Kjære venner, jeg har kastet meg ut i noe nytt!

Dere som kjenner meg, vet at jeg alltid har vært nysgjerrig på mennesker og samfunnet rundt oss. Jeg liker å lære, fordype meg i fag og forskning, stille spørsmål og finne ut hvordan ting henger sammen. Nå har nysgjerrigheten ført meg inn i et nytt journalistisk prosjekt: The New Backyard.

Vi står midt i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, samtidig som kunstig intelligens er i ferd med å forandre samfunnet. Jeg vil forstå hva som skjer rundt oss, og undersøke hvordan vi kan bruke den nye teknologien til å skaffe oss mer kunnskap. Jeg tror vi må lære å mestre KI før teknologien begynner å mestre oss.

I august reiste jeg fra Kirkenes og sørover gjennom Finland, langs grensen mot Russland. Jeg ville møte mennesker, fotografere og undersøke hvordan sikkerhetssituasjonen påvirker hverdagen deres. I september var jeg på en konferanse på Akershus slott, der nordiske forsvarssjefer og forskere diskuterte totalforsvaret. Jeg var der for å stille spørsmål, møte fagfolk og bygge kildenettverket mitt.

Slik vokste ideen frem. Målet er å skape et sammenhengende nyhetsbilde fra Grønland og Island, gjennom hele Norden og til Baltikum. Prosjektet er allerede i gang og presenteres på 20 språk.

Her trenger jeg hjelp fra dere! Det er gratis å abonnere på The New Backyard. Abonner gjerne, og ikke minst: del artiklene når dere finner noe dere liker. Det hjelper meg gjennom algoritmene og ut til nye lesere.

🌐

https://thenewbackyard.eu

Fra Oasen Studio til KI-revolusjonen

Dette er ikke første gang jeg utfordrer etablerte måter å arbeide med medier på.

Da jeg drev Oasen Studio, presenterte jeg konseptet «A TV Station on a Shoestring Budget» på Geilo, for representanter fra NRK, Apple og internasjonale kringkastere. Jeg viste hvordan man kunne bygge en fungerende TV-stasjon med rimelig teknologi rett fra butikkhyllene, til en brøkdel av den tradisjonelle kostnaden.

Jeg husker reaksjonene fra NRK og BBC. Det var nesten panikk over hva teknologien kunne gjøre mulig. Den gangen var det også få som forsto hvilken betydning podkast skulle få.

Nå ser jeg noe av det samme skje med kunstig intelligens.

Kan én journalist gjøre jobben til en hel redaksjon?

Det er noe av det jeg vil finne ut!

Jeg eksperimenterer med ulike KI-modeller og digitale agenter som kan følge nyhetssaker over tid. Noen leter etter spor og sammenhenger, noen undersøker og kontrollerer kilder, og noen hjelper meg med språk, journalistiske grep og prioriteringer.

Tenk hvilke muligheter! Vi kan undersøke tusenvis av kilder på forskjellige språk og oppdage mønstre som ville vært nesten umulige å finne manuelt. Arbeid som før krevde store redaksjoner og store ressurser, kan kanskje gjøres av langt færre.

Dette er et prøve-og-feile-prosjekt. KI gjør feil, jeg gjør feil, og jeg lærer hele tiden. En viktig del av eksperimentet er å finne ut hvordan vi kan bruke teknologien uten å miste vår egen stemme og dømmekraft.

Samtidig tror jeg direkte journalistikk er viktigere enn noen gang. Vi må møte menneskene, snakke med kildene, stille de vanskelige spørsmålene, ta de gode bildene og fortelle historiene. KI kan hjelpe oss å finne sporene, men det journalistiske arbeidet må fortsatt gjøres av mennesker.

Til helgen reiser jeg til Oslo for årsmøtet i NJ Frilans og konferansen Frilans26, med KI, gravejournalistikk og historiefortelling på programmet. Jeg gleder meg til å møte kolleger, utveksle erfaringer og lære av hverandre.

Det nordiske fellesskapet

Jeg har stor tro på det nordiske fellesskapet. Vi deler historie, sterke demokratier og en tradisjon for å sette fellesskap, tillit og solidaritet høyt. Det er verdier vi har bygget opp gjennom generasjoner, og de er verdt å ta vare på.

Det er også drivkraften bak The New Backyard. Jeg vil utfordre makten og undersøke mønstre og signaler som kan true demokratiet, freden og sikkerheten vår. Åpent, kildekritisk og med respekt for fakta.

Dere vet hvor jeg står politisk. Jeg er forankret i sosialdemokratiet, med solidaritet, likeverd og menneskeverd som grunnleggende verdier. Noen kaller meg sosialist, andre mener jeg er høyrevridd. Da tenker jeg at jeg kanskje har gjort noe riktig!

Jeg har gode venner i alle politiske partier. Det mener jeg er et kvalitetstegn ved det norske demokratiet. Vi kan diskutere med høy temperatur og likevel respektere hverandre som mennesker.

Blir noen skjermet? Nei. Vennskap og politisk tilhørighet gir ingen fritak fra kritiske spørsmål. Jeg står alltid på den svakeste partens side. Det er de som trenger den frie pressen, demokratiet og totalforsvaret mest.

Verdiene ligger bak spørsmålene. Fakta må avgjøre svarene.

Vær modig og snill. Det er et prinsipp jeg forsøker å leve etter, også som journalist.

Jeg vet ennå ikke hvor langt dette eksperimentet kan nå, men jeg har tenkt å finne det ut. Håper dere har lyst til å følge med! Tips, ideer og kritiske innspill er alltid velkomne.

Håper dere blir med på reisen!

Odd Inge