Morgenbrief: Norden øver, EU rammer russisk våpenindustri

God morgen! I dag starter en av NATOs mest følsomme øvelser. Samtidig kommer nye europeiske sanksjoner, mer støtte til Ukraina og flere tiltak for å holde strøm, samband og sjøveier åpne. Her er gjennomgangen fra nord

.

Svenske kampfly og finske offiserer i atomøvelsen

Steadfast Noon starter i Italia i dag, ifølge NATO. 17 land deltar i den årlige treningen av alliansens atomavskrekking. Sverige stiller med JAS 39 Gripen og militært personell i en konvensjonell støtterolle. Finland bidrar med stabsoffiserer. Sveriges regjering og Finlands forsvarsdepartement kunngjorde bidragene 9. oktober.

En annen stor NATO-øvelse pågår samtidig. Steadfast Duel samler rundt 8 000 militære og sivile deltakere og tester forsvarsplanene, særlig for alliansens nordvestområde. Joint Warfare Centre i Stavanger leder øvelsen, som trener samvirke mellom styrker på land, til sjøs, i luften, verdensrommet og cyberspace. Alle 32 medlemsland støtter gjennomføringen.

EU går etter selskapene bak russiske våpen

EU vedtok mandag sanksjoner mot 826 russiske selskaper og 743 selskapsledere. Til sammen gjelder tiltakene 1 569 selskaper og personer i det russiske militærindustrielle komplekset. Flere leverer komponenter til missiler, droner og fly. EU beskriver vedtaket som sin største enkeltstående utvidelse av sanksjonslistene.

Samme dag vedtok EU sanksjoner mot 77 personer knyttet til russiske valg i okkuperte ukrainske områder. Tre personer og fire enheter ble også ført opp for støtte til Nord-Koreas våpenprogrammer og samarbeid med Russland. Sanksjonsordningen mot kjemiske våpen ble forlenget.

Europa vil samtidig få nye forsvarsprodukter raskere ut til styrkene. AGILE, et program på 115 millioner euro, fikk endelig godkjenning 12. oktober. Små og mellomstore bedrifter skal få raskere tilgang til finansiering, testing og samarbeid med større forsvarsbedrifter. Første utlysning ventes tidlig i 2027.

For Ukraina kom det også en konkret utbetaling forrige uke. EU-kommisjonen meldte 7. oktober om 1,24 milliarder euro til ukrainskproduserte droner, avskjæringsdroner, droneammunisjon og missiler. Pengene skal styrke produksjonen og beskyttelsen av befolkning og infrastruktur.

EU opprettet dessuten EUSM Lebanon mandag. Den nye sikkerhetsmisjonen skal støtte Libanons hær, interne sikkerhetsstyrker og maritim sikkerhetsforvaltning. Mandatet er tre år. Operativ planlegging og et eget vedtak om oppstart følger.

Norge og Polen knytter sikkerheten tettere sammen

Statsminister Jonas Gahr Støre og Polens statsminister Donald Tusk signerte mandag en erklæring om strategisk partnerskap. Forsvar, beredskap, støtte til Ukraina og beskyttelse av kritisk infrastruktur står sentralt. Begge land har sterke interesser i sikkerheten rundt Østersjøen og i europeisk energiforsyning.

Støre deltok også på åpningen av Warsaw Security Forum, der Norge er partnerland. Han møtte blant andre NATOs øverste militære sjef Alexus Grynkewich og EU-kommissær Andrius Kubilius. Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik og utenriksminister Espen Barth Eide er oppført som deltakere både mandag og tirsdag.

På forumet la NATOs visegeneralsekretær Radmila Shekerinska vekt på større europeiske investeringer, sterkere forsvarsindustri og fortsatt Ukraina-støtte. Hun beskrev Russlands hybridkampanje som et forsøk på å svekke samholdet mellom allierte.

Hjemme i Norge er Støre oppført som åpningstaler på cybersikkerhetskonferansen Attack 2026 i Oslo i dag.

