EU samles om Ukraina – og slåss om Europas forsvarsregning

Stats- og regjeringssjefene i EUs 27 medlemsland åpnet torsdag 15. oktober et todagers toppmøte i Brussel. De skal avklare hvordan Europa skal støtte Ukraina, styrke eget forsvar og beskytte økonomien gjennom en krevende vinter. Samtidig kjemper landene om pengene som skal gjøre ambisjonene mulige.

Amerikansk press utfordrer den vestlige alliansen

Ved ankomst beskrev Danmarks statsminister Mette Frederiksen en vestlig allianse i en svakere stilling enn bare noen dager tidligere. Bakgrunnen er USAs avtale om russisk diesel, presset mot ukrainske angrep på russiske raffinerier og meldingene om begrenset tilgang til amerikansk etterretning og satellittkommunikasjon. For europeerne reiser dette spørsmål om hvor pålitelig den amerikanske støtten vil være når behovet er størst.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, som skal delta i toppmøtet fredag, hevder at amerikanske myndigheter har brukt etterretningsstøtten til å presse fram stans i angrepene på russisk energiinfrastruktur. Han knytter også problemene med satellittjenesten Starlink til politiske beslutninger. Årsaksforklaringen er Zelenskyjs framstilling, mens konsekvensen han beskriver, er konkret: svekket varsling og vanskeligere kommunikasjon for styrkene som forsvarer landet.

Europa vil beholde kontrollen over russiske penger

EUs utenrikssjef Kaja Kallas forsvarer Ukrainas rett til å ramme russiske raffinerier som del av landets selvforsvar. Hun framhever at oljeinntektene bidrar til å finansiere Russlands krig, og vil øke presset mot Moskva. Europas støtte til Kyiv skal samtidig hindre at Russland får gjennomslag ved å forhandle direkte med Washington over hodet på ukrainerne.

Striden gjelder også kontrollen over russiske statlige midler som er frosset i Europa. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz fastholder at europeerne selv bestemmer over disse pengene. Finlands statsminister Petteri Orpoavviser amerikanske forslag om frigivelse og vil videreføre arbeidet med å finne måter å bruke midlene til støtte for Ukraina. Spørsmålet berører både Ukrainas finansiering og Europas innflytelse over et framtidig oppgjør.

Russiske angrep gjør beredskapen til en felles oppgave

For rådspresident António Costa, som leder toppmøtet, inngår Ukrainas forsvar i en større sikkerhetsutfordring. Han har satt russiske hybridangrep og europeisk forsvarsberedskap på dagsordenen. Slike angrep kan ramme sivile systemer og skape uro langt fra fronten. Beskyttelse av kritisk infrastruktur og bedre militær kapasitet blir dermed deler av samme beredskapsarbeid.

Forsvarsløftet møter kampen om pengene

Denne ambisjonen møter en hard konflikt om EUs langtidsbudsjett for 2028–2034. Merz, Sveriges statsminister Ulf Kristersson og flere andre ledere krever en vesentlig lavere ramme. De vil prioritere sikkerhet og konkurransekraft gjennom omlegging av pengebruken. Spanias statsminister Pedro Sánchez mener forslaget gir for lite til oppgavene Europa har påtatt seg, mens Italias statsminister Giorgia Meloni samler land som vil beskytte landbruk og regional utvikling.

Europaparlamentets president Roberta Metsola advarte etter torsdagens åpningssesjon om følgene for sikkerheten. Hun kritiserte foreslåtte kutt i sivil beredskap, forskning, strategisk infrastruktur og forsvar. Parlamentet, som representerer EUs velgere, må godkjenne budsjettet. Metsola krever nye europeiske inntekter for å finansiere oppgavene medlemslandene allerede har samlet seg om.

Strøm, drivstoff og jernbane skal holde forsvaret i gang

Energiprisene forsterker presset på både forsvarsøkonomien og husholdningene. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen vil kombinere målrettet krisehjelp med bedre strømnett, mer europeisk kraftproduksjon og felles energiinnkjøp. Hun har også varslet en strategisk dialog om raffinerier der forsvarets drivstoffbehov inngår. Energiberedskap handler dermed også om evnen til å holde militære operasjoner i gang.

For landene langs EUs østlige grense får budsjettstriden en særlig praktisk betydning. Latvias statsminister Andris Kulbergs krever ekstra finansiering til østflanken og jernbaneforbindelsen Rail Baltica. Litauens president Gitanas Nausėda støtter deler av budsjettkompromisset, men reagerer på kuttene i militær mobilitet. Pengene skal bidra til forbindelsene som gjør det mulig å flytte soldater og materiell raskere dit Europas forsvar trenger dem.