Norge varsler ny strategi mot terror og ekstremisme

Justisminister i Norge Astri Aas-Hansen bekreftet søndag 18. oktober at regjeringen sikter mot å legge fram en ny strategi mot voldelig ekstremisme og terror tidlig i 2027. Hun trekker særlig fram rask radikalisering av mindreårige på digitale plattformer. Strategien skal erstatte både dagens kontraterrorstrategi og handlingsplanen mot radikalisering, og samle arbeidet fra tidlig forebygging til oppfølging etter angrep.

Bak regjeringens bekymring ligger beskrivelser fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som har dokumentert hvordan voldelige nettverk bruker intens oppmerksomhet, trusler, seksuell utpressing og voldelige opptaksritualer for å rekruttere unge. Norske deltakere knyttes til internasjonale nettverk der overgrep og vold kan bli inngangen til ekstremistisk påvirkning.

PST opplyste 18. september at utviklingen hadde tiltatt ytterligere gjennom 2026, etter en økning siden 2024. Tjenesten advarer om at aksept for vold kan være etablert før ungdommene møter en tydelig ekstremistisk ideologi. Det gjør tidlig oppdagelse viktig, mener PST: Foreldre, lærere og helsepersonell kan møte tegnene mens barnet fortsatt søker tilhørighet og bekreftelse.

Svak ideologi, sterkt behov for fellesskap

I en rapport fra februar undersøkte PST i underkant av 100 mindreårige som tjenesten hadde hatt høyreekstrembekymring for mellom januar 2023 og mai 2025. De yngste var 12 år, og ungdommene bodde i 65 kommuner. PST vurderte den ideologiske overbevisningen som svak hos 83 prosent, og beskrev søken etter fellesskap og egenverdi som sentrale drivkrefter.

En ny rapport, publisert 15. oktober, viser at flere typer sårbarhet også går igjen blant rundt 70 mindreårige som PST hadde bekymring for knyttet til ekstrem islamisme. Rundt en tredjedel var under 15 år da de ble kjent for tjenesten. Aktiviteten foregikk hovedsakelig på nett, og to tredjedeler hadde personer med tilsvarende sympatier i omgangskretsen. Ifølge PST bygger begge undersøkelsene på utvalgte bekymringssaker over flere år, og de beskriver ungdommer med ulik bakgrunn og utvikling.

Forebygging flyttes til kommunene

Den lokale oppfølgingen får en ny økonomisk ramme dersom regjeringens budsjettforslag vedtas. Fra 2027 foreslås 12,5 millioner kroner til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Pengene videreføres gjennom kommunenes frie inntekter, og kommunestyrene får større ansvar for prioriteringen. Konfliktrådet, som forvalter dagens særskilte tilskuddsordning, bekrefter at denne ordningen da vil opphøre.

Endringen berører en ordning som finansierer konkrete tilbud. I 2026 fikk Molde kommune 900 000 kroner til å prøve ut et regionalt veiledningssenter mot radikalisering, skoleangrep og massevold, samt 500 000 kroner til annet forebyggingsarbeid. Møre og Romsdal fylkeskommune fikk 450 000 kroner til kompetanse og metoder i videregående skoler. Tildelingene viser hvordan nasjonal politikk allerede omsettes til arbeid rundt ungdommene.

Nytt innsatssenter

Kommunene skal etter hvert få støtte fra Nasjonalt innsatssenter mot voldelig ekstremisme (NIVE) i Kristiansand. Senteret bygges opp ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter og skal være fullt operativt i løpet av 2027, ifølge vertsorganisasjonen. Oppgaven blir å samle kunnskap og veilede fagfolk og bekymrede pårørende, mens de eksisterende tjenestene beholder ansvaret for oppfølgingen av den enkelte.

PSTs kartlegging av de mindreårige med høyreekstrem aktivitet viser hvilken utvikling tidlig oppfølging kan inngå i. Bekymringen ble redusert eller avkreftet for 76 prosent av ungdommene, mens fire prosent fikk en forverret vurdering. PST setter utviklingen i sammenheng med forebyggende innsats, men understreker at undersøkelsen gir begrenset grunnlag for å skille effekten av hvert tiltak. Tjenesten framhever behovet for hjelp tilpasset den enkelte ungdommens sårbarheter, gjennom samarbeid mellom skole, helsevesen og politi.