Norske sårbarheter avdekket
En ukrainsk rapport advarer om angrep på norsk energiforsyning. Regjeringen vil legge fram en sak om nytt missilforsvar våren 2028.

Russland kan angripe norske gassanlegg for å ramme energiforsyningen i Europa dersom det bryter ut krig med forsvarsalliansen Nato. Det er ett av scenarioene den ukrainske tankesmien Sahaidachnyi Security Centerundersøker i rapporten The Battle of Norway.
Forfatterne beskriver hvordan missil- og droneangrep kan kombineres med sabotasje. Angrepene kan stanse energileveranser og skade forbindelsene Norge trenger for å ta imot allierte styrker. Rapporten bygger på erfaringer fra Russlands krig mot Ukraina.
Missilforsvaret er fortsatt under utredning
I forslaget til forsvarsbudsjett for 2027 beskriver regjeringen beskyttelse mot taktiske ballistiske missiler som en ny kapasitet Forsvaret skal få. Slike missiler stiller andre krav til luftvernet enn fly og kryssermissiler.
Regjeringen planlegger å legge fram en sak om valg av løsning våren 2027. Våren 2028 skal Stortinget få en sak om investeringsbeslutningen. Deretter må systemene anskaffes, leveres og gjøres klare til bruk.
Norge har allerede NASAMS, et luftvernsystem med kort og mellomlang rekkevidde. Regjeringen vil utvide kapasiteten med flere batterier som skal beskytte viktig militær og sivil infrastruktur. Det planlegges også luftvern med kort rekkevidde som skal styrke forsvaret mot droner. Arbeidet med beskyttelse mot ballistiske missiler følger en egen anskaffelsesprosess.
Europas energiforsyning går gjennom Norge
Gassco leverte 114,9 milliarder standardkubikkmeter naturgass til Europa i 2025. Det tilsvarte 1 271 terawattimer energi. Ifølge selskapet dekker norsk gass rundt 9 prosent av EUs samlede energiforbruk.
Gassen går blant annet til Tyskland og Storbritannia. Et langvarig avbrudd i leveransene kan få følger for kraftproduksjon, oppvarming og industri. Beskyttelsen av norske anlegg inngår dermed i beredskapen til flere av Norges nærmeste allierte.
Vil gi Heimevernet en større rolle
Den ukrainske tankesmien anbefaler tettere samarbeid om produksjon og opplæring. Heimevernet trekkes fram som en sentral aktør i et landsdekkende droneforsvar, med ukrainske erfaringer som grunnlag for utviklingen.
Rapporten undersøker et verstefallsscenario. Forfatterne tar forbehold om at vurderingene bygger på åpne kilder, mens deler av Norges forsvarsevne og allierte avtaler er gradert.
Studien er støttet av Buntar Aerospace, et ukrainsk selskap som utvikler robotiserte kampsystemer. Rapportens uttalte formål er å styrke forsvarssamarbeidet mellom Norge og Ukraina.

Discussion about this post