Hæren satser på roboter – men først må de lære seg norsk skog

Det ser enkelt ut når et menneske gjør det. En stein ligger foran bilen. Sjåføren svinger litt til venstre. Noen meter senere kommer en busk som bilen fint kan presse seg gjennom. Så blir skogen tettere, bakken våtere og åpningen mellom trærne smalere.

For en robot er dette en strøm av problemer som må løses.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har i flere år forsøkt å lære ubemannede kjøretøy å finne fram på egen hånd utenfor vei. Nå får forskningen større betydning. Hæren har lagt fram sitt nye konsept for ubemannede systemer og vil gjøre droner og andre ubemannede plattformer til en integrert del av norske landstyrker.

Erfaringene fra Ukraina ligger i bakgrunnen. Droner har på få år endret hvordan soldater observerer, angriper og beveger seg på slagmarken. Den samme utviklingen er på vei ned på bakken.

Der er oppgaven betydelig vanskeligere.

En estisk robot med norsk hjerne

En av maskinene FFI arbeider med er Milrem THeMIS, et beltegående ubemannet kjøretøy utviklet i Estland. Forskerne har utstyrt kjøretøyet med kameraer, lidar, navigasjonssystemer og programvare som skal gjøre det i stand til å oppfatte terrenget og velge hvor det skal kjøre.

Det er forskjellen mellom fjernstyring og autonomi.

Et fjernstyrt kjøretøy har fortsatt et menneske som tar avgjørelsene. Operatøren ser bilder fra kameraene og bestemmer hvor maskinen skal kjøre. Et autonomt kjøretøy må gjøre langt mer av jobben selv.

Og norsk skog er et brutalt klasserom.

FFIs forskere beskriver i en omfattende rapport fra juni hvordan systemet er testet i forskjellig terreng. På åpne og relativt enkle strekninger fungerer teknologien godt. Problemene vokser når vegetasjonen blir tettere og passasjene smalere.

Det handler om noe mennesker er usedvanlig gode til: å forstå hva vi ser.

Et menneske trenger ingen avansert beregning for å forstå at høyt gress sannsynligvis kan kjøres gjennom, mens en stor stein bør unngås. Vi vurderer samtidig bakken, bredden på kjøretøyet, avstanden mellom trærne og hvor vi kan komme videre.

Roboten må gjøre disse vurderingene gjennom sensorer, datamodeller og programvare.

Åtte kjøretøy mot en tenkt fiende

Tidligere i år tok Norge og Sverige teknologien et skritt videre. I den hittil største norske testen av denne typen ble åtte ubemannede militære kjøretøy fjernstyrt samtidig.

Hærens Combat Lab, den svenske Armén, FFI og svenske FOI deltok. Personell fra Finland, Danmark, Belgia og Nederland fulgte også forsøket.

Scenarioet var militært: Kjøretøyene skulle ta seg gjennom en simulert fiendtlig linje mens droner overvåket området. Til slutt skulle en svensk fjernstyrt lastebil komme seg gjennom.

Her var kjøretøyene fremdeles styrt av mennesker. Forsøket viste samtidig et annet problem som kommer når robotene blir mange.

Noen må holde oversikten.

Operatørene skal følge kjøretøyene, ta imot informasjon fra droner og sensorer, forstå hva som skjer på bakken og samtidig lede operasjonen. Jo flere ubemannede systemer som settes inn, desto større blir informasjonsmengden.

Kim Mathiassen, forskningsleder for manøver og robotikk ved FFI, beskrev derfor hensikten med forsøket som å presse teknologien fram til svakhetene dukket opp. Poenget var å finne feilene og lære av dem.

Det er en viktig forskjell. Forsøket viser hvor utviklingen går, men også hvor langt det er igjen.

Krigen gjør utviklingen mer alvorlig

Det som for få år siden kunne ligne et forskningsprosjekt om framtidens forsvar, er blitt langt mer konkret etter den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina.

Ubemannede systemer brukes allerede til rekognosering, transport, minelegging og angrep. På bakken er gevinsten åpenbar: Et kjøretøy uten soldater kan sendes inn der risikoen for miner, artilleri og droner er størst.

Men militær teknologi må også fungere når motstanderen forsøker å ødelegge den.

Kommunikasjon kan forstyrres. GPS kan jammes. Radiosamband kan brytes. Et kjøretøy som er avhengig av kontinuerlig kontakt med en operatør, blir derfor sårbart akkurat når det nærmer seg fienden.

Autonomi kan redusere denne avhengigheten. Da må maskinen kunne fortsette å navigere og løse deler av oppdraget selv om kontakten blir dårligere.

Dermed blir evnen til å forstå terrenget mer enn et interessant robotproblem. Den kan avgjøre om kjøretøyet faktisk kan brukes i krig.

Norden har et eget problem

Her har Norge, Sverige og Finland mye til felles.

Store skogområder, myr, snø, mørke, kulde og lange avstander stiller andre krav enn en tørr testbane eller en åpen vei. Teknologi utviklet for andre deler av verden kan derfor møte problemer når den kommer nordover.

Det forklarer også hvorfor de nordiske landene samarbeider stadig tettere om utviklingen.

FFI har arbeidet med ubemannede bakkekjøretøy i mange år gjennom blant annet LandX, der forskere, soldater og industri tester teknologi under mer realistiske forhold. I februar ble også bevæpnede ubemannede kampkjøretøy testet i Regionfelt Østlandet sammen med deltakere fra flere europeiske land.

Nå beveger utviklingen seg fra forskningsprosjekter mot noe Hæren faktisk ønsker å ta i bruk.

Fra eksperiment til norsk hær

I september presenterte Hæren retningen for satsingen på ubemannede systemer. Forsvarsmateriell, FFI og industrien skal arbeide sammen om å finne teknologi som kan prøves ut raskt.

De første nye utlysningene mot industrien er planlagt mot slutten av 2026. Testing og eksperimentering med utvalgte løsninger skal etter planen starte i første eller andre kvartal 2027.

Dermed er spørsmålet ikke lenger bare om den norske hæren skal bruke roboter.

Spørsmålet er hvilke oppgaver de kan løse, hvor selvstendige de kan bli – og hvor mye ansvar soldatene kan overlate til maskinene.

For før en robot kan sendes først gjennom et område der soldater risikerer livet, må den mestre noe langt mer hverdagslig.

Den må lære seg å komme gjennom skogen.

Kilder: Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Development of off-road autonomy for unmanned ground vehicles (2026), FFIs materiale om det norsk-svenske UGV-eksperimentet og LandX, samt Hærens og Forsvarets informasjon om konseptet for ubemannede systemer og Droneprogram Land.