Nå bygges infrastrukturen for dronekrigen
Her skriver jeg om dagens hendelser i Litauen, Latvia, Russland og Norge.

Droner påvirker nå hvordan strømnett bygges, marinefartøy bevæpnes og luftrom overvåkes langs NATOs nordøstlige flanke. Flere hendelser og beslutninger tirsdag 22. september 2026 viser hvor raskt teknologien flytter seg fra slagmarken og inn i den sivile og militære beredskapen.
Litauen bygger strømstasjon for å tåle droneangrep
Det statlige litauiske nettselskapet Litgrid la tirsdag 22. september fram planene for en ny, sterkt sikret transformatorstasjon ved Gižai i Litauen, omtrent 30 kilometer fra den russiske enklaven Kaliningrad. Stasjonen skal inngå i Harmony Link, den nye strømforbindelsen mellom Litauen og Polen.
Anlegget skal dekke rundt 35 hektar. Det planlegges et sikringsgjerde som skal kunne motstå en lastebil fylt med sprengstoff, sensorer for å oppdage tunneler og kraftige konstruksjoner i armert betong rundt transformatorene.
Også selve strømforsyningen skal sikres. Kritisk utstyr blir duplisert slik at deler av anlegget kan fortsette å fungere selv om andre deler blir ødelagt. Det litauiske forsvaret deltar i planleggingen av den fysiske beskyttelsen.
Sikkerheten gjør prosjektet minst 48 millioner euro dyrere enn tidligere beregnet. Litauen vil be EU dekke minst halvparten av merkostnaden.
Plasseringen er strategisk. Baltikum koblet seg fra det russiske kraftsystemet i 2025, og Harmony Link skal gi en sterkere forbindelse vestover gjennom området mellom Kaliningrad og Belarus.
Litauens marine kjøper våpen mot dronesvermer
Det litauiske forsvarsdepartementet kunngjorde samme dag at Litauens marine kjøper britiske Sea Hawk DS30M-kanonsystemer for å beskytte fartøy mot blant annet droner og dronesvermer.
Systemet bygger på en 30 millimeters automatkanon med sensorer og programmerbar ammunisjon. Våpenet skal kobles sammen med skipenes øvrige systemer slik at mål kan oppdages og bekjempes raskere.
Departementet peker også på raske småbåter og ubemannede fartøy med sprengstoff som trusler systemet skal kunne møte.
Avtalen omfatter i tillegg et industrisamarbeid verdt 5,8 millioner euro. Forsvarsdepartementet daterte kunngjøringen 22. september, men oppga ikke klokkeslett for publiseringen.
Vilnius stengte luftrommet etter ukjente objekter
Ved Vilnius internasjonale lufthavn i Litauen ble luftrommet begrenset fra klokken 23.25 mandag 21. september til klokken 02.40 tirsdag 22. september etter at ukjente objekter ble registrert.
17 flygninger og rundt 3.182 passasjerer ble berørt.
Flyplassoperatøren mente radarsignalene lignet ballonger og beskrev først hendelsen som et belarusisk hybridangrep.
Men Deividas Matulionis, sikkerhetsrådgiver for Litauens president, sa tirsdag morgen at myndighetene fortsatt ikke hadde fått bekreftet hva som faktisk hadde befunnet seg i luftrommet.
Det er dermed dokumentert at lufttrafikken ble rammet og at ukjente objekter ble registrert. Det er foreløpig ikke dokumentert hva objektene var, hvem som sendte dem opp eller om de kom fra Belarus.
NATO sendte kampfly mot grensen til Belarus
Det litauiske forsvaret bekreftet tirsdag 22. september klokken 13.41 at italienske Eurofighter Typhoon-kampflyfra NATOs base i Šiauliai i Litauen var blitt sendt opp etter meldinger om mulig luftaktivitet ved grensen mellom Latvia og Belarus.
Flyene inngår i NATOs Baltic Air Policing, oppdraget som overvåker luftrommet over Estland, Latvia og Litauen.
Latviske myndigheter hadde kvelden før sendt ut varsel i området rundt Krāslava øst i Latvia, nær grensen til Belarus. NATO-fly ble aktivert, men patruljen endte uten at noen luftromskrenkelse kunne bekreftes.
Alarmen i Latvia ble avsluttet klokken 23.50 mandag kveld.
FSB starter antiterrorøvelse på Kolahalvøya
Den russiske sikkerhetstjenesten FSBs avdeling i Murmansk-regionen varslet tirsdag 22. september at øvelsen Reljef-2026 skal gjennomføres i Kola kommunedistrikt på Kolahalvøya fra klokken 02.00 onsdag 23. september til klokken 19.00 torsdag 24. september.
Scenarioet er en sabotasje- og terrortrussel.
Ifølge den russiske kunngjøringen skal bevæpnede sikkerhetsstyrker bevege seg i området. Det skal også brukes spesialkjøretøy, fly og flere typer droner, både flylignende modeller og multirotordroner.
Innbyggerne er bedt om å holde seg rolige dersom de ser bevæpnede styrker eller uvanlig aktivitet.
Datoen måtte kontrolleres mot flere russiske kilder. Regionmediet Murmanskij Vestnik skrev tirsdag morgen at øvelsen allerede hadde startet. SeverPost, som gjengir den daterte meldingen fra FSB, oppgir derimot 23. september klokken 02.00 som starttidspunkt. Den regionale TV-kanalen TV21 omtaler også aktiviteten som en kommende øvelse.
Nammo demonstrerte norske angrepsdroner på Raufoss
Den norske ammunisjons- og forsvarsprodusenten Nammo viste tirsdag 22. september fram norske FPV-angrepsdroner ved selskapets anlegg på Raufoss i Innlandet.
Under demonstrasjonen ble dronene brukt mot mål med skarp effekt.
FPV betyr First Person View. Operatøren styrer dronen ved hjelp av et kamera i front og følger flygingen gjennom videobriller eller skjerm. Denne typen droner brukes i stort omfang i krigen i Ukraina, blant annet mot kjøretøy, stillinger og personell.
Demonstrasjonen på Raufoss var første gang Nammo viste fram denne typen norskutviklede angrepsdroner offentlig.

Discussion about this post