ga Socialdemokraterna, Vänsterpartiet, Miljöpartiet og Centerpartiet 176 av Riksdagens 349 mandater. Moderaterna, Sverigedemokraterna, Kristdemokraterna og Liberalerna fikk 173. Kristersson ba torsdag 17. september om å få gå av som statsminister. For norske lesere kan dette se ut som et vanlig skifte fra høyre til venstre, men svensk politikk har flyttet seg langt siden forrige gang Andersson var statsminister.

SD kom helt inn i maktens sentrum

Da Kristersson tok over i 2022, dannet Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna regjering med Sverigedemokraterna som nødvendig støtteparti. Gjennom Tidöavtalet fikk Jimmie Åkessons parti direkte innflytelse over sentrale deler av politikken. Dermed var et parti som lenge hadde stått på utsiden av svensk politikk, kommet helt inn i maktens sentrum.

Bakgrunnen forklarer hvorfor dette vakte så sterke reaksjoner. I 2025 la SD selv fram en omfattende gjennomgang av partiets historie. Idéhistorikeren Tony Gustafsson slo fast at partiet ble dannet gjennom en omforming av den høyreekstreme kampanjeorganisasjonen Bevara Sverige Svenskt. Gjennomgangen dokumenterte også forbindelser til nazistiske, nynazistiske og andre ekstreme miljøer i partiets første år.

Under Åkesson har SD brukt mange år på å rydde ut ekstremister og bygge seg opp som et stort parlamentarisk parti. I 2022 ble det Sveriges nest største. Før årets valg åpnet Kristersson for at SD denne gangen kunne få statsråder. Valgresultatet sendte utviklingen motsatt vei: SD falt rundt tre prosentpoeng til 17,5 prosent, mens Moderaterna fikk 19,9 og Socialdemokraterna 28 prosent. SDs tilbakegang ble avgjørende for at Tidöpartiene mistet flertallet.

Anderssons vanskelige flertall

Magdalena Andersson har 176 mandater på sin side, men de kommer fra fire partier som står langt fra hverandre. Socialdemokraterna, Vänsterpartiet og Miljöpartiet hører hjemme på den rødgrønne siden, mens Centerpartiet har røtter i bondebevegelsen og fører en liberal og markedsorientert økonomisk politikk.

Magdalena Andersson (S), leder for Socialdemokraterna, tidligere statsminister og riksdagsrepresentant fra Stockholms län. Etter valget 13. september står hun igjen med muligheten til å danne regjering i Sverige.

Den vanskeligste konflikten går mellom Centerpartiet og Vänsterpartiet. Vänsterpartiet ønsker plass i en regjering ledet av Andersson, mens Centerpartiet har satt en rød linje mot Vänsterpartiet i regjering. Andersson må finne en løsning begge kan leve med dersom de 176 mandatene skal bli til et fungerende regjeringsgrunnlag.

Sverige bruker samtidig negativ parlamentarisme. En statsminister blir godkjent så lenge færre enn 175 representanter stemmer mot kandidaten. Centerpartiet kan derfor slippe Andersson fram uten selv å gå inn i regjeringen. Nå får Riksdagens talman oppgaven med å finne kandidaten som kan samle tilstrekkelig støtte.

Sverige har flyttet seg østover

For NATOs nye bakgård ligger den største forandringen et annet sted. Sverige er på få år blitt en militær nøkkelstat mellom Norge, Finland og Østersjøen.

Sverige leder nå NATOs Forward Land Forces i Finland. Rundt 600 svenske soldater utgjør kjernen i styrken, med mulighet for å øke til 1200. Styrken er lagt under NATO-kommando, mens et multinasjonalt stabselement er plassert i Rovaniemi. Det betyr at Sverige har fått et direkte ansvar for NATOs forsvar av den nordøstlige flanken, akkurat i området jeg reiste gjennom i august.

Samarbeidet går allerede videre. I slutten av august ble Sverige og Finland enige om tettere samarbeid om territorialovervåking og bekjempelse av droner. I september besluttet Sverige å kjøpe HIMARS og samtidig knytte sitt nye rakettartilleri tettere sammen med det finske.

Denne kursen hviler på et bredt flertall i Riksdagen. Regjeringen og alle opposisjonspartiene ble i 2025 enige om en kraftig opprustning for å møte NATOs nye mål. Sveriges militære forsvarsbudsjett er på 175 milliarder svenske kroner i 2026, opp 18 prosent fra året før.

Det er Sverige Magdalena Andersson eventuelt overtar: et NATO-land som leder allierte styrker i Finland, bygger opp langtrekkende ildkraft sammen med finnene og bruker stadig mer penger på forsvar.