Kjære Jonas

Jeg leste brevet ditt i dag, og jeg er enig i mye av det du skriver om forskjellen mellom Arbeiderpartiet og FrP.

Men jeg sitter igjen med en uro.

Jeg tror ikke vi vinner tilbake de velgerne vi har mistet bare ved å forklare hvorfor Sylvi Listhaug tar feil. Vi må vise at vi forstår hvorfor folk lytter til henne.

Her i Møre og Romsdal er det ikke vanskelig å finne grunnene.

Seks kommuner står på ROBEK-lista. Kommunene skal levere eldreomsorg og andre viktige tjenester, men mange har knapt penger til å holde dagens tilbud oppe.

I Kristiansund skulle DMS bli en viktig del av løsningen da sykehuset ble lagt til Hjelset. Vi ble fortalt at det skulle skinne. Nå diskuteres det fortsatt hva kommunen faktisk har råd til å fylle det med.

Og så har vi psykiatrien på Nordlandet.

Døgnposten står i fare. Der får mennesker hjelp når de er alvorlig syke. Noen har psykose. Noen står i fare for å ta sitt eget liv.

For meg er dette enkelt: Når et menneske er i en slik situasjon, må hjelpen være nær og tilgjengelig. Da kan det handle om liv og død.

Jeg synes det er vanskelig å høre oss snakke om satsing på psykisk helse samtidig som et slikt tilbud kan forsvinne.

Det samme kjenner jeg på når det gjelder videregående skole. Vi vet at elevtallet går ned. Men avstandene på Nordmøre blir ikke mindre. Når linjer forsvinner, er det ungdommen som må betale prisen.

Så er det hverdagsøkonomien.

Jeg forstår godt at folk reagerer på strømprisen. Rundt 90 prosent av vannkraften er offentlig eid. Folk vet at denne kraften er bygd opp gjennom generasjoner. Likevel har strømmen blitt langt dyrere enn den var for noen få år siden.

Norgespris gir mer forutsigbarhet, men den forklarer ikke hvorfor strømmen skal koste så mye.

Det samme gjelder maten. Folk trenger ikke statistikk for å vite at den har blitt dyr. De ser det i kassa hver eneste uke.

Og bilen.

Her på Nordmøre er bilen nødvendig. Når bensinen koster over 26 kroner literen i Kristiansund, samtidig som den kan være rundt ti kroner billigere i Sverige, er det vanskelig å forklare.

Vi kan snakke om oljepris, valuta og avgifter. Men velgeren tenker: Norge er et oljeland. Hvorfor er bensinen så dyr?

Da kommer Sylvi Listhaug med et enkelt svar.

Det er nettopp derfor vi må ha bedre og like tydelige svar.

Jeg ønsker at Arbeiderpartiet før valget kan fortelle folk helt konkret hvordan kommunene skal få råd til å levere gode tjenester, hvordan vi skal sikre sykehus og psykiatri, hvordan vi skal bevare videregående tilbud, og hvordan folk skal få bedre råd til strøm, mat og bil.

Jeg har trua på sosialdemokratiets verdier. Men da må folk kjenne at politikken virker i livet deres. Når sikkerhetsnettet forvitrer, og de rike blir rikere, samtidig som vanlige folk ikke har råd til en bolig, så er det noe galt som ikke er riktig.

Skal vi vinne tillit så kan vi ikke skylde på andre, men rette opp i det som er feil.