Mobilsvikt stanset togtrafikken i Norge og aktualiserer spørsmål om kontroll med kritisk infrastruktur

OSLO – En feil i Telenors mobilnett stanset togtrafikken i hele Norge og gjorde det vanskelig å nå nødnumrene torsdag 8. oktober. Den norske tilsynsmyndigheten for elektronisk kommunikasjon, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), varsler nå nytt tilsyn med selskapet. Telenor ble i fjor ilagt et gebyr på 50 millioner kroner etter 22 brudd på sikkerhetskravene.

To timer med utfall

Ifølge Telenor oppstod feilen klokken 15.15 og var rettet klokken 17.25. I løpet av de to timene fikk kunder problemer med å gjennomføre telefonsamtaler, også til nødetatene.

Nødnett, kommunikasjonssystemet som brukes av politi, brannvesen og helsepersonell, fungerte fortsatt, opplyste Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Nødetatene kunne dermed kommunisere med hverandre, mens deler av befolkningen hadde problemer med å nå dem.

Svikten rammet også jernbanen. Jernbaneforvalteren Bane NOR stanset all togtrafikk, selv om selskapets egne kommunikasjonssystemer fungerte og togledelsen hadde kontakt med lokomotivførerne.

Problemet var at meldinger fra publikum og politiet om mennesker eller andre farer i sporet kunne utebli. Togene ble derfor kjørt i halv sikthastighet til nærmeste stasjon. Bane NOR vurderte at manglende kommunikasjon under en større krisehendelse kunne få fatale konsekvenser.

Hendelsen viste hvordan en svikt i mobilnettet kan sette andre samfunnskritiske tjenester ut av drift. Jernbanens egne systemer fungerte, men sikkerheten var avhengig av at også forbindelsen til omverdenen var intakt.

Tilsynsmyndigheten hevet beredskapen

Nkom hevet beredskapen torsdag kveld og varslet nytt tilsyn med Telenor.

– Mobilnettet er en kritisk del av vår infrastruktur, og det at det oppstår problemer som blir så omfattende er alvorlig. Ekstra alvorlig er det når folk ikke når gjennom til nødetatene, uttalte Nkom-direktør John-Eivind Velure.

Myndigheten skal undersøke årsaken til feilen og hvilke tiltak som er nødvendige for å hindre nye hendelser. Nkom opplyste at det foreløpig ikke var noe som tydet på en villet handling. Telenor har opplyst at den tekniske årsaken fortsatt undersøkes, og det er dermed ikke fastslått hva som utløste svikten.

Tidligere funn: 22 lovbrudd og 50 millioner i gebyr

Det nye tilsynet kommer etter flere tidligere hendelser. I juli 2025 vedtok Nkom et gebyr på 50 millioner kroner etter fire tilfeller høsten 2024 der innbyggere hadde problemer med å nå nødetatene.

Tilsynet avdekket 22 lovbrudd. Blant funnene var mangelfulle reserveordninger, utilstrekkelige risikovurderinger, svakheter ved planlagt vedlikehold og manglende kontroll med underleverandører.

Nkom fant blant annet at Telenor ikke hadde vurdert risikoen for den samlede tjenesten godt nok. Mobilkommunikasjon er avhengig av at en rekke tekniske systemer, driftsrutiner og eksterne leverandører fungerer sammen.

Myndigheten påla selskapet å starte utbedringene umiddelbart og krevde en handlingsplan innen 1. juni 2025. Det er foreløpig ikke dokumentert i de gjennomgåtte offentlige kildene at samtlige avvik senere er lukket.

Funnene fra 2024 forklarer ikke nødvendigvis det nye utfallet. De viser hvilke sikkerhetsforhold Nkom tidligere har pålagt Telenor å rette, og som nå blir relevante når selskapets beredskap skal undersøkes på nytt.

20 000 SIM-kort sluttet å fungere i september

Torsdagens utfall kom kort tid etter en annen teknisk feil hos Telenor. Den 29. september varslet selskapet Nkom om at en rutinemessig oppdatering hadde ført til at rundt 20 000 SIM-kort sluttet å fungere. Nkom offentliggjorde opplysningene 8. oktober og varslet et eget tilsyn med hendelsen.