Mobilutfallet viser hvor mye som hviler på sambandet

Jeg merker meg særlig oppfølgingen etter Telenor-feilen 8. oktober. Når mobilnettet svikter, får det raskt følger for andre deler av samfunnet. Denne gangen ble også muligheten til å nå nødetatene rammet.

Nkom varsler tilsyn og skal undersøke årsaken, de omfattende konsekvensene og hvordan hendelsen ble håndtert. Feilen ble rettet samme kveld. DSB gjennomførte en nasjonal samordningskonferanse for å samle situasjonsbildet og koordinere tiltak. Nkom publiserte sin oppfølging 9. oktober.

Dette treffer årets Egenberedskapsuke, som starter 26. oktober. DSB har valgt bortfall av mobilnett og internett som tema. Kommunene oppfordres til å etablere og øve informasjonspunkter der innbyggerne kan få beskjed når elektroniske forbindelser svikter.

Politiet har også fått et nytt nasjonalt kompetansesenter mot ulovlig droneflyging. Det åpnet 8. oktober under en konferanse med Avinor og INTERPOL. Senteret skal samle erfaring, utvikle metoder og styrke samarbeidet mellom politiet og relevante fagmiljøer.

PST publiserte samtidig en gjennomgang av iranske trusler 8. oktober. Tjenesten peker på jødiske, amerikanske og israelske interesser i Norge, samt dissidenter og regimekritikere. Terrorhandlinger, attentater og destruktive cyberoperasjoner inngår i vurderingen av regimets mulige virkemidler.

Beredskapspengene går til folk, lagre og infrastruktur

Forrige ukes norske budsjettforslag inneholder flere saker å følge videre. Regjeringen foreslår 191,7 milliarder kroner til forsvarssektoren i 2027, med militær støtte til Ukraina inkludert. 6,5 milliarder skal følge opp langtidsplanen. Blant satsingene er 400 millioner til Etterretningstjenesten, 100 millioner til et nasjonalt droneprogram og flere ansatte, reservister og vernepliktige.

Den samlede foreslåtte Ukraina-støtten er 85 milliarder kroner: 70 milliarder militært og 15 milliarder sivilt og humanitært.

På Andøya foreslås 323,3 millioner kroner i 2027 til en ny oppskytingsrampe. Prosjektet har en samlet kostnad på 646 millioner og mål om ferdigstillelse i 2028. Forsvarsbygg skal etablere rampa, mens Forsvaret skal overta sikringen av området.

Drivstofflagrene foreslås økt fra 20 til 40–45 dagers innenlandsk forbruk. Regjeringen sikter mot høring innen utgangen av november og tre års innfasing. Et mulig senere nivå på 61 dager krever lagringsavtaler i utlandet.

På sivil side foreslås en sikkerhets- og beredskapspakke på nær 2,2 milliarder kroner. Kommunale og frivillige brukere av Nødnett skal skjermes mot økte kostnader gjennom en bevilgning på 85 millioner. Sykehusene foreslås styrket med 60 millioner til økte beredskapsbehov. Tilfluktsrom ved Kalnes og Nytt Rikshospital inngår i sykehussporet. Forslagene ble publisert 7. oktober.

Et sanksjonert tankskip får forlate Sverige

Sea Owl I får seile videre etter måneder ved Trelleborg. Kustbevakningen meldte mandag at bruksforbudet er opphevet etter registrering i Ekvatorial-Guinea. Skipet hadde tidligere brukt falske flaggopplysninger om Komorene og Kamerun. Forundersøkelsene mot to skipsførere er henlagt. Caffa er fortsatt beslaglagt, og Jin Hui ligger fortsatt med bruksforbud.

Svensk sjømilitær aktivitet fortsetter også i Stockholms skjærgård. Rundt 800 personer og 70 båter og fartøyer deltar i en amfibieøvelse som pågår 4.–18. oktober.

