Morgenbrief fra NATOs nye bakgård: Atomøvelse, sikkerhetssaker og beredskap fra Finnmark til Baltikum

God morgen. Denne uken følger jeg særlig etterforskningen i Finland, militæraktiviteten i nord og Europas svar på russiske hybride angrep. Dagens møter i Warszawa og Luxembourg kan gi nye svar. Samtidig viser meldingene fra grenseområdene og den sivile beredskapen hvor mye som må fungere rundt soldatene: kommunikasjon, drivstoff, helsehjelp og lokalsamfunn der folk kan bli boende.

Hva har skjedd hjemme hos finske folkevalgte?

Flere finske riksdagsmedlemmer har meldt mistanke om at uvedkommende har vært inne i boligene deres. Helsingfors-politiet etterforsker sakene som forsøk på grovt tyveri.

Politiet samarbeider med riksdagen, Centralkriminalpolisen, landets nasjonale kriminalpoliti, og ved behov Supo, Finlands sikkerhets- og etterretningstjeneste. Gjerningspersoner, motiv og bakgrunn er fortsatt under undersøkelse.

Meldingen kom 7. oktober. Neste offentlige oppdatering er varslet onsdag 14. oktober. Den blir viktig for å forstå hva som ligger bak sikkerhetsbekymringene hos de folkevalgte.

Sverige sender kampfly til NATOs atomøvelse

I morgen, 13. oktober, starter Steadfast Noon, NATOs årlige øvelse på kjernefysisk avskrekking. Sverige sender JAS 39 Gripen og personell for å øve konvensjonell støtte til alliansens atomstyrker.

Statsminister Ulf Kristersson og forsvarsminister Pål Jonson knytter bidraget til Sveriges ansvar for alliansens samlede sikkerhet. Årets øvelse foregår i Italia med 17 deltakerland. NATO opplyser at øvelsen gjennomføres uten skarpe atomvåpen.

Svenske kampfly deltok første gang i 2025, ifølge Sveriges offentlige forsvarsrapport. Årets bidrag viderefører dermed deltakelsen fra i fjor.

Finland oppgir 12.–24. oktober som sin deltakelsesperiode og stiller med stabsoffiserer. Finland bidrar altså denne gangen til stabsarbeidet, mens Sverige også stiller med fly.

Fra desember planlegger Sverige dessuten å sende en luftvernavdeling med Patriot til Polen. Den skal beskytte omlastingspunktet for militære og sivile leveranser til Ukraina. Planen ble kunngjort 6. oktober.

Finland bygger sprengstoffkapasitet og sender hastehjelp

Forsvarsminister Antti Häkkänen godkjente 9. oktober støtte på 18,255 millioner euro til en ny TNT-fabrikk i Pori.

Pengene kommer fra USA og kanaliseres gjennom finske myndigheter til Forcit Pori. Fabrikken skal produsere sprengstoff til Finland og NATO og bidra til langsiktig støtte til Ukraina.

Samme dag godkjente Finland sin 35. militære hjelpepakke til Ukraina. Pakken er verdt rundt én million euro og inneholder ett bestemt forsvarsprodukt fra finske militærlagre. Den svarer på en konkret hasteforespørsel.

Produktet og leveringsopplegget holdes fortrolig. Samlet verdi av finske materiellleveranser er nå rundt 3,6 milliarder euro, og en større hjelpepakke er under forberedelse.

Grensevaktene i Latvia trenger både soldater og fungerende utstyr

En reportasje fra Latvian Radio, publisert 11. oktober, viser utfordringene bak den daglige grensekontrollen. Gjerder og elektriske skap blir stadig skadet, og resultatene avhenger av hvor mange folk som er tilgjengelige.

Grensevaktens nestleder Ivars Ruskulis sier at antallet pågrepne er omtrent halvert under operasjonen Vilkatis. Men når militært personell trengs til andre oppgaver, øker antallet som kommer seg videre til Litauen og Estland.

Grensevaktene venter også større press når temperaturen faller. Kulden kan gjøre situasjonen farligere for menneskene som forsøker å krysse, og øke behovet for medisinsk hjelp.

Litauen forklarer hvorfor soldater er sendt til Kaliningrad-grensen

Litauens innenriksminister Martynas Katelynas forklarte i et intervju 11. oktober hvorfor 100 soldater denne uken begynte å støtte grensevaktene mot den russiske enklaven Kaliningrad.

Han viste til risikoen for at russisk mobilisering kan føre til forsøk på å krysse grensen, og til bekymring for at migrasjon brukes som pressmiddel. Dette er ministerens vurderinger av mulige hendelser.

Katelynas sa samtidig at grensen er rolig, og beskrev utplasseringen som forebyggende. Han ønsker også tettere kontroll med russiske borgere som reiser gjennom Litauen.