Myndigheten skal undersøke om sikkerhetskravene i ekomloven ble overholdt. SIM-kortfeilen og mobilutfallet er separate hendelser, og det er ikke dokumentert noen teknisk sammenheng mellom dem.

Begge hendelsene kommer likevel etter tilsynet som avdekket de 22 lovbruddene. Det aktualiserer spørsmålene om hvordan Telenor gjennomfører tekniske endringer, vurderer risiko og sikrer at kritiske tjenester fortsetter å fungere når deler av systemene svikter.

Utfallet berører totalforsvaret

Mobilutfallet berører en grunnleggende forutsetning for det norske totalforsvaret. Under kriser og krig skal sivile og militære ressurser støtte hverandre. Forsvaret er avhengig av fungerende transport, energiforsyning, helsetjenester og elektronisk kommunikasjon.

Togstansen viste hvor tett slike tjenester er knyttet sammen. Bane NOR hadde kontroll over sine egne tog, men måtte stanse trafikken fordi en annen samfunnskritisk tjeneste sviktet. Under en større krise kan tilsvarende avhengigheter få konsekvenser for transport av militært personell, materiell og forsyninger.

Riksrevisjonen advarte i mai 2025 mot svakheter i samordningen av totalforsvaret. Undersøkelsen av perioden 2020–2024 avdekket uklare prioriteringer mellom sivile og militære ressursbehov og mangelfullt samordnet planverk. Riksrevisjonen fant også at sivile aktører var for dårlig forberedt på å støtte Forsvaret og allierte styrker under krise og krig.

Rapporten gjelder organiseringen av totalforsvaret og dokumenterer ingen årsakssammenheng med Telenors mobilutfall. Den viser likevel betydningen av klare ansvarsforhold når flere samfunnsfunksjoner er avhengige av de samme ressursene. Et sentralt spørsmål er hvem som kontrollerer infrastrukturen, og hvem som har myndighet til å prioritere kapasiteten når behovene oppstår samtidig.

Staten eier 53,97 prosent av Telenor

Den norske staten eier 53,97 prosent av Telenor. Regjeringen begrunner blant annet eierskapet med behovet for kontroll over samfunnskritisk kommunikasjonsinfrastruktur.

Samtidig er Telenor et børsnotert selskap som drives etter kommersielle prinsipper. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Eierskapet utøves gjennom generalforsamlingen og selskapets styrende organer, mens de konkrete kravene til sikkerhet og beredskap følger av lovgivning, myndighetsvedtak og tilsyn.

Staten har dermed majoritetskontroll over selskapet, mens Telenor har ansvaret for den daglige driften og de tekniske løsningene. Kritiske funksjoner kan også være avhengige av underleverandører som staten ikke kontrollerer direkte gjennom eierskapet.

Skillet mellom eierskap og operativ kontroll er sentralt i organiseringen av kritisk kommunikasjon. De nordiske landene har valgt ulike løsninger for å sikre at myndighetene kan styre tjenestene når beredskapen settes på prøve.

Finland: lovfestet kontroll med leverandørene

Finland har lagt infrastrukturen for sitt offentlige sikkerhetsnett til den heleide statlige virksomheten Erillisverkot. De lovpålagte oppgavene er skilt fra annen virksomhet og skal utføres uten kommersiell fortjeneste. Finansdepartementetkan gi bindende pålegg og føre kontroll med både virksomheten og underleverandørene.

Det gir myndighetene direkte adgang til å kontrollere hvordan de sikkerhetskritiske tjenestene leveres, også når deler av arbeidet utføres av eksterne selskaper. Ordningen gjelder Finlands særskilte offentlige sikkerhetsnett, ikke hele det kommersielle mobilnettet. Den viser likevel hvordan myndighetene kan sikre kontroll gjennom hele leverandørkjeden.

