Sylvi Listhaugs Fremskrittsparti får støtte fra mer enn hver tredje velger i målingen Respons Analyse har gjennomført for Aftenposten og VG, publisert 13. oktober. Oppslutningen har økt med 3,5 prosentpoeng siden september. Høyre får 14,4 prosent, under halvparten av FrPs resultat.
Blant dem som stemte Høyre ved forrige stortingsvalg, ville 28,9 prosent nå valgt FrP. Målingens mandatberegning gir de to partiene flertall med 87 representanter, fordelt på 64 fra FrP og 23 fra Høyre. Listhaug ville dermed hatt en langt sterkere hånd i forhandlinger om en borgerlig regjering.
Misnøye gir gode vekstvilkår for et parti som lover billigere mat, drivstoff og strøm. For familier som må snu på kronene, er budskapet lett å forstå. I svarene til Aftenposten framhever Listhaug mindre sløsing og at folk skal beholde mer av pengene sine. Kostnadene ved partiets prioriteringer kommer tydeligere fram på budsjettets tabellsider.
Fem år med svak kjøpekraft
Regjeringserfaringen med Høyre gir et konkret holdepunkt for å vurdere løftene. Ifølge Statistisk sentralbyrå økte medianinntekten etter skatt for par med små barn med bare 0,7 prosent fra 2014 til 2019, justert for prisstigning. Enslige forsørgere fikk en nedgang på 1,1 prosent gjennom de samme fem årene.
Samtidig steg barnehagens makspris fra 2 330 kroner måneden i 2013 til 3 135 kroner fra januar 2020. For familier som betalte makspris, utgjorde økningen 805 kroner per måned, eller 8 855 kroner ved elleve betalingsmåneder, i løpende kroner. Barnehageregningen tok dermed en større del av familiens penger.
Den lave momssatsen, som blant annet omfattet kollektivtransport og kino, ble økt fra 8 til 12 prosent gjennom regjeringsperioden. I budsjettet for 2020 støttet FrP dessuten innstrammingen i barnebrillestøtten som skulle spare staten 122 millioner kroner. Et barns behov for briller ble en post staten skulle bruke mindre penger på.
Ti kutt i partiets eget budsjett
FrPs alternative statsbudsjett for 2025 viser hvilke prioriteringer partiet gikk inn for før stortingsvalget. På kulturområdet foreslo partiet disse reduksjonene:
Musikerordningen i Nord-Norge: 26 390 000 kroner.
Nobels Fredssenter: 19 000 000 kroner.
Filmfondet: 120 000 000 kroner.
Litteraturhus, kompanier og kunstscener: 169 000 000 kroner.
Institusjoner for musikk og scenekunst: 500 000 000 kroner.
Nasjonale kulturbygg: 124 000 000 kroner.
Norsk kulturfond: 500 000 000 kroner.
Stipender til kunstnere: 180 000 000 kroner.
Fond for lyd og bilde: 10 000 000 kroner.
Kunst i offentlige rom: 8 000 000 kroner.
Dette er penger som inngår i finansieringen av kulturlivet. Redusert støtte må møtes med andre inntekter eller lavere utgifter. For publikum kan regningen komme som dyrere billetter eller færre forestillinger. En skattelettelse blir mindre verdt dersom familien samtidig må betale mer for tilbudene den bruker.
Med en oppslutning på 33,9 prosent nærmer Listhaug seg en posisjon der hun kan sette sitt preg på et nytt regjeringssamarbeid. Da fortjener velgerne konkrete svar om hvilke kutt hun vil ta med til forhandlingsbordet. Løftet om bedre råd må også tåle møtet med familiens utgifter.
Discussion about this post