Norske kommuner trener på krig

Alle norske kommuner er denne høsten bedt om å øve på krig. Scenarioet er at NATO har utløst artikkel 5, Norge skal støtte allierte styrker, og kommunene samtidig må holde vann, helse, strøm, kommunikasjon og andre kritiske tjenester i gang. Tall fra DSB viser hvor sårbart det sivile Norge fortsatt er.

Utfordringen kommunene møter er konkret. Væpnede angrep har rammet Baltikum, og NATO har utløst artikkel 5. Krigen har ennå ikke nådd Norge med ordinære kamphandlinger, men samfunnet blir utsatt for digitale angrep, desinformasjon og press mot kritisk infrastruktur.

Så begynner problemene hjemme.

Fire av ti har øvd på krig

DSB kartla våren 2026 hvor langt kommunene hadde kommet. 318 av 357 kommuner svarte helt eller delvis.

Bare 42 prosent hadde øvd på sikkerhetspolitisk krise og krig. 38 prosent hadde tatt slike hendelser inn i den overordnede beredskapsplanen, mens 62 prosent hadde behandlet dem i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse.

Bare 17 prosent hadde full oversikt over hvor mange kommunalt ansatte som også er vernepliktige i Forsvaret eller tjenestepliktige i Sivilforsvaret. Ytterligere 44 prosent hadde begynt kartleggingen.

Det er en sårbarhet som raskt kan bli konkret. Leger, sykepleiere, ingeniører, IT-ansatte, maskinførere og andre nøkkelpersoner kan forsvinne fra sine vanlige arbeidsplasser samtidig som behovet for kommunale tjenester øker.

Kommunene peker selv på stram økonomi og begrenset kapasitet som en årsak til at beredskapsarbeidet er vanskelig å prioritere. Dette gjelder særlig små kommuner, der beredskap kan utgjøre bare en liten del av én stilling.

Les også denne:

Vann, helse og mobilnett må virke

Øvelsen tester åtte områder der kommunene kan få alvorlige problemer: strøm og elektronisk kommunikasjon, alliert mottak, helse og omsorg, vannforsyning, beskyttelse av befolkningen, desinformasjon, sosial beredskap og brann og redning.

Forsvaret er tydelig på hvor avhengig det militære forsvaret er av at dette fungerer. Norske og allierte styrker trenger operative havner, flyplasser og veier, samtidig som strøm, vann, helsetjenester og kommunikasjon må være tilgjengelig. Kommuner og sivile virksomheter må dessuten kunne støtte militære operasjoner.

Under mottaket av allierte styrker før Cold Response 2026 ble dette synlig i praksis. Norge måtte stille med blant annet transport, bygninger, kommunikasjon, forlegning, mat, drivstoff og annen forsyning.

Forsvaret har også sendt ut forberedte rekvisisjoner på sivile ressurser som kan tas i bruk under krise eller krig. Systemet samordnes med blant andre statsforvalterne slik at kommunene fortsatt skal ha ressurser til egne beredskapsoppgaver.

Helsevesenet skal tåle krig

I mai fikk sykehusene og kommunene beskjed fra regjeringen om å styrke helseberedskapen. Planene skal ta høyde for at det kan bli nødvendig å frigjøre rundt 7.000 sengeplasser for sårede sivile og militære.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har samtidig pekt på helse som et område der Forsvaret er særlig avhengig av sivilsamfunnet.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Foto: Odd Inge Teige

I en alvorlig krise eller krig trenger Forsvaret det sivile helsevesenet, og dette må etter hans vurdering planlegges og øves bedre.

Kommunene skal fortsatt drive legevakt, sykehjem, hjemmetjeneste og omsorg mens sykehusene håndterer en helt annen belastning enn i fredstid.

Statsforvalteren: Kommunene er førstelinjen

I Møre og Romsdal beskriver Statsforvalteren kommunene som førstelinjen når krisen rammer. De har ansvar for helse og omsorg, vann og avløp, psykososial støtte, krisekommunikasjon, skoler og barnehager, og skal holde disse tjenestene i drift også under krig.

Statsforvalteren peker samtidig på digitale angrep, sabotasje mot infrastruktur og påvirkningsoperasjoner som deler av dagens trusselbilde. Kommunene forventes derfor å oppdatere risikoanalyser og beredskapsplaner, øve mer og trekke både næringslivet og frivilligheten tettere inn i beredskapen.

Justis- og beredskapsministeren ga den samme beskjeden direkte til alle kommuner i mars: Den viktigste oppgaven i krise og krig er å opprettholde tjenestene så nær normalen som mulig. Det gjør samtidig det sivile samfunnet bedre i stand til å støtte den militære innsatsen.

I Kristiansund har den lokale gjennomføringen allerede gitt konkrete problemstillinger. Kommunen peker blant annet på legedekning og forsyning av medisiner dersom en alvorlig hendelse varer over tid.

Tidens Krav:
https://www.tk.no/ovde-pa-storkrig-utfordring-pa-legedekning-og-medisinleveranser/s/80-51-23317