Hvor går streken for NATO?
Her skriver jeg om angrepene som Russland nå fører mot de nordiske og baltiske landene, men vi tør ikke kalle det for Krig. Vi pakker det inn i hybride handlinger for ikke å utløse artikkel 5.
Russland presser NATO i nord uten å utløse krig. I 2026 har presset kommet under havet, gjennom luftrommet, via GPS-signaler og direkte mot militære enheter. Hver hendelse har vært begrenset. Summen er langt vanskeligere å avfeie.
Den 9. april 2026 bekreftet forsvarsminister Tore O. Sandvik at russiske militære fartøy og ubåter hadde operert i og nær norske og britiske havområder. De tilhører en del av det russiske forsvaret som kan arbeide på store havdyp og kartlegge kabler og annen viktig infrastruktur på havbunnen.
For Norge er dette alvorlig. Store deler av kommunikasjonen med omverdenen går gjennom kabler under sjøen. De er vanskelige å beskytte og lette å skade.
Bare tolv dager senere kom neste varsellampe.
Den 21. april slo finske Traficom fast at forstyrrelser mot GPS og mobilnett i Finland kom fra russisk territorium. Også i Øst-Finnmark har norske myndigheter målt russiske GPS-forstyrrelser. Slike signaler kan gi feil posisjon og skape problemer for flytrafikken.
I august flyttet presset seg fra teknologi til etterretning og luftrom.
Den 10. august opplyste svenske Säpo at de hadde stanset en operasjon styrt av den russiske utenlandsetterretningen SVR. Operasjonen foregikk i Sverige og hadde som mål å hente informasjon og påvirke svenske beslutninger.
Den 20. august fløy et russisk Il-20 etterretningsfly rundt 8,7 kilometer inn i finsk luftrom sør for Utö. Krenkelsen varte i omtrent tre minutter.
Så, 14. september utenfor Gedser i Danmark, ble avstanden mellom press og direkte militær konfrontasjon enda mindre.
Et dansk militærhelikopter fotograferte en russisk fregatt i internasjonalt farvann. Det russiske krigsskipet skjøt to signalbluss mot helikopteret. Ett av dem passerte tett forbi.
Dette er bakgrunnen for at ordet hybridkrig blir stadig vanskeligere å bruke som en ufarlig samlebetegnelse.
NATO bruker begrepet om handlinger som sabotasje, cyberangrep, elektronisk forstyrrelse og påvirkning. Alliansen har samtidig slått fast at slike angrep kan bli så alvorlige at Artikkel 5 gjelder.
Det avgjørende ligger derfor ikke i én enkelt hendelse.
Det ligger i summen, og jeg frykter at vi kommer til å oppleve mye mer i tiden som kommer.
Russland tester ikke bare hvor grensen går. Landet tester hvor mange ganger grensen kan flyttes før NATO svarer.
Jeg følger med og rapporterer fra NATOs nye bakgård.
Discussion about this post