I Warszawa i dag planlegger forsvarsminister Robertas Kaunas samtaler med Polens forsvarsminister Władysław Kosiniak-Kamysz. Luftvern og mottiltak mot droner er blant de konkrete temaene.

Nordflåten øver på å gjenerobre en arktisk havn

På russisk side kom det en ny melding i morges. SeverPost i Murmansk publiserte 12. oktober klokken 08.37 russisk tid en omtale av Nordflåtens øvelse ved Dudinka, på Tajmyr langt øst i russisk Arktis.

Ifølge flåtens pressetjeneste trente marineinfanterister og ingeniørsoldater på å gjenerobre havnen etter et tenkt angrep. Patruljeskipet Ivan Papanin, landgangsskipet Kondopoga, helikopter, droner og terrengkjøretøy inngikk.

Soldatene øvde også på sikring mot undervannssabotasje og på å åpne adkomstveier til kritisk infrastruktur. Meldingen er publisert i dag; tidspunktet for selve øvelsen er uoppgitt. Beskrivelsen bygger på Nordflåtens egen framstilling.

På Grønland flyttes kirurgisk hjelp nærmere soldatene

Under Arctic Shield 2026 prøvde det danske forsvaret ut et lite, mobilt kirurgisk feltsykehus omkring Narsarsuaq sør på Grønland.

Enheten heter Role 2 Forward. Den skal kunne operere selvstendig og flyttes nærmere sårede soldater enn større, stasjonære feltsykehus. Konseptet bygger på erfaringer fra Ukraina og vakte interesse blant andre deltakende NATO-land.

Forsvaret presenterte erfaringene 8. oktober, etter at øvelsen var avsluttet.

På Færøyene har danske og britiske spesialstyrker gjennomført over to ukers trening, blant annet på beskyttelse mot sabotasje av kritisk infrastruktur. Det danske forsvaret beskrev dette 5. oktober som øyenes første landmilitære øvelse siden slutten av den kalde krigen.

Lokale myndigheter, redningstjenesten VØRN og sivile fartøyer bidro. Treningen inngikk i Lion Protector, innenfor det britiskledede forsvarssamarbeidet Joint Expeditionary Force.

Island diskuterer forsvar – kystvakten vil ha tydeligere oppgaver

Islands utenriksminister Þorgerður Katrín Gunnarsdóttir møtte Grønlands utenriksminister Múte B. Egede i Reykjavík 8. oktober. Arktisk sikkerhet og tettere samarbeid sto sentralt.

Gunnarsdóttir knyttet møtet til den nye avtalen mellom Grønland, Danmark og USA, som hun mener styrker regionens forsvar og understreker NATOs betydning.

To dager tidligere møtte hun USAs utenriksminister Marco Rubio. Også da sto forsvar, sikkerhet og Arktis på dagsordenen. Rubio besøkte sikkerhetsområdet på Keflavík før avreisen.

På Island driver kystvakten blant annet radarer og luftovervåking som inngår i NATOs integrerte luft- og missilforsvar. Organisasjonen støtter også allierte styrker som opererer fra landet.

Direktør Georg Kr. Lárusson etterlyser en klarere definisjon av kystvaktens langsiktige sikkerhets- og forsvarsoppgaver. I intervjuet som kystvakten presenterte 8. oktober, fremhevet han også behovet for et fjerde helikopter.

Danske beskyttelsesrom kan kreve milliardbeløp

Å sette Danmarks 1.694 betongdekningsrom i stand kan koste 2–3 milliarder danske kroner, ifølge foreløpige beregninger omtalt av BeredskabsInfo 10. oktober.

Bare 831 oppfyller grunnleggende krav til konstruksjon og faste installasjoner. Også disse trenger utbedringer og utstyr før bruk. Mange rom må behandles for mugg og skadedyr. Departementet understreker at kostnadsanslagene har betydelig usikkerhet.

Det samme fagmediet rapporterte at nødkommunikasjonssystemet SINE, som brukes av politi, ambulanser og brannvesen, krever ytterligere 59,7 millioner danske kroner årlig fra 2027. Beløpet står i budsjettforslaget og gjelder økte kostnader ved kontrakten.

Danmark har også åpnet en støtteordning på omtrent fire millioner danske kroner for beredskap rettet mot særlig sårbare innbyggere. Organisasjoner skal samarbeide med kommuner om hjelpen. Ordningen ble kunngjort 8. oktoberog omtalt i fagpressen 11. oktober. Søknadsfristen er 16. november.