På land forberedes et svensk Patriot-bidrag med rundt 100 soldater til Rzeszów i Polen. Oppgaven er å beskytte logistikk-knutepunktet for militær og sivil støtte til Ukraina. Innsatsen er besluttet fra begynnelsen av desember til årsskiftet, med planlegging for videreføring første halvår 2027.

Sverige styrker vern av strøm, samband og sjøveier

Svenska kraftnät publiserte en oppdatert trusselbeskrivelse 8. oktober. Den omfatter cyberangrep, fysisk sabotasje, kartlegging av anlegg og ansatte, strategiske oppkjøp og sårbare leverandørkjeder. Erfaringer fra Ukraina brukes til å styrke fysisk beskyttelse, reparasjonsberedskap, personalsikkerhet og krigsorganisasjon.

Beredskapssambandet Rakel får større statlig kontroll. Myndigheten för civilt försvar meldte 6. oktober om samarbeid med Luftfartsverket om drift, vedlikehold, overvåking og feltservice. Luftfartsverket overtok drift og feltservice 1. oktober.

Til sjøs åpnet Vinnova 8. oktober søknadsrunden for Baltic Marine Watchdog. Ordningen skal utvikle autonome systemer for overvåking, fartøysporing og dokumentasjon. Støtten kan bli opptil 520 000 euro per team, med søknadsfrist 2. desember.

Politiet har dessuten vedtatt adgang til droneovervåking i Visby 9.–23. oktober, som støtte til forebygging, etterforskning og bevissikring.

Den svenske Försvarsberedningens sluttrapport får lengre tid. Regjeringen kunngjorde 6. oktober at fristen flyttes til 29. april 2027. Arbeidet følger opp forsvarsbeslutningen, NATO-forpliktelsene og utviklingen i militært og sivilt forsvar.

Finland svarer på et akutt ukrainsk behov

Finland besluttet 9. oktober sin 35. materiellpakke til Ukraina. Hastepakken er verdt rundt én million euro og består av ett forsvarsprodukt fra Forsvarets lagre. Beslutningen ble fremskyndet etter en ukrainsk forespørsel. En større neste pakke er under forberedelse. Samlet finsk materiellstøtte er oppgitt til 3,6 milliarder euro.

Samme dag besluttet forsvarsminister Antti Häkkänen å tildele 18,255 millioner euro til Forcit Pori for en TNT-fabrikk. Amerikansk støtte formidles gjennom den finske staten. Produksjonen skal dekke behov i Finland og NATO og muliggjøre langsiktig støtte til Ukraina.

Eiendomskontrollen fortsetter. Seks kjøp ble avvist 7. oktober, i Kotka, Viitasaari, Miehikkälä og Imatra. Ett ble avvist av hensyn til nasjonal sikkerhet og forsyningssikkerhet. Fem ble avvist på grunn av manglende dokumentasjon. Avgjørelsene kan påklages.

På cyberområdet varsler Traficom rask utnyttelse av alvorlige sårbarheter, blant annet i F5 BIG-IP, Citrix NetScaler, WordPress og Atlassian. Ukesrapporten 9. oktober anbefaler raske oppdateringer og kontroll etter mulige innbrudd. Varsler om flere Citrix-relaterte innbrudd i Finland ble oppdatert 7. oktober.

Finland var oppført med statssekretær Pasi Rajala på EUs utenriksministermøte mandag. Utenriksminister Elina Valtonen er oppført med møter i Singapore i dag, blant annet med landets utenriksminister og minister for digital utvikling.

Danmark kobler sammen droneforsvaret

Danmarks materielletat FMI kunngjorde 8. oktober en avtale med Systematic om et nytt ledelsessystem for droneforsvaret. Systemet skal samle sensordata og gi Forsvaret og sivile myndigheter et felles situasjonsbilde. Det integreres med eksisterende droneforsvar på militære lokaliteter.

