Et demokrati trenger at mennesker våger å stille til valg, og at velgerne kan vurdere hvem som forsøker å påvirke dem. Begge deler kommer under press når folkevalgte og familiene deres møter hets, samtidig som politiske budskap spres med skjulte avsendere og kjøpt troverdighet. Rundt Norges statsminister Jonas Gahr Støre blir denne sårbarheten synlig: Han møter angrepene med navn og ansikt, mens deler av påvirkningen foregår bak anonyme profiler.
Når Støre deler bilder fra bærplukking, følger sinnet med inn i skogen. Også et hverdagsinnlegg blir en arena for aggressive kommentarer. En kartlegging offentliggjort 13. oktober registrerer 7.421 språklige angrep i Facebook-kommentarfeltene hans i undersøkelsesperioden. Bak dette tallet ligger en utvikling som rammer langt flere enn statsministeren.
Når deltakelsen får en personlig pris
Analyse & Tall gjennomgikk på oppdrag fra Tankesmien Agenda over 3,5 millioner kommentarer under rundt 36.000 Facebook-innlegg fra 76 politikere. Mellom undersøkelsesperiodene rundt valgene i 2021 og 2025 steg antallet registrerte språklige angrep fra 27.955 til 41.525. Andelen økte fra 1,5 til 2,4 prosent av kommentarene.
Støre hadde flest angrep i absolutte tall, tett fulgt av Sylvi Listhaug, med 7.390. Kategorien omfatter nedsettende, krenkende, sjikanerende og truende språk, rettet mot politikeren, partiet eller andre i kommentarfeltet. Hos Arbeiderpartiet steg angrepsandelen særlig kraftig, samtidig som partiet gikk fra opposisjon til regjeringsmakt.
For Mani Hussaini, som hadde høyest andel angrep, har belastningen nådd familien. Han har fortalt at hets, rasisme og trusler flere ganger har fått ham til å vurdere å forlate politikken. Dermed handler kommentarfeltene også om hvem som orker å bli værende i det offentlige ordskiftet. Den personlige kostnaden kan påvirke hvilke stemmer velgerne får høre.
Sju profiler spilte et kor av velgere
Samtidig kan digitale kommentarfelt gi et misvisende bilde av hvor mange som står bak et budskap. Under valgkampen i 2025 fant Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, sju norskspråklige TikTok-profiler som arbeidet koordinert. Rundt 2.500 kommentarer dukket opp under 128 videoer. På det raskeste kom én kommentar i sekundet. Under én TV 2-video sto nettverket for 279 av 1.982 kommentarer.
Profilene spilte begeistrede tilhengere av Arbeiderpartiet, SV og Rødt. De hevdet sarkastisk at Norge trengte mer innvandring, fremmed kultur og sharialov. FFI vurderte budskapene som forsøk på å framstille partiene som ekstreme i innvandrings- og islamspørsmål. Den tilsynelatende støtten bar angrepet.
Rundt kommentarene bygget kontoene en hverdagslig fasade gjennom tusenvis av republiserte videoer fra medier, politikere og influensere. Følgermønstrene tydet på kjøpte følgere; bare rundt 2,8 prosent av følgerprofilene var registrert i Norge. Forskerne påviste koordineringen, mens operatørens identitet forble uavklart. Også en norsk aktør var en mulig forklaring.
Pengene kjøpte plass i strømmen
I en annen del av valgkampen hadde påvirkningen en konkret prislapp. Virale Videoer brukte ifølge kartleggingene nær 400.000 kroner på å fremme innhold på Metas plattformer. Videoene var hovedsakelig fordelaktige for Høyre og Fremskrittspartiet, og negative til Arbeiderpartiet og Støre. Ett «Juge-Jonas»-klipp passerte 550.000 visninger.
Da Dagens Næringsliv forsøkte å identifisere betaleren, endte sporet ved aliaset Occultus Spiritus, en ProtonMail-adresse og et telefonnummer til en person som var ukjent med kampanjen. Pengene hadde gitt budskapet omfattende synlighet. Offentlighetens mulighet til å undersøke interessene bak stoppet ved et dekknavn.
Også i partifinansieringen fantes store forskjeller i innsyn. Fremskrittspartiet mottok ti millioner kroner fra Aksjon for Borgerlig Valgseier, som opplyste at giverne bak ønsket anonymitet. Bidraget kom før lovendringen som skjerpet innsynet i bakenforliggende givere. LO vedtok på sin side åpent 20 millioner kroner til Arbeiderpartiet, med offentliggjorte beløp og mottakere.
Partigavene, Virale Videoer og TikTok-nettverket utgjør separate spor i dokumentasjonen. Forbindelsen mellom kjente givere og de anonyme kontoene står som et åpent spørsmål. Materialet viser likevel hvor forskjellig velgernes mulighet er til å granske politisk påvirkning: Noen bidrag kan følges til en offentlig beslutning, andre forsvinner bak et mellomledd eller alias.
Fra skjult avsender til ungt publikum
Hos unge velgere møter disse budskapene en mediehverdag der politikken ofte kommer av seg selv. I Medietilsynetsundersøkelse blant 520 unge mellom 17 og 21 år svarte 75 prosent at sosiale medier vanligvis var stedet de fikk nyheter og samfunnsinformasjon. Nesten halvparten fikk politiker- eller partiinnhold i strømmen uten å følge avsenderen.
En mindre bruksstudie blant ungdom mellom 13 og 16 år viste at de fleste TikTok-brukerne i utvalget så 200–400 videoer på aktive dager. Mellom venner, humor og underholdning kommer politiske klipp med et ferdig budskap. Medietilsynet beskriver hvordan enkelte unge bruker synlighet og følgertall som tegn på troverdighet. Kjøpte følgere og koordinerte kommentarer kan dermed gi en profil autoritet som bygger på et konstruert publikum.
Når ungdommen åpner kommentarfeltet, kan den samme påstanden allerede stå der mange ganger, omgitt av tilsynelatende enighet. Slik kan noen få operatører påvirke inntrykket av hva andre mener, før den unge velgeren selv tar ordet. Da flyttes makt til dem som kontrollerer synligheten: De kan forme rammene for samtalen, mens velgeren fortsatt forsøker å finne ut hvem som snakker.
Discussion about this post