Telenor-feilen følges opp med tilsyn

I Norge fortsetter oppfølgingen av mobilfeilen 8. oktober, som rammet muligheten til å ringe og komme fram til nødnumrene.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom, har varslet tilsyn med Telenor. Myndigheten skal undersøke årsaken, håndteringen og hvorfor konsekvensene ble så omfattende. Nkom opplyste 9. oktober at varselet fra selskapet kom rett før klokken 16 torsdag. Deretter ble beredskapen hevet.

Telenor hadde meldt at feilen lå i eget nett. Nkom sa at tilgjengelige opplysninger pekte mot teknisk svikt fremfor en tilsiktet handling. Tilsynet skal avklare om sikkerhetskravene ble oppfylt og hvilke tiltak som trengs.

Kan Norge beholde drivstofflagrene langs kysten?

Geir Pollestad fra Senterpartiet har sendt næringsministeren et spørsmål om drivstoffberedskap. Han ber regjeringen undersøke den samlede virkningen av regelverk og avgiftsendringer på lagre, bunkringsanlegg og forsyningen i distriktene.

Spørsmålet ble levert 11. oktober og sendt til ministeren i dag. Pollestad mener tiltak som svekker lønnsomheten i infrastrukturen, også kan svekke beredskapen. Det er hans vurdering, som han ber regjeringen undersøke før endringene gjennomføres.

Forsvaret trenger familier som blir boende i nord

Forsvaret søker tre bosettingskoordinatorer: to på Bardufoss og én på Porsangmoen. De skal hjelpe ansatte og familiene deres med bolig, skole, barnehage og arbeid til medflyttere.

Forsvarets forum omtalte tiltaket i dag klokken 05.25, med henvisning til Forsvarets egen melding. Oberst Michael Spanne Rozmara sier at hele familiens behov må tas med hvis flere skal etablere seg ved tjenestestedene.

Tiltaket kommer mens Brigade Nord utvides og Finnmarksbrigaden bygges opp. Familienes mulighet til å bli boende er dermed en del av arbeidet med å bemanne styrkene.

Attentatsporet berører nordisk forsvarsindustri

Financial Times rapporterte 11. oktober, med henvisning til tjenestemenn fra fem europeiske etterretningstjenester, at Russland trapper opp planlegging av attentater mot ledere i forsvarsindustrien. Også mindre droneprodusenter og komponentleverandører skal være mål.

Opplysningene er etterretningsvurderinger gjengitt av avisen. Offentlig nordisk bekreftelse av de konkrete attentatplanene gjenstår.

Danske PET har allerede offentlig beskrevet russisk planlegging av sabotasje, særlig mot forsvarsbedrifter og leverandører til Ukraina.

I Finland fortalte Supo-sjef Juha Martelius og militærets etterretningssjef Pekka Turunen til Yle 5. oktober om økt russisk etterretningsaktivitet mot blant annet forsvarsindustrien og digitale systemer. Dette er bakgrunnen for å følge attentatsporet tett, samtidig som de konkrete opplysningene undersøkes videre.

Dagens svar kommer fra Luxembourg og Warszawa

EUs utenriksministre møtes i Luxembourg i dag. Russlands tiltagende hybride kampanje er et eget hovedpunkt. Ukrainas utenriksminister Andrii Sybiha skal orientere ministrene før diskusjonen om støtte til Ukraina og press mot Russland.

Møtet starter klokken 10, med pressekonferanse planlagt rundt 16.45, norsk tid. Rådets forhåndsbrief sier også at ministrene ventes å vedta sanksjonsoppføringer mot nær 1.600 personer og virksomheter knyttet til Russlands militærindustri. Det er en varslet beslutning; utfallet må følges etter møtet.

EU forlenget 8. oktober det særskilte sanksjonsregimet mot russiske destabiliseringsoperasjoner til 9. oktober 2027. Meldingen oppgir 80 personer og 20 organisasjoner, med frys av eiendeler og innreiseforbud for personene. I morgen møtes også EUs arbeidsgruppe mot hybride trusler.

NATO beskriver en intensivert russisk kampanje med sabotasje, vold, grenseprovokasjoner, cyberangrep og påvirkning. Alliansens arbeid omfatter derfor både militær avskrekking og beskyttelse av samfunnene som styrkene er avhengige av.

I Warszawa åpner Jonas Gahr Støre Warsaw Security Forum, der Norge er årets partnernasjon. Forsvarsminister Tore O. Sandvik deltar også. Støre skal møte Polens statsminister Donald Tusk og president Karol Nawrocki om NATO, Ukraina, europeisk beredskap og samarbeidet mellom Norge og Polen.

Jeg følger særlig hva som kommer fram om konkrete tiltak langs østflanken. Støre og Tusk skal møte pressen klokken 12.30. Klokken 13.10 skal NATOs øverstkommanderende i Europa, general Alexus G. Grynkewich, diskutere hvordan alliansen skal lykkes med avskrekking og forsvar mot Russland.