Nordisk sikkerhetsoversikt, 11. oktober 2026

Finland sender hastepakke til Ukraina

Finland har godkjent en militær hastepakke til Ukraina til en verdi av rundt én million euro. Pakken inneholder én type materiell fra det finske forsvarets lagre. Ifølge forsvarsdepartementet svarer den på et akutt behov som Ukraina har meldt. Presidenten godkjente støtten 9. oktober etter forslag fra regjeringen.

Dette er Finlands 35. militære støttepakke til Ukraina. Av operative hensyn holdes både materielltype og leveringstidspunkt fortrolig. Forsvarsminister Antti Häkkänen opplyser at en større, påfølgende pakke allerede er under arbeid. Hasteforsendelsen går derfor foran den neste ordinære leveransen.

NATO tester teknologi mot droner og angrep på havbunnen

NATO avsluttet 9. oktober forsøksprogrammet SHINE i Dartmouth på Canadas atlanterhavskyst. I løpet av fem dager testet alliansen teknologi for dronebekjempelse, beskyttelse av undersjøisk infrastruktur og militær planlegging med kunstig intelligens. Ukrainske krigserfaringer ble blant annet brukt i arbeidet med logistikk.

Ifølge NATO skal resultatene evalueres og brukes i kommende forsøk, blant annet Task Force X-Arctic. Dermed gir programmet ny kunnskap til alliansens varslede arktiske teknologisatsing.

Amerikansk destroyer øver i Bottenhavet

I Bottenhavet, havområdet mellom Sverige og Finland, har rundt 450 svenske, finske og amerikanske sjøfolk øvd sammen. Sveriges forsvar opplyste 8. oktober at den svenske korvetten HMS Karlstad, det finske mineleggingsfartøyet FNS Hämeenmaa og den amerikanske destroyeren USS Paul Ignatius blant annet trente på luftforsvar og kamp mot overflatefartøyer.

Havområdet rommer viktige forsyningsruter for begge land. To svenske offiserer fulgte arbeidet om bord på den amerikanske destroyeren. Erfaringene skal bidra til utviklingen av Sveriges integrerte luftforsvar til sjøs.

Danmark vil bruke én milliard kroner ekstra på sivil beredskap

Den danske regjeringen foreslår å sette av én milliard danske kroner ekstra hvert år til samfunnssikkerhet fra 2027. Forslaget ble lagt frem 9. oktober som en del av neste års statsbudsjett. Pengene skal styrke de sivile funksjonene som befolkningen er avhengig av i kriser. Bevilgningen må først behandles i Folketinget.

Beredskapsminister Lisbeth Bech-Nielsen viser til nye trusselvurderinger. Forslaget omfatter blant annet nødmeldesentraler, pandemiberedskap og tilsyn med krav til cybersikkerhet. På Grønland skal mobilvarslingssystemet S!RENEN få permanent finansiering.

Samtidig har danske skoler og utdanningsinstitusjoner fått beskjed om å skjerpe identitetskontrollen. Oppfordringen kom fra Undervisningsdepartementet 9. oktober, etter at uvedkommende har fått tilgang til opplysninger fra CPR, Danmarks sentrale folkeregister. Departementet advarer mot økt risiko for identitetssvindel og ber institusjonene gjennomgå både publikumskontakt og tilgangen til datasystemer.

Island vil slå sammen politidistriktene til tre

Islands justisdepartement sendte 9. oktober en politireform på høring. Justisminister Þorbjörg S. Gunnlaugsdóttirvil slå sammen dagens ni politidistrikter til tre. To av dem skal dekke områder utenfor sørvestlandet, mens det tredje skal dekke den sørvestlige delen av øya. Målet er sterkere fagmiljøer og bedre bruk av personell og ressurser.

Forslaget beholder de lokale politistasjonene og åpner for å legge nasjonale spesialistoppgaver utenfor hovedstadsområdet. Høringsfristen er 25. oktober. Regjeringen planlegger at de nye distriktene skal begynne arbeidet 1. januar 2028.

Finland vil gi tollen utvidet adgang til skjult informasjonsinnhenting

Den finske regjeringen la 8. oktober frem et lovforslag som skal gi tollen mulighet til å avdekke alvorlig og organisert kriminalitet tidligere. Forslaget gjelder ulovlig innførsel, utførsel og transitt av varer. Tollmyndighetene skal kunne starte skjult informasjonsinnhenting på grunnlag av en kriminalitetstrussel, allerede før en bestemt forbrytelse er identifisert.

Regjeringen sikter mot at loven trer i kraft 1. juni 2027, sammen med tilgrensende endringer for politiet og grensevakten. Parlamentets behandling vil avgjøre rammene for den utvidede innhentingen. Forslaget legger samtidig tilsynet med de nye fullmaktene til etterretningsombudet, som skal sørge for at innhentingen skjer i tråd med loven.