EU samler mer av Europas forsvar: Norge får bredere tilgang, men også sterkere bindinger

For Norge, som deltar gjennom EØS-avtalen, gir det flere muligheter, men også nye forpliktelser og økt avhengighet av beslutninger som tas i EU.

Ministrene fordelte 6,6 milliarder euro i militær støtte til Ukraina og forlenget treningen av ukrainske soldater med to år. Det europeiske forsvarsbyrået fikk dessuten en større rolle i utvikling og innkjøp av militært materiell, og fem nye europeiske forsvarsprosjekter ble godkjent. Ukrainas forsvarsminister Evgeniy Khmara orienterte møtet om situasjonen ved fronten, og EUs estiske utenriks- og sikkerhetspolitiske sjef Kaja Kallas gjorde rede for vedtakene etterpå. Ministrene diskuterte også Russlands skyggeflåte og hybride trusler.

Vedtakene flytter mer av europeisk forsvar inn i felles strukturer. Norge får dermed tilgang til større markeder og bedre produksjonskapasitet, men norsk forsvarsplanlegging knyttes samtidig tettere til prioriteringer som utformes i EU. Nå starter gjennomføringen: treningsoppdraget går inn i en ny toårsperiode, og Norges bidrag til EUs forsvarsindustriprogram gjelder fram til 2028.

Ukraina får 6,6 milliarder euro

Ifølge EUs estiske utenriks- og sikkerhetspolitiske sjef Kaja Kallas er medlemslandene enige om hvordan pengene fra European Peace Facility, EUs ordning for militær støtte, skal brukes. Én milliard euro går til felles anskaffelser. Resten dekker våpen som medlemsland allerede har levert, og videre trening av ukrainske styrker.

Kaja Kallas mad by AI

Ukrainas forsvarsminister Evgeniy Khmara pekte på luftvern som et av de viktigste behovene. EU jobber allerede med anskaffelsesplaner på 28,3 milliarder euro gjennom Ukraina-lånet, blant annet framtidige kjøp av Patriot-missiler. Med de nye vedtakene blir felles europeiske innkjøp en enda større del av støtten.

Treningsoppdraget forlenges med to år

EUs militære treningsoppdrag for Ukraina (EUMAM Ukraine) forlenges med to år og får en koordineringscelle i Kyiv. Cellen skal hente erfaringer fra krigen direkte inn i europeisk trening og utdanning, blant annet om droner, elektronisk krigføring, luftvern og moderne stridsledelse.

Norge deltar allerede i oppdraget. Forlengelsen gir norske myndigheter et konkret valg om hvor mye personell og hvilke bidrag de vil stille de neste to årene.

Forsvarsbyrået får makt over innkjøp

Det europeiske forsvarsbyrået (EDA) fikk større ansvar for forskning, teknologi, innovasjon og kapasitetsutvikling. Viktigst er et nytt senter for felles anskaffelser, som skal kunne kjøpe tjenester og ferdig materiell på vegne av flere land.

For Norge kan det gi tilgang til større produksjonsserier og bedre forsyningssikkerhet. Når flere land bestiller de samme missilene, reservedelene og ammunisjonstypene samtidig, får de større tyngde overfor industrien, og produsentene får bedre grunnlag for langsiktig produksjon.

Baksiden er sterkere bindinger. Norske anskaffelser vil i større grad måtte følge europeiske standarder, felles tidsplaner og prioriteringer fra organer der EU-landene bestemmer retningen.

Fem prosjekter som treffer norske interesser

EU godkjente de fem første europeiske forsvarsprosjektene av felles interesse. De gjelder droner og antidroner, forsvar av hav og havbunn, romkapasiteter, integrert luft- og missilforsvar og beskyttelse av den østlige flanken.

Flere av dem passer godt med norske behov:

• Havbunnsforsvar berører olje- og gassanlegg, kraftkabler og kommunikasjonslinjer.

• Romprosjektet ligger nær norsk satellittvirksomhet og overvåkingen av nordområdene.

• Luft- og missilforsvar treffer både norske sikkerhetsbehov og norsk forsvarsindustris kompetanse.

Prosjektene kan finansieres gjennom European Defence Industry Programme (EDIP), EUs program for forsvarsindustrien. Norge deltar via EØS-avtalen, så norske selskaper kan gå inn i prosjektene sammen med europeiske partnere.

Tilgangen har en pris

Norske myndigheter anslår bidraget til EDIP til rundt 328 millioner kroner fram til 2028. Pengene tas fra den militære delen av Nansen-programmet for Ukraina, slik at norske forsvarsmidler kobles direkte til oppbyggingen av europeisk forsvarsindustri.

Til gjengjeld får norske bedrifter tilgang til større finansieringsordninger, produksjonskjeder og markeder. For en industri med sterke miljøer innen missiler, luftvern, maritime systemer, sensorer og romteknologi kan det gi både kontrakter og teknologisk samarbeid.

Ordningen har også en side som går utover industrien. Norske myndigheter har selv slått fast at programmet innebærer elementer av myndighetsoverføring, blant annet knyttet til kontroll, tilsyn og reaksjoner overfor virksomheter. Norge beholder viktige sikkerhetsmekanismer, men deltakelsen krever juridisk og politisk oppfølging hjemme.

Innflytelsen avgjøres før avstemningen

Norge er eneste land utenfor EU som deltar i EUs råd for forsyningssikkerhet i forsvarsindustrien. Der får norske myndigheter tilgang til diskusjonene og kan påvirke arbeidet, men det er medlemslandene som stemmer når formelle vedtak fattes.

Utfordringen ligger likevel tidligere i prosessen: valg av teknologi, standarder, prosjekter og finansiering avgjøres ofte lenge før saken kommer til avstemning. Regjeringen har selv pekt på behovet for bedre norsk tilgang til styrende organer i forsvarsbyrået.

Skyggeflåten og hybride trusler

Ministrene diskuterte også Russlands skyggeflåte og hybride operasjoner mot europeiske land. EUs estiske utenriks- og sikkerhetspolitiske sjef Kaja Kallas opplyste at EUs marineoperasjon IRINI har gjennomført seks bordinger av mistenkte fartøy de siste månedene, og at EU ønsker tettere koordinering mellom europeiske og nasjonale myndigheter.

Det angår Norge direkte, både sjøtransporten, energiinstallasjonene og den kritiske infrastrukturen i nord. Overgangen fra økonomiske sanksjoner til operativ kontroll til sjøs gjør spørsmålet mer aktuelt for norske havområder.

Ministrene drøftet også en ny europeisk sikkerhetsmekanisme mot sabotasje, cyberangrep, luftromshendelser og andre hybride operasjoner. Arbeidet fortsetter, og det kan få betydning for hvordan Norge kobles til europeiske reaksjoner på hendelser under terskelen for kollektivt forsvar.

Nå begynner gjennomføringen

Nå går vedtakene over i praktisk arbeid: Ukraina-midlene skal fordeles, treningsoppdraget går inn i en ny toårsperiode, forsvarsbyrået bygger opp innkjøpssenteret sitt, og de fem prosjektene skal utvikles og finansieres.

For Norge ligger mulighetene i sterkere forsyningssikkerhet, større produksjonsserier og prosjekter som passer norske behov. Prisen er økonomiske forpliktelser, juridiske bindinger og større avhengighet av EUs prioriteringer. Skal Norge hente ut fordelene av et stadig mer praktisk og forpliktende europeisk forsvarssamarbeid, må landet være med tidlig, mens prosjektene fortsatt tar form.