På et valgmøte i Rørvik 7. september 1987 leste Carl I. Hagen, daværende leder av Fremskrittspartiet (FrP), opp et brev som skulle være skrevet av en muslimsk innvandrer. Brevet beskrev hvordan muslimer en dag ville overta Norge. Det var fabrikkert. Hagen beklaget overfor mannen som falskt var oppført som avsender, og inngikk senere forlik med ham.
Nå, 39 år senere, gir Nettavisens politiske redaktør, Skjalg Fjellheim, Hagen en historisk oppreisning. Under overskriften «Han hadde rett i alt», publisert 5. oktober, kobler Fjellheim innvandring til radikalisering, svekket demokrati og problemer for velferden. Hendelser i flere europeiske land brukes som varsler om hva Norge kan vente seg de neste 25 årene.
For norske lesere handler dette om hvem som bygger landet, hvem som belaster fellesskapet, og hvilken politikk som virker. På disse områdene finnes det tall som gir en vesentlig annen historie enn den Fjellheim forteller.
Flertallet arbeider
545 068 innvandrere mellom 20 og 66 år var i arbeid i november 2025, viser Statistisk sentralbyrå (SSB). Sysselsettingen var 67,5 prosent, mot 79,5 prosent i befolkningen utenom innvandrerne. Blant innvandrere fra Asia arbeidet 64,3 prosent, og blant dem fra Afrika 62,3 prosent. Gapet til resten av befolkningen er betydelig, samtidig som flertallet i begge gruppene deltar i arbeidslivet.
Innvandrerne sto dessuten for hele nettoøkningen i antall sysselsatte mellom 20 og 66 år fra 2024 til 2025. Antallet sysselsatte innvandrere økte med omtrent 10 700, mens antallet i befolkningen utenom innvandrerne falt med omtrent 6 900. Når Fjellheim framhever avhengighet av offentlige ytelser, utelater han menneskene som faktisk sørget for denne veksten i norsk arbeidsliv.
Også blant innvandrernes barn går utviklingen framover. I SSBs undersøkelse av norskfødte med foreldre fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og deler av Europa var 79 prosent av de 25–39-årige i arbeid i 2024, mot 85 prosent blant jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn. Siden 2015 hadde sysselsettingen økt med seks prosentpoeng i den første gruppen, mot 2,4 prosentpoeng i den andre. Avstanden ble mindre.
Færre flytter til Norge
Fjellheim beskriver politikere som lover innstramming mens virkeligheten går motsatt vei. Nettoinnvandringen – antallet som flytter til Norge, fratrukket dem som flytter ut – falt fra 52 578 i 2023 til 34 109 i 2024 og 22 324 i 2025. Nedgangen siste år var omtrent 35 prosent. Tallene dokumenterer en kraftig nedgang gjennom de to siste hele årene.
Framskrivingene viser dessuten at antallet bosatte innvandrere kan vokse samtidig som den årlige nettoinnvandringen avtar. SSBs hovedalternativ beregner en nettoinnvandring på rundt 17 100 i 2050, mens innvandrerandelen øker. Å telle framtidige bosatte og å telle årlige ankomster gir dermed svar på forskjellige spørsmål.
Sammenligningen med Danmark påvirkes av en konkret forskjell i beregningene. Den danske modellen forutsetter at 50 900 ukrainere med midlertidig opphold utvandrer i 2027. SSB bruker historiske utvandringssannsynligheter. Det danske folketallet faller derfor som følge av en forutsetning om framtidig utreise. Denne forskjellen inngår i tallgrunnlaget Fjellheim bruker til å diskutere landenes politikk.
Kriminaliteten må beskrives med riktig omfang
Kriminalstatistikken viser reell overrepresentasjon. Blant menn mellom 15 og 24 år ble i gjennomsnitt 5,9 prosent av innvandrerne og 6,4 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre registrert som siktet årlig i 2021–2023. Andelen blant unge menn uten innvandrerbakgrunn var 3,5 prosent. Forskjellene er alvorlige. Tallene viser samtidig at registrerte siktelser årlig gjaldt under sju prosent i hver av gruppene med innvandrerbakgrunn.
For den alvorligste volden registrerte Kripos 19 drapsofre i Norge i 2025, mot 36 i 2024 og 37 i 2023. Kripos beskriver drapstallene gjennom det siste tiåret som relativt stabile, med høyere tall i 2023 og 2024. Den utviklingen tilhører også virkeligheten norske lesere skal forstå når Nettavisen beskriver framtiden deres.
Polarisering som våpen
Fjellheim setter grupper opp mot hverandre og gir leserne et ensidig bilde av innvandringen. Slik framstår Nettavisensom et medlemsblad for FrP og et talerør for Norges MAGA-base. Avisen skylder leserne hele bildet. Når den politiske redaktørens stemme brukes til å forsterke frykt og motsetninger, fungerer teksten som en politisk løpeseddel for de mørkeste kreftene på ytre høyre.
Discussion about this post