I Latvia får danske soldater opplæring i FPV-droner, praktisk flyging og vedlikehold. Forsvaret rapporterte 7. oktober også om skarpskyting og samarbeid med canadiske og spanske styrker. Den danske bataljonen består av rundt 800 soldater i den canadiskledede NATO-brigaden ved Ādaži.

Til sjøs gir dansk-canadisk samarbeid bedre oversikt over havbunnen. Danske sensorer og dykkere har operert fra HMCS Moncton, og innsamlede data er levert til Søværnets miljø for undervannsdata og kartlegging. Rapporten 6. oktober beskriver også deltakelse i Baltic Sentry og aktiviteter i Nord-Atlanteren.

Forsvaret publiserte 9. oktober en handlingsplan for den utvidede verneplikten med full likestilling mellom kvinner og menn. Den omfatter ledelse, utdanning, materiell og fysiske forhold når flere unge skal gjennomføre lengre tjeneste og bidra i operative oppgaver.

Budsjettforslaget, publisert 8. oktober, sikter mot minst 5 prosent av BNP til forsvar og beredskap i 2030, hvorav 3,5 prosent til forsvar. Energiuavhengighet inngår i satsingen.

Et stort personregisterbrudd er også et viktig spor. Grønlands regjering videreformidlet 5. oktobermyndighetsopplysninger om uautorisert tilgang til navn, adresser og CPR-numre for rundt 8,8 millioner registrerte personer, inkludert døde og utflyttede. Tilgangen skal ha skjedd gjennom misbruk av en virksomhets lovlige søketilgang.

Som bakgrunn står PETs publisering fra 24. september: Tjenesten beskriver konkret planlegging og forberedelse av russisk sabotasje, særlig mot forsvarsindustrien og virksomheter knyttet til militær støtte til Ukraina.

Island styrker cyberberedskap og forbindelser over havet

Islands utenriksdepartement publiserte mandag opplysninger om praktisk cybertrening med USAs Europakommando. Verkstedene ble gjennomført i slutten av september sammen med CERT-IS. Kystvakten, regjeringens tjenestesenter og utenriksdepartementets IT-avdeling deltok i analyse av cybertrusler.

En publisering 9. oktober beskriver hvordan det statlige selskapet Korda samler undersjøiske kabler, Tetra-sambandog tekniske systemer for nødtjenestene. Selskapet startet 1. september. En fjerde sjøkabel, AUÐAR, inngår i den langsiktige planleggingen.

Justisdepartementet foreslår samtidig å samle ni politidistrikter i tre. Høringen ble publisert 9. oktober, med frist 25. oktober. Målet er sterkere fagmiljøer og bedre bruk av personell og spesialkompetanse.

Utenriksminister Þorgerður Katrín Gunnarsdóttir møtte Grønlands Múte B. Egede i Reykjavík 8. oktober. Arktisk sikkerhet og tettere samarbeid stod sentralt. Samme dag møtte hun Canadas utenriksminister Anita Anand. De uttrykte støtte til større NATO-beredskap i Arktis og Nord-Atlanteren.

Mandag kom også et tydelig diplomatisk budskap fra Reykjavík. På Imagine Forum løftet Gunnarsdóttir fram kontakt mellom motstandere, redusert eskaleringsfare og sterkere diplomati. Hun knyttet varig fred til rettferdighet, folkerett og fortsatt støtte til Ukrainas selvstendighet. Det er et perspektiv å ta med seg i en uke preget av både øvelser og opprustning.

Denne uken kommer flere politiske avklaringer

EUs råd for allmenne saker møtes i dag før toppmøtet 15.–16. oktober. Russisk hybridaktivitet og europeisk forsvarsberedskap står på toppmøtets dagsorden.

I morgen besøker NATOs generalsekretær Mark Rutte Tallinn og Ämari flybase. NATO har varslet møter med estisk politisk ledelse, pressekonferanse og tale ved Tallinns tekniske universitet.