Mahmoud Farahmand, stortingsrepresentant for Høyre og fast spaltist i Nettavisen, mener regjeringen svikter i arbeidet med å bygge norsk forsvarsvilje. Som grunnlag bruker han en fersk InFact-måling der rundt fire av ti nordmenn svarer at de er villige til å gå til væpnet kamp dersom Norge blir invadert. Problemet oppstår når dette ene spørsmålet brukes som mål på hele befolkningens vilje til å forsvare landet.
Ett spørsmål gir ett svar
InFact spør om nordmenn personlig er villige til å gå til væpnet kamp. Det betyr i praksis å gripe til våpen, møte en fiende og akseptere risikoen for å drepe eller selv bli drept. Et slikt spørsmål måler en svært konkret og krevende form for forsvarsvilje.
Farahmand trekker resultatet videre og skriver at tallene sier noe om hvor forberedt folket føler seg på å delta i krig og hvor sterkt båndet er mellom innbyggerne og landet de skal forsvare. Da blir spranget mellom spørsmålet og konklusjonen stort. InFact har målt viljen til væpnet kamp, mens norsk totalforsvar omfatter langt mer enn soldater med våpen.
Sju av ti vil bidra
En landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Opinion for Folk og Forsvar i 2026 gir et langt bredere bilde. Der svarte 70 prosent at de selv ville være villige til å delta i forsvaret av Norge, sivilt eller militært, og utføre oppgaver de er i stand til dersom landet blir angrepet. Hele 85 prosent svarte at Norge bør forsvare seg militært ved et angrep.
Forskjellen mellom målingene forteller mye om betydningen av spørsmålsformuleringen. Fire av ti sier de er villige til å gå direkte inn i væpnet kamp, mens sju av ti sier de vil bidra til selve forsvaret av landet. Begge tallene kan være riktige samtidig, fordi de måler forskjellige deler av forsvarsviljen.
Seks av ti aksepterer personlig risiko
En Kantar Media-undersøkelse publisert av Forsvarets forum tidligere i år stilte spørsmålet enda skarpere. Respondentene fikk spørsmål om de, med fare for eget liv, var beredt til å delta i totalforsvaret sivilt eller militært. 59 prosent svarte ja, enten absolutt eller sannsynligvis.
Dette er et særlig viktig tall når Farahmand bruker 40 prosent til å advare om norsk forsvarsvilje. Nesten seks av ti sier altså at de er villige til å bidra selv når spørsmålet uttrykkelig slår fast at innsatsen kan sette deres eget liv i fare. Bildet av et folk med svak tilknytning til landets forsvar blir dermed vanskelig å hente ut av det samlede tallmaterialet.
Norge forsvares av langt flere enn soldatene
Et moderne samfunn forsvares også gjennom sykehus, ambulansetjeneste, politi, kraftforsyning, telekommunikasjon, transport, matforsyning, kommuner, industri og frivillige organisasjoner. Totalforsvaret bygger nettopp på at militære og sivile ressurser arbeider sammen når landet rammes av krise eller krig. En elektriker som holder strømnettet i drift, en sykepleier som behandler sårede og en sjåfør som transporterer forsyninger kan være like avgjørende som soldaten ved fronten.
Farahmand bruker også Ukraina som eksempel på hva forsvarsvilje betyr i praksis. Ukrainas erfaring viser samtidig nettopp bredden i et samfunn som mobiliseres til forsvar: soldater kjemper ved fronten, mens sivile holder sykehus, jernbane, energi, kommunikasjon, industri og lokalsamfunn i gang. Forsvarsvilje handler derfor om langt mer enn svaret på spørsmålet om personlig væpnet kamp.
Målingen sier lite om Støre
Farahmands politiske konklusjon kommer allerede i overskriften: «Regjeringen svikter.» InFact-målingen inneholder samtidig spørsmål om befolkningens egen vilje til væpnet kamp, mens årsakene til svarene, vurderingen av regjeringens arbeid og effekten av norsk beredskapspolitikk ligger utenfor selve målingen. Koblingen mellom 40 prosent og regjeringen til Jonas Gahr Støre er dermed Farahmands politiske argumentasjon.
Tallene gir grunn til en viktig diskusjon om hvordan Norge bygger kunnskap, beredskap og forsvarsvilje i befolkningen. Det samlede bildet fra målingene i 2026 viser samtidig et Norge der et stort flertall støtter militært forsvar av landet, sju av ti vil bidra selv, og nær seks av ti er villige til å gjøre det med fare for eget liv.
Det er også norsk forsvarsvilje.
Her er Nettavisens artikkel: https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/svak-forsvarsvilje-i-norge-her-svikter-regjeringen/o/80-95-157794
Discussion about this post