Den finske modellen har også utfordringer. I desember 2025 påpekte Finlands riksrevisjon at beredskapsmål og tilgjengelige ressurser innen forsyningsberedskapen ikke hang godt nok sammen. Lovfestet kontroll sikrer dermed myndighetene styringsrett, mens finansieringen og den praktiske gjennomføringen fortsatt avgjør hvor omfattende beredskapen kan bli.

Sverige: statlig kontroll over kjernenettet

Sverige utvikler sitt nye nødnett, SWEN, som en kombinasjon av kommersiell mobildekning og statlig kontroll over sentrale tekniske funksjoner. Myndigheten för civilt försvar skal kontrollere kjernenettet og brukerdataene. Kjernenettet er den delen av mobilinfrastrukturen som styrer forbindelser, trafikk og tilgang til tjenestene.

Myndigheten har også ansvar for å representere sivile hensyn når ressursene skal fordeles mellom sivile og militære behov. Sverige legger dermed opp til offentlig kontroll både med kritiske tekniske funksjoner og med prioriteringene som må gjøres under en krise.

Norge planlegger en annen løsning for sitt nye nødnett. Her skal kommersielle mobilnett kombineres med en statlig tjenesteplattform, og mobiloperatørene vil fortsatt kontrollere sentrale deler av infrastrukturen.

Begge løsningene er under utvikling. Hvor godt de tåler omfattende tekniske feil, strømbrudd og målrettede angrep, må dokumenteres gjennom testing og senere drift. Forskjellen mellom landene ligger særlig i hvilke deler av kommunikasjonssystemet myndighetene selv kontrollerer, og hvor langt kontrollen med kommersielle leverandører strekker seg.

Danmark: hemmelighold kan svekke innsyn

I Danmark har beskyttelsen av militære nettverk reist spørsmål om myndighetenes kontroll med sikkerhetskritisk infrastruktur. I februar 2026 offentliggjorde Rigsrevisionen en kritisk undersøkelse av beskyttelsen av Forsvarets særlig viktige nettverk.

Forsvarsdepartementet vurderte at resultatene måtte holdes fortrolige av sikkerhetshensyn. Rigsrevisionen opplyste at den ikke hadde grunnlag for å overprøve denne vurderingen.

Saken viser hvordan behovet for hemmelighold kan gjøre offentlig kontroll mer krevende. Sikkerhetskritisk informasjon må beskyttes, samtidig som uavhengige kontrollorganer trenger tilstrekkelig innsyn for å kunne undersøke om myndighetene oppfyller sine forpliktelser.

I Norge har Nkom ansvar for å føre tilsyn med teleoperatørenes etterlevelse av sikkerhetskravene. Denne kontrollen omfatter også forhold som operatørene må følge opp hos sine leverandører.

Hvem betaler for beredskapen?

Ekomloven § 3-1 pålegger norske teleoperatører å sørge for forsvarlig sikkerhet og beredskap i fred, krise og krig. Selskapene skal selv finansiere tiltakene som er nødvendige for å oppfylle disse grunnleggende kravene. Staten kan dekke dokumenterte merkostnader når særskilte nasjonale sikkerhets- og beredskapsbehov krever tiltak utover operatørenes ordinære forpliktelser.

Dette skillet får betydning når Nkom nå skal undersøke Telenors beredskap. Dersom tilsynet avdekker mangler ved reserveordninger, risikovurderinger eller leverandørkontroll, må myndighetene vurdere om tiltakene allerede omfattes av selskapets lovpålagte ansvar.

For Telenor kommer undersøkelsen etter gebyret på 50 millioner kroner i 2025 og den separate SIM-korthendelsen i september. Selskapet har tidligere fått pålegg om å utbedre sikkerhetsmangler, men status for samtlige 22 lovbrudd er ikke dokumentert i de gjennomgåtte offentlige kildene.

Nkom må nå fastslå hva som sviktet 8. oktober, hvilke tidligere avvik som er rettet, og om de eksisterende sikkerhetstiltakene oppfyller lovens krav. Først da kan myndighetene avgjøre hvilke eventuelle nye tiltak Telenor selv skal betale for, og hvilke særskilte nasjonale beredskapsbehov som kan kreve statlig finansiering.