Norge betaler - EU bestemmer

Norge har de siste årene knyttet seg stadig tettere til EUs forsvarssamarbeid. Det gjelder blant annet våpenproduksjon, forskning, felles innkjøp, ammunisjon, militær mobilitet og forsyningssikkerhet. Norske myndigheter kan delta og påvirke underveis, mens den formelle beslutningsmakten i EU ligger hos medlemslandene.

Det gjør møtet i Brussel 28. september relevant også for norsk forsvarspolitikk. EUs utenrikssjef Kaja Kallas leder forsvarsministrenes møte fra klokken 10. De skal diskutere militær støtte til Ukraina, luftvern, treningsoppdraget EUMAM Ukraine, samarbeid med ukrainsk forsvarsindustri og tiltak mot Russlands skyggeflåte.

Deretter følger hybride trusler, Midtøsten og offentlige innkjøp av forsvarsmateriell. Før rådsmøtet samles ministrene også i styret for European Defence Agency, EDA, som arbeider med militære kapasiteter, forskning, våpenutvikling og samarbeid om forsvarsmateriell.

Politikere fra hele høyre–venstre-aksen

I EU sitter representanter fra 27 medlemsland.

Kaja Kallas fra Estland kommer fra det liberale og markedsorienterte sentrum-høyrepartiet Reformpartiet. Hun leder møtet, mens stemmene ligger hos medlemslandenes representanter.

Blant dem finner vi Sveriges Pål Jonson fra liberalkonservative Moderaterna og Tysklands Boris Pistorius fra sosialdemokratiske SPD. Belgias Theo Francken kommer fra det flamsknasjonalistiske og konservative N-VA, mens Italias Guido Crosetto representerer det nasjonalkonservative Fratelli d’Italia.

Maktbildet spenner dermed fra sosialdemokrater og liberale til konservative og nasjonalkonservative. Det er disse regjeringene som har stemmene når EU vedtar sin forsvars- og sikkerhetspolitikk og regelverket for programmene Norge knytter seg til.

Norge betaler 328 millioner

Forskjellen mellom deltakelse og beslutningsmakt blir særlig tydelig i European Defence Industry Programme, EDIP.

Norge skal betale anslagsvis 328 millioner 2026-kroner for å delta fra 2026 til 2028. Programmet skal øke produksjonen av forsvarsmateriell, få europeiske land til å kjøpe mer sammen og sikre tilgang på våpen og utstyr under kriser og krig.

Norske bedrifter får adgang til prosjektene og kan konkurrere om penger fra programmet. Norske myndigheter får også delta i arbeidet med europeisk forsyningssikkerhet.

Samtidig oppretter EDIP et eget råd for sikker tilgang på forsvarsmateriell. Norge er invitert inn som eneste land utenfor EU. Stemmeretten ligger hos medlemslandene.

Dette følger et bredere mønster. Norge deltar allerede i European Defence Fund, European Defence Agency, europeiske programmer for ammunisjonsproduksjon, felles anskaffelser og militær mobilitet.

EFTA beskriver systemet slik at EØS-landene kan påvirke arbeidet før beslutningene tas, mens den formelle beslutningsmakten i Rådet og Europaparlamentet ligger hos EU-landene og deres folkevalgte.

Stortinget og regjeringen bestemmer over det norske Forsvaret, og NATO er grunnlaget for Norges kollektive forsvar. Samtidig blir stadig flere av rammene rundt våpenproduksjon, innkjøp, industri og militært samarbeid utviklet gjennom EU-systemer Norge har valgt å slutte seg til.

Møtet 28. september viser derfor hvem som sitter med den formelle makten når disse rammene formes: Norge deltar og betaler. EU-landene har stemmene.