Kjære Jens, et godt budsjett må også minske forskjellene

Før regjeringen la fram statsbudsjettet for 2027, sendte finansminister Jens Stoltenberg en hyggelig e-post til Arbeiderpartiets medlemmer. Han viste til lav arbeidsledighet, høy sysselsetting og bedre kjøpekraft, og brukte en lønnstaker med 750 000 kroner som eksempel. Denne betaler rundt 7 500 kroner mindre skatt enn i 2021. Et par med samme lønn får rundt 15 000 kroner mer å rutte med.

Kjære Jens,

Det er mye å like i budsjettet. Forsvaret får 6,5 milliarder kroner mer, Ukraina 85 milliarder, kommunene 3,2 milliarder mer i frie inntekter og sykehusene 3,1 milliarder. Barnehageprisen holdes på 1 200 kroner, barnetrygden på 2 012 kroner og månedskortet kan fortsatt bli rundt 100 kroner billigere. Det er konkrete tiltak som betyr noe for vanlige familier.

Problemet kommer når vi ser på hvem som får mest av de 6,4 milliardene i lavere inntektsskatt. Den som tjener mellom 194 200 og 343 800 kroner får i gjennomsnitt rundt 400 kroner mindre skatt. Over 1 228 800 kroner er lettelsen rundt 3 200 kroner. Målt som andel av inntekten kan forskjellen se liten ut, men strøm, mat og medisiner betales i kroner.

Regningene spiser opp skatteletten

For dem som får minst i skattelettelse, skal det ikke mye til før de 400 kronene er borte.

Norgespris økes fra 40 til 45 øre per kilowattime før merverdiavgift. En husholdning som bruker 16 000 kilowattimer i året vil dermed betale omtrent 1 000 kroner mer for strømmen. Det er 600 kroner mer enn hele skatteletten for dem i den laveste inntektsgruppen.

Et tannlegebesøk viser det samme. I den offentlige tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal koster en vanlig fylling over to flater 1 610 kroner for en voksen som betaler full pris. Må tannen rotfylles, kan en stor jeksel koste 7 485 kroner. For en lavtlønt er altså årets skattelettelse på 400 kroner bare en liten del av regningen.

For enkelte blir forskjellen langt større. Unge voksne med cøliaki får grunnstønaden redusert fra 1 146 til 752 kroner i måneden. De mister 394 kroner hver måned, eller 4 728 kroner i året, fordi støtten til den dyrere glutenfrie maten kuttes. I et statsbudsjett på over 2 300 milliarder kroner er det et smålig kutt. For den som rammes, er det nesten tolv ganger så mye som skatteletten på 400 kroner.

Også engangsstønaden til dem som får barn uten å ha opptjent rett til foreldrepenger kuttes kraftig. Regjeringen vil redusere den fra rundt 92 000 til 67 100 kroner. Det betyr over 25 000 kroner mindre når barnet kommer.

Det er derfor gjennomsnittstall om bedre kjøpekraft forteller så lite om hvordan budsjettet faktisk treffer. Noen får flere tusen kroner i skattelettelse. Andre får noen hundrelapper, samtidig som strøm, tannlege, høyere egenandeler eller et kutt i en stønad kan spise opp langt mer.

Den rikeste tidelen eier over halvparten

Forskjellene blir tydelige når vi ser på hvem som faktisk eier formuene i Norge. Den nederste halvparten av husholdningene eide i 2024 bare 3,5 prosent av den samlede nettoformuen. Den rikeste tidelen eide 51,9 prosent – mer enn resten av befolkningen til sammen. Den rikeste prosenten alene satt på 21,7 prosent av all nettoformue.

I denne rikeste prosenten var den gjennomsnittlige nettoformuen rundt 85 millioner kroner. Forskjellen har også økt over tid. Fra 2012 til 2024 vokste den samlede nettoformuen til den rikeste prosenten med 142 prosent, mot 88 prosent for resten av befolkningen.

Det er dette bakteppet skattepolitikken må vurderes mot. Når en med lav inntekt får rundt 400 kroner i skattelettelse, mens en som tjener over 1,2 millioner får rundt 3 200 kroner, går den største lettelsen i kroner til dem som allerede har mest økonomisk handlingsrom.

Regjeringen skriver selv at skatteopplegget samlet sett gir omtrent samme omfordeling som før. Det betyr at budsjettet i liten grad endrer en fordeling der halvparten av husholdningene deler på 3,5 prosent av formuen, mens den rikeste tidelen eier over halvparten.

Når forskjellene allerede er så store, er det ikke nok å bevare omtrent den samme omfordelingen.

Jeg ser frem til forhandlingene

Nå skal Arbeiderpartiet forhandle med Senterpartiet, Rødt, SV og MDG. De har et godt utgangspunkt fordi mye i budsjettet bør bestå. Men forhandlingene gir også en mulighet til å flytte mer av pengene mot dem som har minst, fjerne de smålige kuttene og sørge for at skattelettelser ikke først og fremst blir størst i kroner for dem som allerede har best råd.

For det er ikke nok at kjøpekraften øker i gjennomsnitt. Jeg ser fram til at du finner og tetter skattehullene for de steinrike og starter den reelle omfordelingen. Totalforsvaret og samfunnskontrakten er helt avhengig av at alle føler at de er en del av det samme laget.

Et sosialdemokratisk budsjett må også gjøre forskjellen mellom dem som har mest og dem som har minst mindre.