Latvias statsminister vant valget og vil holde fast ved Ukraina-støtten

Forretningsmannen og rallyføreren Andris Kulbergs overtok som statsminister for fem måneder siden etter en regjeringskrise. Etter parlamentsvalget lørdag 3. oktober står han sterkere. Alliansen hans, United List, ligger an til å få 42 av de 100 plassene i nasjonalforsamlingen Saeima. De foreløpige resultatene gir rundt 35 prosent av stemmene.

Ingen politisk gruppering har vunnet så mange mandater i et latvisk parlamentsvalg siden landet gjenvant selvstendigheten i 1991. Kulbergs mangler likevel ni mandater for å kunne regjere alene.

Forsvar og levekostnader

Valget ble holdt i et land som grenser til Russland og Belarus, og hvor krigen i Ukraina har gjort forsvar og beredskap til en del av hverdagen. Samtidig har høye levekostnader og økonomisk uro gitt velgerne andre bekymringer enn dem som kommer over grensen, skriver Reuters.

Kulbergs gikk til valg på begge deler. Han vil gjøre staten mer effektiv og redusere byråkratiet, samtidig som Latvia skal fortsette å støtte Ukraina og styrke forsvaret.

Kan få flertall med både høyre og venstre

United List er en allianse av konservative, regionale og næringslivsorienterte krefter. Kulbergs har bakgrunn fra bilbransjen og har ledet Latvias bilforening. Selv er han uten partimedlemskap, selv om han er alliansens fremste politiker.

Den praktiske problemløseren har nå flere mulige veier til flertall:

• National Alliance, den nasjonalkonservative alliansen, får ti mandater. Sammen med United List gir det 52.

• Progressives, som er sosialdemokratisk og sosialliberalt, får ni mandater. Det er akkurat nok til å gi de to partiene et flertall på 51.

Valget av partner vil få betydning for skatter, velferd, miljø og verdispørsmål. I sikkerhetspolitikken er avstanden mindre, siden begge partiene støtter NATO, Ukraina og en omfattende militær opprustning. Kulbergs får dermed betydelig politisk handlingsrom. Han kan forhandle med partier på begge sider av seg uten å måtte endre hovedretningen overfor Russland.

To ulike høyresider

National Alliance, ledet av Ilze Indriksone, setter latvisk språk, kultur og nasjonal identitet høyt. Partiet fører en restriktiv migrasjonspolitikk og ønsker å bryte de økonomiske forbindelsene med Russland og Belarus. Forsvarsutgiftene skal opp over fem prosent av landets samlede verdiskaping. Indriksone har bakgrunn som miljøingeniør og har arbeidet med regional utvikling. Hun representerer en latvisk nasjonalkonservatisme der et sterkt forsvar og motstand mot russisk innflytelse står sentralt.

Den andre store kraften på høyresiden trekker i en annen retning. Latvia First, ledet av den tidligere transportministeren Ainārs Šlesers, blir nest størst med 17 mandater. Šlesers har vært inn og ut av latvisk toppolitikk siden 1990-tallet, og Latvia First er hans åttende politiske prosjekt. Partiet henter inspirasjon fra Donald Trump og Viktor Orbán og kombinerer skattekutt og næringslivspolitikk med kristne familieverdier.

Samtidig har Latvia First søkt støtte blant russisktalende velgere og tatt til orde for en mindre konfronterende politikk overfor Moskva. Kulbergs har avvist regjeringssamarbeid med partiet, ifølge Reuters.

Dermed går en av valgets viktigste skillelinjer tvers gjennom høyresiden: mellom nasjonalkonservative som vil skjerpe kursen mot Russland, og populister som ønsker å dempe konflikten.

Protestparti vil avskaffe verneplikten

Alliansen Sovereign Power/New Latvians får 15 mandater og blir den tredje største grupperingen. Statsministerkandidat Jūlija Stepaņenko er jurist og har bakgrunn fra flere av Latvias opposisjonspartier. Hun var også med på å grunnlegge Latvia First, men ble kastet ut i 2022 etter at hun og en partikollega unnlot å slutte seg til partiets fordømmelse av Russlands fullskalaangrep på Ukraina.

Alliansen hennes kombinerer tradisjonelle familieverdier med skattemotstand, skepsis til EUs politikk og krav om sterkere rettigheter for russisktalende. Den vil avskaffe verneplikten og sier at penger ikke skal brukes på militære konflikter.

Sammen får de to partiene som ønsker en mykere kurs overfor Russland, 32 mandater. De blir en betydelig opposisjon, men resultatet gir likevel Kulbergs mulighet til å bygge flertall rundt fortsatt Ukraina-støtte.

Venstresiden vil også ruste opp

Hos Progressives er statsministerkandidat Andris Šuvajevs utdannet sosialantropolog fra Oxford. Han representerer en venstreside som ønsker større økonomisk omfordeling, sterkere offentlige tjenester og grønn omstilling. Partiet står også for liberale verdisyn og sterkere vern av minoriteter.

Likevel deler det mye av sikkerhetspolitikken med den nasjonalkonservative høyresiden: støtte til Ukraina, medlemskapet i NATO og forsvarsutgifter på minst fem prosent av bruttonasjonalproduktet.

Partiets tidligere forsvarsminister, Andris Sprūds, gikk av i mai etter striden om håndteringen av droner som kom inn i latvisk luftrom, melder AP. Dronekrisen bidro til regjeringsskiftet som førte Kulbergs til makten. Nå kan Progressives bli en mulig partner for statsministeren som overtok etter krisen.

Det gamle maktpartiet krympet til sju mandater

Det EU-orienterte sentrum-høyrepartiet New Unity får bare sju mandater og blir minst av de seks partiene som kommer inn. Tidligere finansminister Arvils Ašeradens var partiets statsministerkandidat.

Internasjonalt er utenriksminister Baiba Braže et mer kjent navn. Hun har vært ambassadør i Storbritannia og assisterende generalsekretær i NATO. Hun har dessuten gjennomført grunnutdanning i Latvias nasjonalgarde og tjenestegjør som sambandssoldat ved siden av ministerjobben. Braže personifiserer dermed en sikkerhetspolitisk linje som flere av partiene deler, selv om de kjemper om de samme velgerne.