Europa organiserer seg på nytt. Norge står utenfor

Onsdag 16. september åpnet Ursula von der Leyen for en ny tilknytning til Canada og et europeisk sikkerhetsråd. I Danmark diskuteres allerede hva dette kan bety. For Norge treffer utviklingen et gammelt problem: Vi er tett knyttet til Europa, men sitter ikke alltid der politikken utformes.

Canadas statsminister Mark Carney satt i Europaparlamentet i Strasbourg da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen lanserte ideen om å gjøre Canada til EUs første «assosierte medlem».

Det finnes ingen slik medlemsform i dag. Det er foreløpig en politisk idé.

Bakgrunnen er mer konkret. Rundt 72 prosent av Canadas vareeksport går til USA. President Donald Trumps handelspolitikk har gjort denne avhengigheten mer risikabel, og Carney vil doble handelen med andre markeder i løpet av det neste tiåret.

Samtidig trenger Europa tryggere tilgang til råvarer fra politisk stabile land. Canada har dem og har allerede rykket nærmere EU gjennom frihandel og forsvarssamarbeid.

Det som skjer mellom Canada og EU er derfor del av en større endring.

Danmark ser muligheten

Von der Leyen lanserte samme dag et europeisk sikkerhetsråd. Her åpnet hun for deltakelse fra land utenfor EU og nevnte blant andre Norge.

Forslaget har straks fått politisk oppmerksomhet i Danmark.

Hans Redder, politisk redaktør i danske TV 2, skriver at ideen vil bli møtt med begeistring i den danske regjeringen. Han trekker fram Riksfellesskapet med Grønland og Færøyene, som har kjent presset fra Trump-administrasjonen særlig sterkt, og mener utviklingen har skapt grunnleggende tvil om hvor robust det transatlantiske forholdet er.

Redder peker også på Mette Frederiksen som en mulig framtidig leder for et slikt sikkerhetsråd dersom det blir opprettet.

Det er selvfølgelig politisk analyse, ikke et dansk regjeringsvedtak. Men reaksjonen viser hvor raskt diskusjonen har flyttet seg. I København handler den allerede om hvilken rolle Danmark kan få dersom Europas sikkerhet organiseres på en ny måte.

Støre fikk middagen

For Norge kom et annet signal bare to dager tidligere.

EU holdt mandag 14. september et arktisk toppmøte i Rovaniemi i Finland. Her ble Europas sikkerhet i nord behandlet langt bredere enn spørsmålet om soldater og våpen. Tilgangen til ressursene og forbindelsene Europa er avhengig av, var en del av samme sikkerhetsbilde.

Norge deltok ikke på møtet. Jonas Gahr Støre var invitert til arbeidsmiddagen med lederne kvelden før.

Det er vanskelig å være tilfreds med en slik plassering av Norge.

Ofotbanen viser hvorfor. Den ble bygget for å frakte svensk jernmalm til Narvik. Etter at Sverige og Finland gikk inn i NATO, har forbindelsen fått økt betydning for transport av militært materiell mellom Atlanterhavskysten og våre nordiske naboer.

Når Europa legger planer for nordområdene, berører de derfor norsk territorium og norske interesser svært raskt.

EØS dekker ikke det nye Europa

EØS-avtalen ble laget for det indre markedet. Den gir norske bedrifter en plass i Europas økonomi, men Norge er ikke medlem av EUs politiske organer.

Det merkes sterkere nå.

Krigen i Ukraina og usikkerheten rundt USA har forandret europeisk politikk. En økonomisk avhengighet som tidligere først og fremst ble vurdert ut fra pris og handel, kan nå bli betraktet som en sikkerhetsrisiko.

Dermed vokser det fram et politisk område mellom EU og NATO som den norske europadebatten i liten grad har tatt inn over seg.

NATO står for det kollektive forsvaret. EØS knytter Norge til markedet. Men stadig flere beslutninger passer ikke rent inn i noen av disse boksene.

Von der Leyens sikkerhetsråd kan bli et forsøk på å fylle dette tomrommet. At hun selv nevner Norge, gjør forslaget særlig interessant for Støre-regjeringen.

Danmark diskuterer allerede hvilken plass landet kan få i Europas nye sikkerhetspolitiske samarbeid. Norge bør sørge for å være med der dette samarbeidet faktisk utformes.