Kinesiske leiebiler filmet norske soldater under militærøvelse

OSLO – Det begynte med en tilfeldig titt i menysystemet. Under Øvelse Hovedstad, en større øvelse med Heimevernet i Oslo-området, oppdaget soldater at leiebilene de brukte hadde lagret store mengder video i høy oppløsning. Opptakene viste soldater, kjøremønstre og områdene som ble brukt til vakthold og hvile. Kameraene hadde dessuten fanget opp portkoder som ble tastet inn ved militære porter. Minst to av bilene var kinesiskproduserte.

– Vi ble litt småskremte, sa Fredrik Blank, som deltok i øvelsen, i NRKs Dagsnytt 18.

Det som bekymret soldatene mest, var hva materialet kunne avsløre samlet. Ifølge Blank viste videoene hvor personell ble satt av, hvor soldatene hvilte, hvor vaktpostene sto og hvilke områder som fikk særlig oppmerksomhet. Slik informasjon kan gi et tydelig bilde av hvordan styrkene organiserte seg rundt objektene de skulle beskytte, og dermed også hvilke områder som var viktige under øvelsen.

Soldatene slettet opptakene de fant, men fikk ikke tilgang til systemene i alle bilene. På tre biler vet de derfor ikke om tilsvarende materiale var lagret. Hendelsen ble rapportert videre i Forsvaret.

Inger Sigrid Suldatter Ingebrigtsen Skare, sjef for Forsvarets sikkerhetsavdeling, sa i Dagsnytt 18 at Forsvaret ikke kan garantere at informasjon fra øvelsen ikke har kommet på avveie. Hun sa samtidig at hendelsen ikke er klassifisert som et sikkerhetsbrudd etter sikkerhetslovens definisjon.

Et problem som rekker lenger enn Kina

Spørsmålet stopper ikke ved de kinesiske leiebilene. Tor Indstøy, som leder risikostyring og trusseletterretning i Telenors globale sikkerhetsorganisasjon, har i flere år undersøkt hvor mye moderne biler kan registrere og sende videre. Gjennom prosjektet Lion Cage tar gruppen hans biler inn i en gruve, isolerer dem fra omverdenen og analyserer kommunikasjonen inn og ut av kjøretøyet. Målet er å se hvilke leverandører og systemer som faktisk er koblet til bilen.

Ifølge Indstøy kan en moderne bil bestå av 200 til 300 datamaskiner, og kameraer, sensorer og programvare fra en rekke leverandører inngår i det samme økosystemet. Han startet prosjektet etter å ha kjøpt en kinesisk elbil for å undersøke teknologien selv. Testene viste forhold han ikke hadde ventet å finne.

Lion Cage har nylig testet hvor mye informasjon en bil kan samle bare ved å bevege seg gjennom Norge. Gruppen utstyrte en eldre, analog bil med sensorer som skulle etterligne deler av teknologien i moderne kjøretøy, og kjørte fra Drammen til Andøya. Ett kamera registrerte tusenvis av bilskilt og ansikter, og kunstig intelligens behandlet materialet fortløpende. En Bluetooth-sniffer fanget opp nesten én million digitale enheter langs ruten.

Indstøy anslår at rundt 30 prosent av enhetene kan være sårbare. Det kan få større betydning når de inneholder mikrofoner eller andre sensorer. Han sa at en angriper i enkelte tilfeller kan bruke en sårbar mikrofon til å høre hva som blir sagt i rommet der enheten befinner seg. Slik kapasitet var tidligere først og fremst tilgjengelig for avanserte statlige aktører, men kunstig intelligens har ifølge Indstøy gjort metodene tilgjengelige for langt flere.

Kina som egen risikodimensjon

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) understreket i Dagsnytt 18 at problemet gjelder moderne biler generelt, fordi kjøretøyene tar opp lyd, bilder og posisjonsdata uavhengig av produsentland. Direktør Arne Christian Haugstøyl sa samtidig at Kina representerer en egen risikodimensjon. Han viste til norske etterretningsvurderinger om kinesisk bruk av teknologiske bakdører og muligheten for å hente ut informasjon til etterretningsformål. Spørsmålet blir dermed både hva bilen kan registrere, og hvem som i siste ende kan få tilgang til teknologien bak den.

Erfaringene har endret hvordan Indstøy selv bruker bilen. Han sa at han ikke trodde situasjonen skulle være «så ille som det faktisk er», og at han nå er langt mer forsiktig med hva han sier når han kjører. Forsvarets sikkerhetssjef svarte at hun følger det samme rådet. Hun pekte også på et grunnleggende dilemma i offentlige anskaffelser: sikkerhet er ett av flere kriterier, men pris blir ofte avgjørende.

Polske militærmyndigheter har allerede valgt en strengere linje og forbudt kinesiskproduserte biler på og nær enkelte militære områder. Forsvaret opplyste i Dagsnytt 18 at et tilsvarende norsk forbud ikke vurderes nå, men at spørsmålet vil bli diskutert videre med NSM.

For sikkerhetsmyndighetene handler vurderingen til slutt om hvor mye en motstander kan lære når bilder, posisjoner og bevegelsesmønstre settes sammen over tid. Det handler også om hvor slike sensorer bør få bevege seg før informasjonen blir militært interessant.