Forsvarssjefene vil ruste Norden med våpen og sivil beredskap
Finlands forsvarssjef trekker frem ungdommens helse og bøndenes traktorer. Sverige knytter seg tettere til britene. Nordens forsvar trenger både militær slagkraft og et samfunn som fungerer.
Hvilken traktor bør Forsvaret rekvirere fra en gård hvis krigen kommer? Finlands forsvarssjef, general Janne Jaakkola, foretrekker en som er fem til ti år gammel. Nær fronten blir det vanskelig å få service på de nyeste, datastyrte maskinene.
Uttalelsen falt i et intervju med avisen Maaseudun Tulevaisuus, publisert 2. oktober. Jaakkola mener bøndenes maskiner, matproduksjonen og infrastrukturen på landsbygda er viktige for Finlands forsvarsevne.
Ungdommens helse er et beredskapsspørsmål
Jaakkola er særlig bekymret for unge med så store psykiske eller fysiske problemer at de faller utenfor verneplikten. Han kaller militærtjenesten samfunnets siste kontrollpunkt for helsen til en hel årgang etter skolen.
Samtidig understreker han hvor viktig det er å beherske soldathåndverket. Soldatene må kunne bevege seg i terrenget, skyte, kommunisere, gi førstehjelp og overleve. Droner får plass i opplæringen, men skal ikke fortrenge ferdigheter som å grave seg ned og kamuflere seg.
Jaakkola er åpen for kritikk av at utstyr mangler. Han ønsker også en debatt om hva hver enkelt ungdom bør bidra med for landets sikkerhet.
Sverige søker nærmere samarbeid med Storbritannia
I Sverige handlet forsvarssjefens siste budskap om hvem landet skal bygge forsvarsevnen sammen med. General Michael Claesson tok imot Storbritannias forsvarssjef, Sir Richard Knighton, på et besøk som Försvarsmakten omtalte 1. oktober.
De to snakket om cyberforsvar, totalforsvar og forsvarsindustri. Den britiske delegasjonen besøkte blant annet cyberforsvarsavdelingen i Linköping og møtte vernepliktige.
Claesson pekte på en felles forståelse av trusselbildet som grunnlaget for samarbeidet. Målet er å styrke Europas og NATOs nordlige flanke og sette svenske og britiske styrker bedre i stand til å operere sammen.
Teknologisamarbeidet skal dessuten knytte de militære behovene tettere til forsvarsindustrien og utviklingen av nye løsninger i de to landene.
Kristoffersen vil satse mer på ukrainske droner
Krigen i Ukraina driver mye av omstillingen i Norden. Den sto sentralt i en Status-video med Norges forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen, som Forsvaret publiserte 28. september.
– Ukraina trenger luftvern, og Ukraina trenger langtrekkende artilleri, sa han.
Kristoffersen ønsker også større investeringer i den ukrainske droneindustrien. Norge bidrar med opplæring, materiell og logistikk, og erfaringene fra krigen brukes til å utvikle det norske forsvaret.
Han beskrev støtten som en innsats med flere tidsperspektiver: å styrke Ukrainas kampkraft nå, å modernisere de ukrainske styrkene og å bygge landets forsvar videre.
Hyldgaard knytter Russland-trusselen til politiets beredskap
Danmarks forsvarssjef, general Michael Wiggers Hyldgaard, ga et tilsvarende bredt bilde av beredskapen i en uttalelse 24. september.
Han sa at Russlands trusler mot Danmark og landets allierte gradvis har tiltatt. Siden Danmark har styrker i Latvia, følger Forsvaret utviklingen i Baltikum spesielt nøye.
Hyldgaard la vekt på både rask oppbygging av kampkraft og øving sammen med politiet og Beredskabsstyrelsen. Samarbeidet skal gjøre Danmark bedre rustet mot hybride angrep.
Soldater og forsyninger må raskere over grensene
Uttalelsene bygger på et felles nordisk arbeid. På Akershus festning møttes forsvarssjefene 21. september, sammen med Islands representant, Jónas G. Allansson, generaldirektør for forsvarsdirektoratet i landets utenriksdepartement.
Et av de viktigste forbedringsområdene var raskere grensekryssing. Ulike regler og administrative prosesser kan forsinke transport av soldater og materiell mellom landene.
Forsvarssjefene løftet også frem helseberedskap, energi, transport og logistikk. Disse samfunnsfunksjonene må fungere bedre på tvers av grensene og knyttes tettere til NATOs planverk.
Discussion about this post